Liker du at folk gir uttrykk for glede?

Jeg liker gladmeldinger jeg. Og hvis venner poster glade innlegg om noe de har klart på FB så tenker jeg "fint for deg" og skriver det gjerne også. jeg får mark av folk som på død og liv skal være så himla kritiske til FB og gi uttrykk for at de synes det blir falsk og kunstig og skrytete når folk er glade på Fb fordi det ikke gir hele sannheten. Jeg poster gjerne bilde av pøbelprinsessen når hun spiller fløyte på kulturskolekonsert, og konsekvent ikke når hun slår krøll på seg en travel morgen. det betyr ikke at jeg ikke innser livets realiteter, ei heller at jeg prøver å gi inntrykk av det.

pøbelsara skrev:

Jeg liker gladmeldinger jeg. Og hvis venner poster glade innlegg om noe de har klart på FB så tenker jeg "fint for deg" og skriver det gjerne også. jeg får mark av folk som på død og liv skal være så himla kritiske til FB og gi uttrykk for at de synes det blir falsk og kunstig og skrytete når folk er glade på Fb fordi det ikke gir hele sannheten. Jeg poster gjerne bilde av pøbelprinsessen når hun spiller fløyte på kulturskolekonsert, og konsekvent ikke når hun slår krøll på seg en travel morgen. det betyr ikke at jeg ikke innser livets realiteter, ei heller at jeg prøver å gi inntrykk av det.

Enig. Jeg poster ikke så mye bilder, men heller av pode som spiller fotball en pode som spiller PS, liksom. Nå kommer jeg sjelden på å ta bilder av ungene når de spiller PS, så det kan også ha noe med det å gjøre. Når jeg tenker meg om, himler jeg mest over banale, kopierte statuser og folk lenker til teite Frp forslag og trykker liker. En annen FB-gruppe jeg har begynt å irriterer meg over er de som har profil, aldri bidrar med noe (verken positivt eller negativt), men benytter enhver anledning til å uttale seg om hvor teite folk som bruker FB mye er, hvilke dumme ting den og den har skrevet og gjort (noe som etter mitt skjønn må tyde på at de henger der ganske mye selv) og at de ikke skjønner poenget med hele FB.

pøbelsara skrev:

Jeg liker gladmeldinger jeg. Og hvis venner poster glade innlegg om noe de har klart på FB så tenker jeg "fint for deg" og skriver det gjerne også. jeg får mark av folk som på død og liv skal være så himla kritiske til FB og gi uttrykk for at de synes det blir falsk og kunstig og skrytete når folk er glade på Fb fordi det ikke gir hele sannheten. Jeg poster gjerne bilde av pøbelprinsessen når hun spiller fløyte på kulturskolekonsert, og konsekvent ikke når hun slår krøll på seg en travel morgen. det betyr ikke at jeg ikke innser livets realiteter, ei heller at jeg prøver å gi inntrykk av det.

Her uttrykker du på en nøyaktig måte det jeg ønsker å gi uttrykk for med denne tråden pøbelsara.

Er forøvrig også enig med rine hva angår lett irritasjon over overnevnte gruppe. Å selv ha profil på et sosialt nettverk for å å kritisere de som er aktive der er da fryktelig selvmotsigende?

Jeg opplever også avsindig mange intetsigende statusoppdateringer som spam, og jeg har skjult enklete slike venner. Men generelt er jeg jo veldig glad for de som er aktive - det må jo sies å være hovedpoenget med hele greia.

Jeg har en bekjent som etter år med himling over alle dustene på FB plutselig registrerte seg en dag. Han startet med å proklamere på veggen sin (som svar på alle velkomsthilsener) at han mest sannsynlig ikke kom til å bruke FB i det hele tatt.

Jeg har en FB venn som konsekvent bare kopierer slike "i dag er den internasjonale datter-dagen ..." eller skriver at hun/mannen/barnet er sykt og hun har jeg vurdert å ignorere - men nå er PC'en hennes ødelagt så det er stille fra den kanten.

Men stor sett liker jeg FB godt. Jeg synes for eksempel det er så stas å ha bursdag på FB. da husker jo en haug av gamle og nyere kjjente på dagen min, og jeg får masse hyggelige hilsener. Og det er stas!

Ja, bursdager på FB er toppen. Før kunne man jo riskere å gå en hel dag på jobb uten at noen husket på at man hadde bursdag (det er jo ikke helt akseptert å minne folk på sånt selv) men på FB er det alltid mange som-med litt hjelp- husker på en.

Jeg svarer uten å ha lest tråden.

Ja, jeg elsker når folk utrykker genuin glede over noe, om det måtte være en stor eller liten filleting. Men det jeg ikke liker er den falskheten som jeg synes FB er et prakteksempel på, og som sosiale medier fyrer oppunder kanskje?
Jeg kjenner mange folk jeg vet sliter i livet, om det så er på jobben eller i forhold / familielivet. Men på FB må de på død og liv fremstå som superhappy og lykkelige. Jeg forstår ikke helt dette behovet for å opprettholde denne perfekte fasaden utad, som jo folk de kjenner vet er langt fra sannheten. Det må være utrolig slitsom og ikke så sunt i lengden heller.

Primrose skrev:

Selvfølgelig liker jeg at venner og bekjente har det bra. Samtidig har jeg blokkert oppdateringer fra de som kun poster hjerte-oppdateringer og da gjerne 10 ganger daglig. Ikke fordi jeg ikke liker eller tror at de har det bra, men det blir nesten spamming. Jeg foretrekker egentlig ironiske og kyniske hverdagslige oppdateringer hvor jeg kan humre gjenkjennende.

Jepp. Det er spammingen som er irriterende (og ofte formen de skrives på), ikke gledesutbruddene. Gledesutbrudd kan jeg komme med selv, over ting som er komplett uinteressant for andre. (Tenk å få drikke en hel kopp te før den blir kald, for eksempel! Det fortjener da et av de pokkers hjertene.) Men sånne "bebis <3 er fem måneder i dag <3<3<3 etterpå er dt besøk av værdens beste søster/venninne/tanta til Hepstars/fandens oldemor:)))))))) gleder meg!!!!!!" -statuser, de irriterer jeg meg over. Og jeg kan godt finne på å gjøre narr av dem i andre sammenhenger. So shoot me.

Mathilda - blir ikke nødvendig med noe skyting, tror jeg. :humring:

Min intensjon med denne tråden er langt i fra å framstå som en endimensjonal, skinnhelig, hæppri-schnæppi person. Hvem er det ikke som irriterer seg oer iriterende saker av og til?

For meg er det likevel et poeng å hovedsaklig se på det som ganske så fint at folk velger å spre glede og humor - enten det er på FB eller irl.

Lisa skrev:

Jeg svarer uten å ha lest tråden.

Ja, jeg elsker når folk utrykker genuin glede over noe, om det måtte være en stor eller liten filleting. Men det jeg ikke liker er den falskheten som jeg synes FB er et prakteksempel på, og som sosiale medier fyrer oppunder kanskje?
Jeg kjenner mange folk jeg vet sliter i livet, om det så er på jobben eller i forhold / familielivet. Men på FB må de på død og liv fremstå som superhappy og lykkelige. Jeg forstår ikke helt dette behovet for å opprettholde denne perfekte fasaden utad, som jo folk de kjenner vet er langt fra sannheten. Det må være utrolig slitsom og ikke så sunt i lengden heller.

Om du får tid, så kan du jo lese hele tråden - jeg lurer nemlig på hvordan man kan være så sikker på om et gledesuttrykk er genuint eller ikke?

Zoë skrev:

For meg er det likevel et poeng å hovedsaklig se på det som ganske så fint at folk velger å spre glede og humor - enten det er på FB eller irl.

Og det er vel alle enige i? Jeg kan godt finne på å sparke litt i retning hæppimøffinsstatuser, men det er jo ikke gledesuttrykkene jeg har problemer med i så fall.

Mathilda er ei annen, forresten. 🙂

Zoë skrev:

Om du får tid, så kan du jo lese hele tråden - jeg lurer nemlig på hvordan man kan være så sikker på om et gledesuttrykk er genuint eller ikke?

Ja, jeg skal prøve å få lest tråden. Men det jeg mener er f.eks om noen på en lørdagskveld betror seg og gråter over at forholdet ikke fungerer osv. og at de er lei og ønsker brudd men av diverse grunner ikke ser for seg dette osv. Hvis de da legger ut bilder på en søndag av en skitur i marka med kommentar type fantastisk skiføre / livet er herlige type status så er det bare trist. Bare fordi andre gjør det samme og er lykkelige betyr ikke at en må late som man er det selv. Denne type statuser blir bare tragiske.

Jeg har hørt at det er mulig å være så forbanna at man seriøst vurderer drap, eller i det minste skilsmisse, en kveld, for så å være totalt neste dag. Nå ville jeg neppe lagt ut drapstankene mine på FB, men for de som deler alt og er like utstabile i humøret som...eh, OK, jeg da, er det ikke umulig at man faktisk kan være både genuint lei seg og genuint hoppende glad i løpet av 12 timer.

Ja, det gjør jeg. Ekte glede.

rine skrev:

Jeg har hørt at det er mulig å være så forbanna at man seriøst vurderer drap, eller i det minste skilsmisse, en kveld, for så å være totalt neste dag. Nå ville jeg neppe lagt ut drapstankene mine på FB, men for de som deler alt og er like utstabile i humøret som...eh, OK, jeg da, er det ikke umulig at man faktisk kan være både genuint lei seg og genuint hoppende glad i løpet av 12 timer.

Nettopp!

Matilda skrev:

Og det er vel alle enige i?

Nei, alle er jo ikke enige i det - man kan bli irritert av mange grunner når folk er åpenlyst glade.

Jeg synes dette er en mer komplekst område enn det kan late til, og jeg reagerer ikke alltid selv som jeg tenker at jeg burde.

rine skrev:

Jeg har hørt at det er mulig å være så forbanna at man seriøst vurderer drap, eller i det minste skilsmisse, en kveld, for så å være totalt neste dag. Nå ville jeg neppe lagt ut drapstankene mine på FB, men for de som deler alt og er like utstabile i humøret som...eh, OK, jeg da, er det ikke umulig at man faktisk kan være både genuint lei seg og genuint hoppende glad i løpet av 12 timer.

Det er sant men det er ikke den type ulykkelighet jeg snakker om. Jeg mener den som er der hele tiden, den alvorlige. Den som gjør at folk medisineres og går til behandling. Alikevel ser det ut til at mange har et stort behov for å "late" som alt er bare fryd og gammen på FB, det er viktig å fremstå som suksessful og glad som alle andre. Og det er jo ikke uten grunn, for hvem vil vel være dårligere, tristere eller mindre suksessfull en "alle andre"?

I bunn og grunn tror jeg sosiale medier som FB bare er med på å forsterke hvor overfladisk og "falskt" mye er i dag, including imagined happiness. På FB står man jo frem som den man her, man kan gjerne dikte opp det perfekte liv man ønsker man har men folk ser jo gjennom dette, FB er jo real life. Jeg synes det bare blir trist når folk forsøker å danne et bilde av seg selv som mange vet ikke helt stemmer.

Jeg nekter å tro at noen har problemer med at andre er glade, det er vel heller måten det kommer til uttrykk på? For egen del ligger problemet helst i at det blir så endimensjonalt, på et vis. Ikke at noen er glade for å ha løpt ei mil eller bakt sånne kaker med for mye glasur eller at ungen blir eldre og hva det nå ikke er. Det er jo stas alt sammen.

Jeg blir ikke glad når ungene blir eldre. Kaker, der i mot, er til glede. De krangler ikke om badet.

Matilda skrev:

Jeg nekter å tro at noen har problemer med at andre er glade, det er vel heller måten det kommer til uttrykk på? For egen del ligger problemet helst i at det blir så endimensjonalt, på et vis. Ikke at noen er glade for å ha løpt ei mil eller bakt sånne kaker med for mye glasur eller at ungen blir eldre og hva det nå ikke er. Det er jo stas alt sammen.