Spinnoff: må ditt barn lese boka før dei får sjå filmen? Kvifor/kvifor ikkje?

Blå skrev:

Jeg oppfatter det vel egentlig hverken som press eller lokking, men som en "vanlig" måte å forholde seg til filmer og tv-serier som er basert på litteratur. Det er ikke det at jeg mener at film er et dårligere medium enn en bok. Men at dersom det er boken som er originalmaterialet så er det fornuftig å lese den først.

Dette gjelder de fleste mediar. Jeg er ikke fan av Buffy (vampyrjegeren) som tegneserie, og bøker som er laget basert på film? Neeeeeeei! Har aldri truffet på noen som er bra. Ser at Harry Potter filmene er mye nevnt i denne tråden og med god grunn, enkelte av filmene er så avkortet (og mangler så mye info) at jeg vet ikke om det hadde vært verd å se dem uten å ha lest boken?

Generelt sett vil jeg si at film, teater, konsert og opera er noe jeg ser remaking på. Tegneserier liker jeg ikke (alt jeg har lest har vært crap), bøker (alt har vært crap), film basert på dataspill (crap! NB! Har ikke set Tomb Raider, den må jeg se en eller annen gang), bøker basert på dataspill (crap).

Tjorven skrev:

Med Harry Potter har vi satt det som et krav at de skal lese boka først. Dette fordi filmene egentlig er hakket for skumle, og at det da er greit å kjenne historien og vite at det går relativt bra til slutt.

Jeg ville heller ikke la dem se Hobbiten før jeg hadde lest boka, men siden jeg syntes boka var så ekkel at jeg ikke ville fullføre, så får filmen vente litt. Snuppa tåler egentlig mer på film enn jeg gjør (jeg er ingen målestokk i så måte), så hun kunne sikkert egentlig ha sett filmene.

Samme her. Har krevd bok ferdiglest først, før HP-film, for at den ikke skulle bli like skremmende.

Jeg måtte også stoppe i Hobbit-boka før vi var ferdig, Gollum ble for skummel for jenta mi (tror kanskje mor ble litt for revet med og overdrev bruken av skummel, hvesende Gollum-stemme ). Men det er en stund siden, og nå sier hun at hun har lyst til at vi skal lese i den igjen. Det er i alle fall ikke snakk om å se noen film før hun har tort å høre boka.

Jeg har samme holdning som Toffskij og Blå. Gode, litterære klassikere vil jeg helst at de skal få i bokform først, fordi disse bøkene er rikere, og så godt skrevet at jeg vil at det er møtet de skal få med historien. Også vil jeg de skal lage sine egne bilder i hodet når vi leser bøkene, i stedet for å se for seg bildene fra filmen. Blant annet Narnia-bøkene leste vi før vi så filmene.

Men det gjelder absolutt ikke alle filmer/bøker. Det er ikke slik at de må ha lest alle Kaptein Sabeltann-historiene før de får se det på barne-tv liksom.

Vi har ingen fast regel på dette. Eldsdtedatteren så feks Hunger Games på film, og slukte i ettertid alle tre bøkene på kort tid. Fullstendig i en leseboble. Nå har hun sette film to, og kan nesten ikke vente til film nr. 3 kommer. Jeg kan jo ikke utstå fantasy eller science fiction som sjanger, virkelig ikke, så jeg kan til nød se filmer i den gata. Hadde noen pålagt meg å lese dette hadde jeg slitt veldig med motivasjon. Lesegleden hadde i alle fall ikke fått en opptur.

Men begge våre er glad i å lese, jeg regner med de får med seg det de vil.

Det er ingen absolutt regel, men som så mange andre her er det noe med det å lese boken først om den er orginalverket. I tillegg til at kjennskap til historien gjør det mindre skummelt, som med Harry Potter f.eks.
Selv så jeg Hobbiten på teater før jeg leste boken, og det er klart at det har farget mitt syn på historien. Ikke egentlig i negativ forstand, men det kan jo fort bare være flaks.

(Dessuten viser enkel forskning at Knotten ikke alltid vil lese boken om han har sett filmen, han krangler litt med Percy Jackson f.eks. der han har sett begge filmene og lest en halv bok. Han liker å lese, men prioriterer det ikke. Da blir det ekstra gulrot å si at han må lese bok så se film.)

Jeg synes at det er annerledes å si at du alltid må lese boken før filmen uansett og det å si at jeg ønsker at du/vi leser boken først dersom du ønsker å se en film med høyere aldersgrense enn det alderen din er. Mitt barn har ikke krav på å få se filmer med 11 års aldersgrense når hun er 9 år, derfor kan jeg si dette. Det er mange filmer med denne aldersgrensen jeg ikke ønsker hun skal se ennå. Hadde hun vært eldre enn aldersgrensen hadde det nok ikke vært så mye jeg kunne sagt dersom hun ønsket å se dem uten å først lese bøkene.

Ja, fordi jeg liker det best sånn selv.

(Det har også vært brukt som gulrot)

Men de må ikke lese selv, men vi har lest for dem, både Harry Potter og Hobbiten. Også ved Lyntyven brukte vi filmen som gulrot, men der var det det som var motivet, ikke at han skulle ha noe forhold til boka, for den er jo ikke akkurat en klassiker. 😛

Jeg ser vel nærmest på dette som innarbeiding av en god vane som man vil ha glede av videre i livet. À la «Til middag drikker vi vann.»

Eh, nei. Så klart ikke.

Det kan de evt. velge selv når de blir eldre. Jeg liker det best selv, men har også fått velge det selv. Noen bøker ønsker jeg heller ikke å lese, mens andre naturlig blir lest før evt. filmatisering.

(fullførte ikke Ringenes Herre selv, og vil nok aldri lese Hobbiten. Not my cup if tea, men har sett Ringenes Herre som film, for referansene sin del).

Jeg tenker det er greit å venne seg til at ikke alle medier er levende. At opplevelsen man får av en bok er anderledes den man får av en film, og at ved å se en film så har man ikke nødvendigvis et grep om boken den er basert på.

Men jeg syns også det er viktig å ikke avskrive historien bare fordi man ikke liker boka. Jeg er ikke begeistret for Tolkien. Jeg har prøvde flere ganger, som barn, ungdom og ung voksen. Da syns jeg ikke det er noe vits i å tvinge seg gjennom boka, med mindre man skal skrive en særoppgave eller noe slikt. Som film syns jeg Ringenes Herre fungerte utmerket, men det mistenker jeg er minst like mye Jackson sin fortjeneste som Tolkien. Hobbiten slet jeg litt med som film (jeg sovnet så mange ganger at jeg har sett den i tre omganger og husker ikke et kviddre), men det tror jeg ka ha noe med mangel av en virkelig karismatisk hovedperson.

Hva? Nok en tråd på FP som gir meg dårlig samvittighet, for dette har jeg ikke engang TENKT på før. Men nei, elleveåringen min må ikke lese bøkene først. Jeg synes jeg SER at han leser Ringenes Herre, ja. Jeg orker knapt å lese de bøkene selv. Jeg hadde selvsagt likt å ha et barn som likte å lese, men jeg synes ikke han skal straffes for manglende leselyst ved å bli nektet å se film, altså. Det får da være måte på.

Jeg tvinger ikke meg selv til å lese bok før film heller. Jeg velger heller å lese boken i ettertid. Da blir det som regel som en slags "extended version" av filmen oppi hodet mitt, og det er mer givende enn å ha lest boken først og så sitte å irritere seg gjennom hele filmen fordi ingenting stemmer med slik jeg hadde forestilt meg det.

Toffskij skrev:

Jeg ser vel nærmest på dette som innarbeiding av en god vane som man vil ha glede av videre i livet. À la «Til middag drikker vi vann.»

Ja, enig. Det å oppleve orginalverket først er bra, på samme måten som det å drikke vann til middag. Det betyr ikke at det aldri eksisterer unntak, men det er hovedregelen.

Jeg leste feks Darwin: Artenes opprinnelse for en ... eh 4-5? år siden og hadde kjempeutbytte av den - og det er ikke fordi jeg aldri hadde hørt om Darwin og ideene hans før. Klassikere er ofte klassikere av en grunn. Og ofte verd å få med seg. Av og til hender det at remakingen har noe ved seg som orginalen ikke har, for all del! Det er bare det at det er oftere andre veien.

Tallulah og Divine: For min del er det i alle fall bøker jeg selv liker og tror han vil like som er poenget - ikke et prinsipp om at man alltid skal lese boken først. Hadde jeg hatet Ringenes Herre, ville jeg selvsagt ikke pushet den på Poden eller lest den for ham, det ville jo være meningsløst.

Sånn generelt så tror jeg egentlig mange dårlige (eller ikke så veldig gode) bøker kunne bli til helt utmerkede filmer, og i de tilfellene ville jeg ikke se noen spesiell grunn til å lese boken først. Kanskje i etterkant, men da mer av nysgjerrighet.

Ja, jeg oppfordrer selvsagt barna mine til å lese bøker jeg selv liker. Det har dog dessverre ikke vært noen suksess. Unntatt av at jeg fikk eldstemann til å like Kafka. Det er jeg litt stolt av da.

Leseglede og tvang er ikke ord som hører sammen.

Nei, det gjelder bare når jeg mener filmene blir unødig skumle hvis man ikke kjenner historien. De fleste blir mer skremt gjennom overraskelsesmomentet, og når man ikke vet hundre prosent sikkert at det går bra til slutt.

De første bøkene av Harry Potter leste vi da han egentlig var litt liten til å se filmen, og jeg er veldig glad for at han hadde sett den først. Lillesøsteren klarte å få sett filmen først, da, så klart, da lå den jo der på iPaden.

Personlig foretrekker jeg langt å lese bøkene før jeg ser filmen, så det er en preferanse jeg selvsagt vil påvirke barna mine til også. Særlig på bøker jeg mener er gode, som LOTR og Hobbiten og HP.

Skilpadda skrev:

Hadde jeg hatet Ringenes Herre, ville jeg selvsagt ikke pushet den på Poden eller lest den for ham, det ville jo være meningsløst.

Det hender jeg leser (eller siterer fra) bøker jeg hater til ungene. Tror jeg ville ha boltret meg som litteraturkritiker. De elsker det de også, og liker enda å gjøre narr av Knausgård (som de har en gaske god parodi på, jeg hørte hele serien på lydbok) og Slur (som jeg elsker ). Vi hørte nettopp Maltesergåten på lydbok, og der koset vi oss alle sammen med å poengtere produktplasseringen (iPhone ble nevnt hver gang det ble tatt et bilde), nynne på sjebnesymfonien når det kom cliff-hangere, og utbryte: "Det var mistenkelig!" hver gang det kom et hint. (Tror vi kutter siste bok i serien dog, jeg liker ikke krim, det noe fundumentalt galt med hele sjangeren).

Jo, litt dårlig litteratur må vi ha en dose av. 😀

Chanett skrev:

Leseglede og tvang er ikke ord som hører sammen.

Herre. Jeg kan love deg at det ikke er et snev av tvang involvert. Vi leser jo for barna hver kveld, og det er et rent incentiv.

Divine skrev:

Hva? Nok en tråd på FP som gir meg dårlig samvittighet, for dette har jeg ikke engang TENKT på før. Men nei, elleveåringen min må ikke lese bøkene først. Jeg synes jeg SER at han leser Ringenes Herre, ja. Jeg orker knapt å lese de bøkene selv. Jeg hadde selvsagt likt å ha et barn som likte å lese, men jeg synes ikke han skal straffes for manglende leselyst ved å bli nektet å se film, altså. Det får da være måte på.

Du tuller, du må jo ikke få dårlig samvittighet av FP-tråder! 😛 Vi gjør jo ting forskjellig alle sammen. Det hadde jeg ikke giddet å bruke energi på engang.

Nei, det er ingen regel og mange filmer blir sett uten å tenke på boken, men vi bruker ofte å la guttungen få se en film, etter å ha lest, men da som belønning/gulrot eller hva du nå kaller det, pressmiddel er det ikke, all den tid han ikke har mast om å få se disse filmene. Vi gjør det primert for å få han til å lese mer for å få opp lesehastigheten og leseflyten. Samtidig som vi ønsker han skal få ett forhold til en del bøker ( ikke bare filmen, det er stor forskjell på å lese en bok før man har sett filmen, i steden for etterpå). Vi ser veldig mye på film da, både store og små, og prøver å få lest mye også!

him skrev:

Jo, litt dårlig litteratur må vi ha en dose av. 😀

Joda, jeg har ikke noe mot det - og Poden må gjerne lese dårlige (eller "dårlige") bøker, hvis han vil. Og sitater er selvsagt morsomt! Men jeg oppfordrer (eller "pusher") ham ikke til å lese bøker jeg ikke selv synes er bra.