Spinnoff: må ditt barn lese boka før dei får sjå filmen? Kvifor/kvifor ikkje?

Skilpadda skrev:

Tallulah og Divine: For min del er det i alle fall bøker jeg selv liker og tror han vil like som er poenget

Ja, det var i grunn akkurat det jeg skrev i det første innlegget mitt også. 🙂

Bortsett fra med Charlie og Sjokoaldefabrikken, men der er både boka og filmen så bra at de har tålt å bli sett og lest i feil rekkefølge, opptil flere ganger.

Candy Darling skrev:

Herre. Jeg kan love deg at det ikke er et snev av tvang involvert. Vi leser jo for barna hver kveld, og det er et rent incentiv.

Ikke sant? Det er jo aldri tvang eller forbud det er snakk om, mer "Har du lyst til at vi skal lese Ringenes Herre/Harry Potter/Narnia" og så sette i gang og lese, og så foreslå underveis at vi kan se filmene også. Når det gjelder Harry Potter, så er vi godt i gang med bok seks, men han har ikke vært interessert i å se lenger enn de tre første filmene, så det er ikke akkurat snakk om noe mas (med påfølgende nekting) om å få lov til å se film.

Nei de må ikke, men jeg oppmuntrer til det hvis de ønsker det selv. Eldste har sett LOTR og hobbit-filmene, men ikke lest bøkene, men hun leste for eksempel Harry-Potter-bøkene, Hunger games serien, og Astrid Lindgren før hun så filmene.

Skilpadda skrev:

Joda, jeg har ikke noe mot det - og Poden må gjerne lese dårlige (eller "dårlige") bøker, hvis han vil. Og sitater er selvsagt morsomt! Men jeg oppfordrer (eller "pusher") ham ikke til å lese bøker jeg ikke selv synes er bra.

Nei, nei, jeg mente det ikke slik! 🙂 Det var mer en tanke jeg gjorde meg da jeg leste innlegget ditt heller enn en kommentar til innlegget.

Jeg er bare overrasket over at det så sjeldent nevnes at det kan være gøy å lese dårlig litteratur. Det er selvfølgelig gøy på en annen måte enn å lese god litteratur, men dog. Jeg blir jo helt høy av å lese bøker jeg er overbevist om at jeg kunne ha skrevet bedre selv, for ikke å snakke om når jeg leser bøker hvor jeg kan avsløre de litterære grepene.

Tvang. Vi er på «koselig rituale som alle har stort utbytte av». Har til gjengjeld tilbudt kun minimal skiopplæring.

Skilpadda skrev:

Sånn generelt så tror jeg egentlig mange dårlige (eller ikke så veldig gode) bøker kunne bli til helt utmerkede filmer, og i de tilfellene ville jeg ikke se noen spesiell grunn til å lese boken først. Kanskje i etterkant, men da mer av nysgjerrighet.

Enig. Jeg har lest noen bøker, sånn type krim/actionbøker, såkalt "lettlest", som mer eller mindre er bare en oppramsing av hendelser med elendig språk, leseren undervurderes totalt og ingenting overlates til refleksjon og selvstendig tenkning, men plottet er skikkelig bra. Når jeg har lest slike bøker har jeg ofte tenkt "du verden, denne hadde virkelig gjort seg bra på et lerret". Mens boka er crap. Da hadde jeg gjort meg selv en tjeneste ved å bare se filmen, og droppe boka.

Divine: Jeg tror du leser denne tråden veldig selektivt hvis den gir deg dårlig samvittighet.

him skrev:

Jeg er bare overrasket over at det så sjeldent nevnes at det kan være gøy å lese dårlig litteratur. Det er selvfølgelig gøy på en annen måte enn å lese god litteratur, men dog. Jeg blir jo helt høy av å lese bøker jeg er overbevist om at jeg kunne ha skrevet bedre selv, for ikke å snakke om når jeg leser bøker hvor jeg kan avsløre de litterære grepene.

Jeg synes det kan være riktig gøy med underlødig film og TV (hvis det ikke er dårlig på en irriterende måte), men jeg er ikke så glad i å lese ting som jeg synes er dårlig. Kanskje også litt fordi det tar så forholdsvis lang tid å lese en bok i forhold til å f.eks. se en halvtimes TV-episode - jeg vil ikke bruke så mye av tiden min på noe jeg ikke egentlig liker.

Altså, jeg leser masse som er underholdnings-/triviallitteratur og ikke nødvendigvis veldig høyverdig, men jeg liker ikke å lese en hel bok som jeg føler at jeg kunne skrevet bedre selv. (Bortsett fra gleden ved å bli irritert, da, som man ikke skal se helt bort fra (jfr. Twilight). )

Lille*My skrev:

Divine: Jeg tror du leser denne tråden veldig selektivt hvis den gir deg dårlig samvittighet.

Jeg er veldig flink til å få dårlig samvittighet. Et av mine største talenter. Dét og soving.

Divine skrev:

Jeg er veldig flink til å få dårlig samvittighet.

Det kan du i alle fall ha god samvittighet for!

Jeg synes det er mye hodeløs filmatisering ute og går også, da. Jeg synes ikke man trenger å filmatisere hver eneste bestselger, og resultatene varierer da også fra sublimt til noe helt annet til idiotisk. Jeg vil ikke være med på «Men jeg har sett filmen»-bølgen.

Eg syns det er greit å lese boka først dersom eg veit at boka er god og dersom filmen kan vere litt skummel. Greit å vite at det går bra til slutt!
Derfor har vi praktisert det med Harry Potter.

Men vi gjer det sjølvsagt ikkje sånn med alle filmar!

Jeg skal vaffel ikke se Boktyven. Jeg leste flere anmeldelser av den da jeg var i USA i høst, og til og med amerikanerne syntes den var altfor klissete. Jeg har også unngått Meg eier ingen, for jeg kan ikke tenke meg at filmen kan måle seg med boka.

Filmatiseringen av Boktyven ser ut som en ren hån mot alt som var bra i boka.

Jeg er enig, den frister virkelig ikke.

Vi så trailer til Doktor Proktor, og ungene er skeptisk ... Karakterene ligner visstnok ikke i det hele tatt på dem de har i hodet sitt, så de er usikre på om de vil se den, for de er redd for at filmen er "feil". Men regner med vi ser den likevel.

Jeg så Boktyven med tolvåringen, vi hadde begge lest boka. Jeg syns ikke den var på langt nær så forferdelig som endel anmeldere skulle ha det til. (Erlend Loe hører jeg uansett ikke så mye på). Tolvåringen ble svært grepet av filmen, og det at jeg så den sammen med ham og at vi begge kjente historien gjorde selvfølgelig at jeg så den med mindre kritiske briller, men uansett: Den var ikke SÅ dårlig.

Verste opplevelse av film først og så bok: Saras nøkkel. Likte filmen, hatet boka.

Meg eier ingen er en bok jeg har lest flere ganger og har et spesielt forhold til, så jeg er nødt til å se filmen uansett om den ikke er på langt nær like bra.

Jeg nekter faktisk barna mine å se noe som helst film som kan finne på å ha tematikk som er inspirert fra bibelske hendelser uten at de har lest bibelen først, og hvis de ikke kan referere nøyaktig skriftsted mens de ser filmen med referansen, så slår jeg av filmen.

De må vel kunne sitere passasjen på gresk eller hebraisk? Hm?

Jeg gleder meg forresten ekstremt til å vise ungene Life of Brian, men nekter å gjøre det før de har sett minst en gammeldags episk bibelfilmatisering. De må jo ha referansene på plass.