Sentimental på nyttårsaften?

Nyttårsaften feirer vi at vi går inn i et nytt år, og samtidig sier vi farvel til det gamle. For mange kan det være sterke følelser tilknyttet denne kvelden, spesielt om det har skjedd store ting eller man kanskje forventer det for det nye året.

Jeg er litt nysgjerrig på deres forhold til nyttårsaften. Er det flere enn meg som blir litt våte i øynene denne kvelden og går rundt med en liten klump i magen eller er det bare fest og moro, eller kanskje bare en kveld som alle andre?

Jeg håper bare jeg ikke faller sammen som i fjor, da hulket jeg for meg selv mens de andre ønsket hverandre godt nyttår.

Tidligere var nyttårsaften grusom.

Men nå etter at vi har fått ungene er nyttårsaften helt ok.

Eg er litt urolig i dag, ikkje klar for nytt år, og ikkje klar for noko egentlig. Så eg arbeider meg gjennom kvelden, og fokuset blir å gjere det til ein fin kveld for Jenta. Så får resten gå som det går. Det er ikkje fest inni meg, for å seie det slik.

Jeg summerer gjerne opp litt både ved nyttår og ved bursdager (for meg kommer de med ganske nøyaktig et halvt års mellomrom). Jeg blir ofte litt melankolsk og ettertenksom på sånne dager. Årene flyr så fort og jeg er ikke alltid like fornøyd med det jeg har oppnådd siden sist gang jeg tok meg tid til å stoppe opp.

Akkurat i år tror jeg ikke det blir sånn. Jeg er i grunn rimelig godt fornøyd med 2012. 🙂

Jeg har aldri likt nyttårsaften. Jeg har en tendens til å kverne på det som er feil i livet mitt (i større grad enn ellers). Dessuten liker jeg ikke fyrverkeri.

Jeg elsker fyrverkeri, men ellers betyr ikke nyttårsaften veldig mye for meg. Det hender jeg blir litt vemodig, da, men glemmer det fort når jeg kommer på at det er kvelden for FYRVERKERI! Jeg er visst tåpelig barnslig i så måte.

Mye bedre å ha et barnslig syn på nyttårsaften enn mange andre alternativer.

Jeg for min del tenker alltid på mamma, hun døde januar for straks 10 år siden, og det er virkelig helt grusomt å sitte ved siden av en seng på et sykehus og høre det smeller forventningsfullt rundt omkring i raketter og man vet folk sitter rundt omkring og skåler mens man vet at det mennesket man holder i hånda og som betyr så uendelig mye snart skal forlate deg. Enda verre er vissheten om at hun vet det selv og så absolutt ikke på noen som helst måte er klar for å gi slipp.

Here we go again...

Jeg liker ikke nyttårsaften. Mye på grunn av tidligere erfaringer/forventinger om hva som kom til å skje denne kvelden og mye fordi den er opphypet. Jeg holder bare ut styret mens jeg håper at barna koser seg.

Sentimental blir jeg dog ikke. Jeg er ikke så opptatt av det med dette året og det nye året.

I år er nyttårsaften litt vanskelig kjenner jeg. Jeg har valgt å være alene hjemme siden guttene mine er hos pappaen sin. Vært første julen etter at vi ble separert, og det er mange tanker som kverner. 2012 har vært det tøffeste året i mitt liv, og jeg følte for å gå ut av det og inn i 2013 alene. men kjenner at jeg ikke var helt forberedt på hvor vondt det skulle være...

Jeg liker ikke nyttårsaften og jeg liker ikke fyrverkeri.

Jeg har klump i magen og skjulte tårer i kveld. *idjått*

Nyttårsaften er normalt sett ikke særlig viktig for meg, men akkurat i år kjenner jeg at jeg både er sentimental og utrolig takknemlig. Mye har skjedd det siste året. Jeg har litt å sørge over, men også utrolig mye å være takknemlig for. Jeg har allerede hatt et par sentimentale øyeblikk sammen med kjæresten i dag og det blir nok sikkert flere ut over kvelden også. Dette er en spesiell dag for oss.

Jeg liker ikke nyttårsaften.
Og gleder meg til dagen er over.
Jeg synes det kan være fint å begynne på et nytt år, med blanke ark, samtidig kjenner man vemod over dette året som bare føyk avgårde.

Jeg blir ikke akkurat sentimental.
Når nyttårsaften kommer er jeg litt lei familie og feriekos rett og slett. Jeg ønsker at dagen skal bli så fin og koselig, og så er det som regel noe som skjærer seg.. i år var det syk mann.

Jeg tenker kanskje litt mer enn på livet enn vanlig, samtidig som at jeg føler jeg har tenkt mye på livet i 2012…

Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var på en fest hvor jeg kunne drikke meg skikkelig full.

Éowyn skrev:

Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var på en fest hvor jeg kunne drikke meg skikkelig full.

Jeg og egentlig.

Ingen sentimentale tanker her. Nyttårsaften er en fin dag, pga samvær med gode venner, god mat og kos, men jeg har ingen videre tanker om at vi går inn i et nytt år sånn sett. Morgendagen er en ny dag, med nye muligheter, hver dag, uansett dato og årstall.

Éowyn skrev:

Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var på en fest hvor jeg kunne drikke meg skikkelig full.

Karamell skrev:

Jeg har klump i magen og skjulte tårer i kveld. *idjått*

og me too!

Robyn skrev:

Enda verre er vissheten om at hun vet det selv og så absolutt ikke på noen som helst måte er klar for å gi slipp.

Dette må være det aller verste etter å miste et barn, å oppleve som pårørende eller at en selv må gi slipp på noe man overhode ikke er klar for eller vil gi slipp på. Som livet. Fytti, så tøft.