Sentimental på nyttårsaften?

Nei nyttårsaften står ikke høyt i kurs her. Vært med de minste og med eksmann og spist. Dro hjem for litt siden fordi jeg vet at tårene kommer. Denne nyttårsaften er enda mer spesiell pga. året som har gått. Ikke noe godt år å se tilbake på. Så nå tar jeg kvelden rett og slett.

Jeg blir veldig sentimental 🙁 Nettopp fordi vi tar farvel med det gamle. Mistet min far for tre år siden og føler vi reiser lenger og lenger fra ham. Noe med lyden av rakettene som gjør det verre. Nytt år og ingen vei tilbake liksom 🙁

Jeg har også klump i magen og er veldig sentimental på nyttårsaften. I år valgte vi å være hjemme, jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet å falle sammen foran en haug med folk.......

Har også klump i magen og har jobbet hardt for å holde masken ovenfor barna, men det er mange år siden nyttårsaften var en dag jeg gikk ut av med fred i hjertet, for å si det sånn.

Nyttårsaften er bare en dag for meg, som en hvilken som helst annen dag egentlig.
Den blir ofte feiret med venner, og er en hyggelig kveld. Jeg tenker ingen store tanker denne dagen. I år var vi 9 små og 14 voksne sammen. En veldig hyggelig feiring.

Jeg har ikke et så veldig følelsesladet forhold til nyttårsaften egentlig. Jeg er opptatt av at ungene skal føle at det er en festdag, at de skal ha det moro og gå nyttårsbukk, spise masse snop, ha stjerneskudd og være oppe så lenge de vil.
I år kjente jeg på savn og takknamlighet. Savn etter eldste, som ikke feirer med oss lenger og som jeg er litt redd for når han er ute og fester. Og takknemlighet for at jeg får feire enda et nytt år sammen med mannen min og jentene og i år sammen med gode venner. I tillegg har jeg hatt et fint år sammen med moren min og de som kejnner historien min skjønner hvorfor jeg er glad for akkurat dette.

Jeg skjønner godt at nyttårsaften må være vanskelig med den erfaringen du har, Robyn.

Her kom og gikk kvelden uten en eneste tåre, veldig rart men så utrolig deilig. Hjelper nok å være vertinne og ha andre ting å fokusere på.

på alle som har hatt en tøff kveld.

Nyttårsaften er egentlig en helt vanlig dag. Jeg er i alle fall ikke sentimental. Jeg tenker egentlig lite tilbake.

Ja. Verdens fineste morfar døde på nyttårsaften i fjor. Dagen blir ikke det samme.

Litt småsentimental, men ikke spesielt.
Jeg blir litt rørt når vi går ut klokken 24 og sender opp fyrverkeri, synes det er så vakkert med fyrverkeriet på himmelen, fjellene rundt oss og tiden sammen med familien.

Jeg har ikke noe forhold til nyttårsaften. For min del kunne det bare vært en vanlig dag som alle andre, men for ungenes del blir det god mat, lek, godterier, stjerneskudd og fyrverkeri.

Jeg blir ikke bittelitt sentimental en gang. Det er igjen forskjell på i går og i dag.

Jeg liker nyttårsaften. Synes det er utrolig deilig å treffe venner etter en hel uke med uendelig mange familieselskaper.....🙄 Og så liker jeg at man kan kjøre på med litt ekstra pynting- alt er lov å pynte seg med den dagen. 🙂 Jeg elsker å kunne gå i høyhelte sko og kjole, for det er så sjelden jeg gjøre det. Og så liker jeg å gå bort sammen med mann og barn på selskap, det er også altfor sjelden. 🙂 Har aldri deppet eller grublet den dagen. Bursdagen min, derimot...... 😱

Ingen klump eller tårer. Jeg liker nyttårsaften. Man kan reflektere over året som har gått, og gå inn i et nytt et med friskt mot og nye muligheter.

Unntak: Syntes nyttårsaften 2007/8 var kjempetrist. En god venninne døde det året, og det var veldig feil å skulle gå inn i et nytt år og vite at hun aldri ville få oppleve det året, eller noen år etter.

Noe vemod var det ikke, ikke i år ihvertfall.. Ikke har jeg foretatt noe "regnskap" for 2012 heller, jeg satt vel mest med beina i kryss og så på klokka.

Nyttårsaften er bare en vanlig dag, med litt ekstra god mat og drikke til.

Jeg har absolutt ingen behov for verken å oppsummere siste år eller se frem mot det neste den dagen.

Jeg er grusomt sentimental hele tiden, og helt håpløs ved jul og nyttår. I går blunket jeg vekk tårer hele kvelden.

Ikke noe sentimentalitet å spore hos meg.
Nyttårsaften er først og fremst bursdagen til mellomste, og så er det en koselig kveld med venner.

Jeg blir nok litt sentimental. Jeg har bursdag også den dagen, og syns årene går så fort. Og føler av og til at jeg roter bort tiden på vondtene mine, og de tingene som ikke gir meg så mye.

Derfor er det deilig å fjase bort kvelden med gode venner, der man prater om nesten bare gøye ting.

Grein fra meg et par tårer i dusjen på formiddagen sånn at jeg var ferdig med det.

Jeg er generelt sentimental. Nei altså, det varierer litt. Jeg hadde et veldig anstrengt forhold til nyttårsaften i noen år, og da kom det en del tårer som vel kom mer av ensomhet og tristhet (og litt mye vin til tider) enn av sentimentalitet. Nå er jeg mer der at jeg blir rørt og takknemlig over at jeg er heldig, men i går skal jeg innrømme at jeg gråt litt fordi jeg var dødssliten, hadde vondt og vesla var sjuk. Det gikk heldigvis over.