"Skal du bli lærer, får du ta tak..."

Lykken skrev:

Hva er poenget ditt? At mange lærere ikke har lært det på barneskolen? Jeg går utifra at man lærer en god del i løpet av årene på lærerhøyskolen og at karakter og vurdering underveis bør kunne luke ut "hull" i kunnskapen de bør ha.

Jeg har erfart en mattelærer som ikke greide dette regnestykket og hevdet at på den aktuelle skolen var et samlet fagmiljø enig i at mattestykker løses i tråd med leseretningen. Å gange sammen først og deretter summere var nytt for dem.

Da er nivået helt uakseptabelt elendig.

Lykken skrev:

Hva er poenget ditt? At mange lærere ikke har lært det på barneskolen? Jeg går utifra at man lærer en god del i løpet av årene på lærerhøyskolen og at karakter og vurdering underveis bør kunne luke ut "hull" i kunnskapen de bør ha.

Jeg har erfart en mattelærer som ikke greide dette regnestykket og hevdet at på den aktuelle skolen var et samlet fagmiljø enig i at mattestykker løses i tråd med leseretningen. Å gange sammen først og deretter summere var nytt for dem.

Da er nivået helt uakseptabelt elendig.

smilefjes skrev:

Jeg har erfart en mattelærer som ikke greide dette regnestykket og hevdet at på den aktuelle skolen var et samlet fagmiljø enig i at mattestykker løses i tråd med leseretningen. Å gange sammen først og deretter summere var nytt for dem.

Da er nivået helt uakseptabelt elendig.

Kunne ikke vært mer enig.

Når det gjelder karakterer så burde ikke noen bli lærer fordi det var der du slapp inn...

Dysleksi burde ikke diskvalifisere, men om du ikke har overkommet handikappet nok til å tilegne deg grunnleggende ferdigheter bør det diskvalifisere.

Alle barneskolelærere burde bestå nasjonale prøver i sitt eget fag med GLANS.

At dysleksi skulle diskvalifisere synes jeg er en helt vannvittig uttalelse. Selv med sterk dysleksi kan man klare en 6'er i norsk. Det er bare et spørsmål om trening og teknikk. Dysleksi betyr først og fremst at man må bruke mye mer tid og krefter på å lære seg det andre tar lett.
Jeg har ikke gitt mange 6'ere i mitt liv i standpunkt i norsk, men en av de få gikk til en svært dyslektisk jente. Hun jobba vannvittig hardt og mye, men det ga også virkelig resultater.

Tallulah skrev:

Muligens?

Selvfølgelig er du det, og det skjønner jeg godt. Det er allikevel greit å huske at det er erfaring fra to skoler, utav godt over en million til sammen.

Ok da, jeg er preget.

Og ja, jeg har bare erfaring fra to skoler, men jeg har jo diskutert saken med en god del med barn i andre norske skoler og lest nok i aviser til å vite at mine erfaringer ikke er enestående, dessverre. Når det gjelder ameikanske skoler er det selvfølgelig mye ymse her også. Skoledistriktet vi tilhører er eksepsjonelt bra, det finnes nok av elendige skoler her også. Men det har jo ikke noe med det at de får karakterer å gjøre.

Og mht det Darth sier om at det å ha venner er så viktig for å læreX så må jeg jo bare si at det sikkert gjelder for A4-eleven, men der hjelper lite og ingenting for elever som sliter med næringen av andre grunner. Vennskap er ingen mirakelkur som hjelper mot dysleksi, ADHD, aspbergers eller andre ting som gjør at unger sliter med å lære. Da er tilpasset undervisning og oppfølging kluet. Og det bør komme før 4. klasse, all den tid man rekker å bli skikkelig akterutseilt før den tid.

Altså, vennskap for unger er viktig, helt klart, men det nytter ikke med et godt miljø på skolen om lærerne er dårlige pedagoger og man har for få ressurser å sette inn til dem som trenger det.

Jeg er for å måle elevene i kunnskap fordi det da synliggjør - både for skolen, lærerne og foreldrene hvor barna ligger i forhold til der som forventes på det trinnet man er. Og det gir et symlig mål på om de tiltakene som settes inn fungerer.

Og nei, jeg tror ikke at læreryrket er tingen for feks min datter med konsentrasjonsproblemer og dyslekis.

Og så har katta et godt poeng i at det er nok av andre studier hvor det er krav til karakterer for å komme inn fordi man kun vil ha de som er best og motiverte til studiet. Læreryrket er et kanonviktig yrke, og det. Urde virkelig være krav her også. Kanskje det kunne gjort noe med statusen til lærerne også?

hun har ikke arvet dysleksien fra meg, selv om antall skrivefeil får det til å se sånn ut. IPhone.

Mht om dysleksi diskvalifiserer til studiet så bør det være karakterene som teller. Ergo om man har gode karakterer så kommer man inn, om man ikke var det så bør det ikke hjelpe å si "jeg har dysleksi/ADHD/whatever".

Det bør ikke være en menneskerett å kunne bli lærer, men det bør være en menneskerett å ha gode skoler og lærere.

Snippa skrev:

At dysleksi skulle diskvalifisere synes jeg er en helt vannvittig uttalelse. Selv med sterk dysleksi kan man klare en 6'er i norsk. Det er bare et spørsmål om trening og teknikk. Dysleksi betyr først og fremst at man må bruke mye mer tid og krefter på å lære seg det andre tar lett.
Jeg har ikke gitt mange 6'ere i mitt liv i standpunkt i norsk, men en av de få gikk til en svært dyslektisk jente. Hun jobba vannvittig hardt og mye, men det ga også virkelig resultater.

Slik jeg forsto argumentet fra Halvorsen var at de med dysleksi kunne få dårlige karakterer og dermed ikke slippe inn på lærerhøgskolen. Ergo gjelder ikke det elever som dine. Har man ikke lært metoder, teknikker og trent hardt så blir man kanskje heller ikke god nok til å undervise i norsk.

Tallulah skrev:

Slik jeg forsto argumentet fra Halvorsen var at de med dysleksi kunne få dårlige karakterer og dermed ikke slippe inn på lærerhøgskolen. Ergo gjelder ikke det elever som dine. Har man ikke lært metoder, teknikker og trent hardt så blir man kanskje heller ikke god nok til å undervise i norsk.

Hva med matte?

Mindy Macready skrev:

Altså, vennskap for unger er viktig, helt klart, men det nytter ikke med et godt miljø på skolen om lærerne er dårlige pedagoger og man har for få ressurser å sette inn til dem som trenger det.

Det skal vel godt gjøres om du finner en skole med dårlig miljø, dårlige pedagoger OG for få ressurser. Litt av alle på mange skoler ja, men en dårlig lærer på en skole er ikke det samme som at alle er dårlige. Ei heller at en dårlig rektor er det samme som dårlige lærere.

Jeg er ikke nødvendigvis imot karakterer i barneskolen, jeg er bare litt skeptisk til hvordan det vil bli brukt. Vil barna få muligheten til å bli fulgt opp annerledes med en karakter? Det skal jo ligge vurderinger bak disse karakterene, så jeg skjønner ikke hvorfor de konkrete karakterene blir så viktige.
Jeg er muligens litt preget av at jeg blir litt oppgitt over at alt skal resultatmåles/styres idag, og litt skeptisk til hva alt materialet man får inn faktisk blir brukt til.

Anne C skrev:

Det skal vel godt gjøres om du finner en skole med dårlig miljø, dårlige pedagoger OG for få ressurser. Litt av alle på mange skoler ja, men en dårlig lærer på en skole er ikke det samme som at alle er dårlige. Ei heller at en dårlig rektor er det samme som dårlige lærere.

Nei, men slik soM det norske skolesystemet fungerer så er man stor sett stuck med den læreren man får gjennom hele barneskolen. Feks fikk min datter udugelig lærer i 2. klasse, og samme lærer er enda klasseforstander der. Da nytter det særdeles lite om hun er den eneste dårlige læreren på skolen, gitt.

Og mht ressurser så hjelper det lite om man har mye ressurser, om de ikke settes inn før det er gitt diagnose, og det er gjengs enighet om at diagnose ikke settes før i 4. klasse. At man ikke strør om seg med diagnoser er jeg enig i, men man burde virkelig sette inn ressurser med en gang man ser noen sliter, i påvente av diagnose.

Datteren min fikk feks først diagnose nå i sommer. Men hun har hatt hjelp på skolen i 2,5 år, og skolen fattet før sommeren vedtak på et omfattende hjelpeopplegg hvor omtrent halvaparten av skoledagen blir 1-1 undervisning og hvor hun resten av tiden har en i klasserommet som kan hjelpe henne. Deretter ble vi anbefalt å få diagnose via psykolog.

Og datteren vår har ikke tunge vansker, hun har mild dysleksi og oppmerksomhetsbiten av ADHD. Hun er normalt smart, men ligger langt etter etter 2,5 år i norsk skole hvor hun lærte overhode ingenting. Hjelpen hun får settes inn for at hun skal ta igjen det hun ligger etter (etter 2,5 år i amerikansk skole leder hun nå på 2. klassenivå (tilsvarende 3. klasse i Norge). På et annet språk enn morsmålet, et språk som er vesentlig vanskeligere å lese en norsk). Dette skyldes ene og alene at hun her blir sett og får hjelp, tilpasset de problemene hun har.

Jeg er nok den læreren Høyre vil ha: høyt (rundt 5) snitt fra vgs, hovedfag i realfag med beste resultat, og PPU på toppen. Gode tilbakemeldinger fra alle arbeidsplasser, og interesse for fag og elever.

Er jeg i skolen nå?
Nei.

Hvorfor?
Fordi det faen meg er umulig å finne en skole hvor man får fast jobb og skikkelige arbeidsforhold. Det er nesten opplest og vedtatt at man skal gå på tærne og tigge i 4 år før man få fast ansettelse. Vikariat etter vikariat, og gå med lua i hånda og be om å få fortsette i jobben med jevne mellomrom. Arbeidsdagene er laaaange, arbeidspresset og stresset er stort, og det er NULL og NIKS og NADA mulighet for kursing og faglig oppdatering. Jeg ba om å få lov til å gå på et gratis kurs på fridagen min, og fikk avslag.

Jada, noen steder er det bedre. Men hverdagen for veldig mange i skolenorge er faktisk slik. I min kommune var det 25 lærere som søkte om etterutdanning. Veldig mange flere lot være å søke fordi de visste at det ikke var håp. 1 fikk tilsagn, og så vidt jeg vet var det til et rådgiverkurs. 🙄 Norsklektorer (altså de med hovedfag) rømmer skolen pga rettebyrden. De med stor empati kollapser fordi de prøver å ta seg av alle elevene sine.

Nå er jeg i offentlig administrasjon, og har det mye bedre. Nå føler jeg at jeg og kompetansen min blir satt pris på, og jeg har tid til å gjøre jobben min på en skikkelig måte. Kurs og konferanser får jeg så det monner, og da jeg nevnte et universitetsstudium som kunne vært interessant fikk jeg beskjed om å bestille bøker med det samme.

Jeg kommer aldri til å stemme Høyre. Jeg driter i hvor gode karakterer lærerne deres sitter med, har de 30-40 elever i klassen så får de problemer med å gjøre en god jobb. Uten mer penger til skolen blir det ikke tid til etterutdanning. Og uten mat får du sure elever.

Tallulah skrev:

Slik jeg forsto argumentet fra Halvorsen var at de med dysleksi kunne få dårlige karakterer og dermed ikke slippe inn på lærerhøgskolen. Ergo gjelder ikke det elever som dine. Har man ikke lært metoder, teknikker og trent hardt så blir man kanskje heller ikke god nok til å undervise i norsk.

Nei, enig i det. Men de med gode karakterer pga hard trening og gode teknikker har fortsatt en dysleksidiagnose. Det var vel det som var argumentet ditt? At de med dysleksi ikke skulle få bli lærere? Det var i alle fall det jeg svarte på at var en særdeles lite klok uttalelse.

Man må minimum kunne kreve 4 i basisfagene. Jeg har sett nok av lærere som verken kan lese, skrive eller regne.

Har ikke lest alt her inne.

Jeg startet på lærerhøyskolen nå i høst og det er mye som er annerledes nå enn for de som begynte for 3 år siden. For det første så må en velge om en vil værer lærer fra 1-7 eller 5-10 klasse. De som tar 5-10 skal kun ha matte eller norsk. Dvs at dette må de velge nå det første året. Så allerede der starter spesialiseringen for å få lærere som er mer spsialiserte, enn at de skal favne over "alle" fag.
Det heter heller ikke ped lenger, men pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Lærerne sa at tidligere kunne en bestå ped-faget med "common sense". Det kan en ikke lenger. Nå forlanger de faguttrykk etc på et helt annet nivå (flott!). Det er også møteplikt på skolen, og alt fravær blir notert ned. Så det er ikke noe en loffer igjennom!
Fortsatt er det slik at når lærere blir ansatt så blir det ikke sett på karakterer, desverre.
Hvis det forventes høyere krav til lærerere, så må lønnen heves og satt av mer penger til videreutdanning av lærere. Det har bedret seg de siste årene, derfor har også flere søkt den utdannelsen, og det er blitt vanskeligere å komme inn.

Vet ikke om skikkethetsvurdering av lærere har vært tidligere (håper det), men det har de iallefall nå.

Vil også komme med ett annet innspill. Jeg hadde en matteprofessor på gymnaset. Jeg har aldri tidligere hatt en så dårliger lærer. Så om en selv er flink på skolen, betyr ikke det at en automatisk er flink å lære i fra seg.

Elise skrev:

Hva med matte?

Så lenge vedkommende ikke har et problem der og i tillegg kan skrive feilfritt norsk så er det selvfølgelig ikke noe problem.

Snippa skrev:

Nei, enig i det. Men de med gode karakterer pga hard trening og gode teknikker har fortsatt en dysleksidiagnose. Det var vel det som var argumentet ditt? At de med dysleksi ikke skulle få bli lærere? Det var i alle fall det jeg svarte på at var en særdeles lite klok uttalelse.

Nei, det var ikke argumentet mitt. Jeg kommenterte noe som ble sagt i artikkelen, jeg regnet med at de som svarte på innlegget mitt hadde lest artikkelen de også. Skriver man feilfritt norsk og kan lære det bort på en pedagogisk er det selvsagt ikke noe problem.

Zoë skrev:

Jeg er ikke veldig på linje med Høyres skolepolitikk - jeg synes den er nyanseløs og har lite fokus på hele mennesket.

Jeg kommer heller ikke til å stemme Høyre, (av grunner nevnt i neste qoute) men det er da ingen motsetning mellom å kunne stave interesse riktig og å se det enkelte barnet? Med inntakskrav på lærerstudiet er det fremdeles mulig å ha fokus på hele mennesket. Jeg tror ikke den biten av utdannelsen plutselig faller bort.

nolo skrev:

Jepp. Og etter at Clemet opphevet makstall i klassene og overførte lærerne til KS, går min stemme til Høyre kun hvis paven konverterer.

Ja, ikke rart de kjører hardt (og fornuftig) på skole nå, de er jo eieren av den statsråden som har gjort desidert mest for å maltraktere norsk skole. 😡

Katta skrev:

Jeg er helt enig i at lista når man kommer ut er mye viktigere enn lista for å komme inn. Men jeg er likevel for å ha inntakskrav i basisfag nettopp fordi jeg tror at dette kan gjøre at man kan legge lista høyere på lærerskolen. Det er et tankekors at dette regnes som nødvendig for å greie medisinstudiet, tannlegestudiet, veterinærstudiet, ingeniørstudiet og flere andre, mens lærerstudiet forventes man å komme seg gjennom bare man såvidt har stått på videregående. En som har rotet det til på videregående og så blitt voksen kan helt klart bli en god lærer, men da burde det være greit å skaffe seg nødvendige forkunnskaper før man begynner på lærerskolen.

Amen! Dere som mener at man bør komme inn med møkkakarakterer; Gjelder det samme for legestudiet? Eller politi? Hvis svaret er nei, vær vennlig å forklare hvorfor. Lærerskolestudiet bør ikke være noe man kommer inn på fordi man kan, men noe man starter på fordi man er motivert og har jobbet hardt for det. Mange elever som går ut fra min skole ønsker å bli f.eks leger, og mange har ikke gode nok karakterer. De som er motiverte nok, tar fag om igjen til de har karakterene de trenger. Hvorfor skal ikke de som ønsker å bli lærere også strekke seg litt?

Snippa skrev:

At dysleksi skulle diskvalifisere synes jeg er en helt vannvittig uttalelse. Selv med sterk dysleksi kan man klare en 6'er i norsk. Det er bare et spørsmål om trening og teknikk. Dysleksi betyr først og fremst at man må bruke mye mer tid og krefter på å lære seg det andre tar lett.
Jeg har ikke gitt mange 6'ere i mitt liv i standpunkt i norsk, men en av de få gikk til en svært dyslektisk jente. Hun jobba vannvittig hardt og mye, men det ga også virkelig resultater.

Jepp, stor forskjell på folk med dysleksi. Jeg har selv gitt fem i norsk til noen, utrolig hardtarbeidende og dyktige, dyslektikere. Dysleksi i seg selv bør altså ikke diskvalifisere, men hvis dysleksien fører til at du får 3 i norsk, bør den gjøre det.

Og så irriterer det med at folk roper etter mer respekt og status til læreryrket, som om respekt er noe man bare kan bestille. 🙄 Yrket kommer aldri til å få status så lenge skoletapere kan bli lærere, og så lenge så mange slipper ut av studiet uten å kunne noe særlig mer enn elevene i fagene de underviser i. Aldri.

rine skrev:

Amen! Dere som mener at man bør komme inn med møkkakarakterer; Gjelder det samme for legestudiet? Eller politi? Hvis svaret er nei, vær vennlig å forklare hvorfor. Lærerskolestudiet bør ikke være noe man kommer inn på fordi man kan, men noe man starter på fordi man er motivert og har jobbet hardt for det. Mange elever som går ut fra min skole ønsker å bli f.eks leger, og mange har ikke gode nok karakterer. De som er motiverte nok, tar fag om igjen til de har karakterene de trenger. Hvorfor skal ikke de som ønsker å bli lærere også strekke seg litt?

Hvorfor ikke de som ønsker å bli lærere bør strekke seg etter knallgode karakterer? Fordi da er det ingen som gidder å bli lærere. I min klasse, vi var 60 da vi begynte, var jeg den eneste som hele livet har hatt en drøm om å bli lærer, og som virkelig absolutt ville bli lærere. Alle de andre begynte der fordi "nja, sikkert grei nok jobb det?" "Lærere har jo så lang ferie, det er grunnen til at jeg vil bli lærer" "Nei, jeg har aldri visst hva jeg vil, men å ta en lærerutdannelse gjør iallfall at jeg har noe å falle tilbake på" eller en helt annen brødhue-grunn.

Hvis man skal få kun de beste inn på lærerskolen må læreryrket bli mer attraktivt. Det klarer man ikke når det enten er så ræva arbeidsforhold at alle lærerne blir utslitt og snakker stygt om jobben sin hele tida, eller at lærerne er så kravstore at de snakker stygt om jobben sin hele tida. Utfallet er det samme, "alle" mener at lærerne har en altfor lett jobb med for gode frynsegoder, bortsett fra lærerne selv, som mener det er en altfor tøff jobb for hvermannsen, og kun de beste klarer å forbli i yrket. Det er ikke de kvaliteter som trekker skoleflinke elever til et utdanningsvalg. Jeg har et inntrykk av at det faktisk ikke er mange som vet at utrolig mange lærere trives i yrket sitt og har det helt fint med det, bortsett fra det faktum at man selvsagt har et yrke man må forsvare og diskutere i enhver sammenheng, fordi alle har en (ofte negativ) mening om det.

rine - det er da ikke det med inntakskrav til studiet jeg tenker på når jeg kaller Høyres skolepolitikk nyanseløs. Jeg sier jo også at jeg er enig i prinsippet med inntakskrav i basisfagene. Jeg tenker på skolepolitikken deres som helhet.

Elise skrev:

Hvorfor ikke de som ønsker å bli lærere bør strekke seg etter knallgode karakterer? Fordi da er det ingen som gidder å bli lærere. I min klasse, vi var 60 da vi begynte, var jeg den eneste som hele livet har hatt en drøm om å bli lærer, og som virkelig absolutt ville bli lærere. Alle de andre begynte der fordi "nja, sikkert grei nok jobb det?" "Lærere har jo så lang ferie, det er grunnen til at jeg vil bli lærer" "Nei, jeg har aldri visst hva jeg vil, men å ta en lærerutdannelse gjør iallfall at jeg har noe å falle tilbake på" eller en helt annen brødhue-grunn.

Hvis man skal få kun de beste inn på lærerskolen må læreryrket bli mer attraktivt. Det klarer man ikke når det enten er så ræva arbeidsforhold at alle lærerne blir utslitt og snakker stygt om jobben sin hele tida, eller at lærerne er så kravstore at de snakker stygt om jobben sin hele tida. Utfallet er det samme, "alle" mener at lærerne har en altfor lett jobb med for gode frynsegoder, bortsett fra lærerne selv, som mener det er en altfor tøff jobb for hvermannsen, og kun de beste klarer å forbli i yrket. Det er ikke de kvaliteter som trekker skoleflinke elever til et utdanningsvalg. Jeg har et inntrykk av at det faktisk ikke er mange som vet at utrolig mange lærere trives i yrket sitt og har det helt fint med det, bortsett fra det faktum at man selvsagt har et yrke man må forsvare og diskutere i enhver sammenheng, fordi alle har en (ofte negativ) mening om det.

Jepp, du peker på mye viktig her. Det er forbanna mye sutring i yrket, og ikke alt er like berettiget, etter min mening. Lærere og skole har et gedigent image-problem, helt klart, men er ikke en del av problemet at så mange slubberter får bli lærere? Bør vi starte med høyrere lønn, kanskje? Jeg er ikke misfornøyd med min lønn, det er ikke derfor jeg spør, men hvor starter man egentlig?