Å invitere søskenbarn i konfirmasjon

Her har arvingen kun 3 søskenbarn, så det er en selvføge at de blir invitert i konfirmasjonen. Hun/vi har også jevnlig kontakt med dem.

Jeg synes det er rart å ikke invitere alle hvis det ikke utgår pga antall.

Hyacinth skrev:

Takk for svar.

Det har til nå vært naturlig å invitere alle i for eksempel bursdager. Men de eldste er voksne og bor i andre land. I tillegg er relasjonen ikke så nær, de har til nå blitt invitert fordi de er søskenbarn. Mine barn har vært i deres konfirmasjoner.

Om det hittil har vært naturlig å invitere alle i bursdager og dine barn har blitt invitert i alle deres konfirmasjoner, vill jeg tenkt det var en selvfølge å invitere alle i konfirmasjon. Med mindre noe alvorlig eller ugreit har skjedd siden sist familiefeiring.

Pebbles skrev:

Om det hittil har vært naturlig å invitere alle i bursdager og dine barn har blitt invitert i alle deres konfirmasjoner, vill jeg tenkt det var en selvfølge å invitere alle i konfirmasjon. Med mindre noe alvorlig eller ugreit har skjedd siden sist familiefeiring.

Ja, det er derfor jeg spør her. Det er tydeligvis mange ulike meninger. Hadde disse eldste bodd hjemme eller i Norge, så hadde jeg nok ikke lurt på dette. Og det føles ikke direkte unaturlig å invitere dem. Men inviterer jeg kun dem da, eller bør jeg finne ut om det er en kjæreste involvert?

Jeg tenker dere velger selv og at det ikke finnes noe riktig/galt når det gjelder slike selskap. Og hvis noen skulle bli sure, så blir de jo det. Folk blir sure og snurt for så mye. Hva tenker konfirmanten om dette? Det er jo også viktig.
Jeg selv ville nok invitert alle søskenbarn(hvis ikke det er veldig mange), særlig hvis konfirmanten har vært invitert i deres konfirmasjon. Jeg ville også gått for ordlyden du/dere, enkelt og greit.

Konfirmanten vil nok ha hele slekta, ut til tremenninger og det hele.

Forøvrig har vi ikke snakket mye om dette. Det er et helt år til. Jeg er bare tidlig ute med tenkingen.

I sånne familier som ikke holder tett kontakt ellers, så er det gjerne familieanledningene som blir da man treffes. Jeg hadde invitert, og sett om jeg kunne signalisert litt via tanter/svigers at "ja, jeg skjønner jo godt om de syns det er langt å reise, men de er nå invitert." Og om du ikke vet om de har kjæreste så skriver du ikke noe om kjæreste, men overlater til dem å informere om det/sjekke om kjæresten er invitert, om det skulle vært aktuelt.

Polyanna skrev:

I sånne familier som ikke holder tett kontakt ellers, så er det gjerne familieanledningene som blir da man treffes. Jeg hadde invitert, og sett om jeg kunne signalisert litt via tanter/svigers at "ja, jeg skjønner jo godt om de syns det er langt å reise, men de er nå invitert." Og om du ikke vet om de har kjæreste så skriver du ikke noe om kjæreste, men overlater til dem å informere om det/sjekke om kjæresten er invitert, om det skulle vært aktuelt.

Ja, det høres ut som en lur plan. Dessuten kan de jo ha fått seg kjærester i løpet av det neste året også.

Vi har jo allerede hatt en konfirmasjon (for to år siden) med samme «dilemma». Da ble alle invitert, men jeg inviterte bare alle i samme invitasjon, som ble levert konfirmantens tante og onkel... I etterkant har jeg tenkt at det kanskje virker litt snålt å invitere voksne og utflyttede barn via sine foreldre.
Det vil jeg ikke gjøre igjen.

Vi har familieselskap (i stedet for konfirmasjon) neste lørdag. Alle fire søskenbarn ble invitert, men han som er voksen og bor i et annet land takket nei, noe vi selvsagt hadde stor forståelse for. Vi skrev ikke noe om kjæreste på invitasjonen, men jeg gjetter at han hadde spurt (kanskje via faren sin) hvis de hadde hatt lyst til å komme begge to.

Tenker vel at hvis det ikke er alment kjent at man har en fast partner, har man ansvar selv også for å si fra om det, og spørre om vedkommende kan komme. Jeg er i hvert fall der at jeg ikke på et hvilket som helst stadium ville syns det var naturlig at kjæresten var med ute i slekta. Har en ungdom som har kjæreste, men han er ikke med på alt mulig selv i hennes nære familie, og blir foreløpig ikke bedt lenger ut i slekta. Den familien hadde absolutt spurt, hvis de syntes det var riktig.

Vi har hatt tradisjon for at utflyttede barn inviteres via foreldre, men skal lete opp adressene deres og invitere hver enkelt.

Det kan godt være det er allment kjent at de har kjæreste uten at jeg har fått vite det.

Det løser seg nok. 🙂 Og jeg tenker at alle fem søskenbarna blir invitert. 🙂

Jeg hadde nok tatt det gjennom foreldrene i første omgang. Enten "vi tenkte å invitere bare de søskenbarna som bor hjemme, hva tror du de andre tenker om det", eller mest sannsynlig "jeg vet ikke om det er aktuelt for de som bor i utlandet å komme, kan du høre med XX, og om h*n evt vil ha med seg noen, så vi får planlagt?".

Jeg er fra en familie med for så vidt nære relasjoner, men som treffes sjelden - men vi har lite snurting og veldig høy takhøyde for å rett og slett spørre. (Og jeg hadde egentlig forutsatt at voksne søskenbarn hadde syntes det var helt greit å slippe å reise hjem for sånt.)