Fengslet der innsatte blir behandlet som mennesker

Lisa, jeg synes enkelte handlinger får latterlig lav straff, så for min del er det ikke noen motsetning mellom å tenke at forbrytelsen må stå i forhold til soningen samtidig som man vil ha fokus på å ivareta rehabiliteringsdelen.

Det jeg mener i dag, vil ikke være det samme jeg mener den dagen jeg selv eller en av mine nærmeste opplever en kriminell handling som innebærer at gjerningsperson skal straffes med fengsel. Det tror jeg gjelder de fleste av oss.

Jeg synes av den grunn at veldig mange av svarene i en slik debatt bærer preg av idealisme og naivitet, og ikke minst tror jeg de viser at rettsfølelsen til de som deltar ikke har blitt utsatt for store prøvelser. Jeg er enig med Lisa.

Billa skrev:

Det jeg mener i dag, vil ikke være det samme jeg mener den dagen jeg selv eller en av mine nærmeste opplever en kriminell handling som innebærer at gjerningsperson skal straffes med fengsel. Det tror jeg gjelder de fleste av oss.

Jeg synes av den grunn at veldig mange av svarene i en slik debatt bærer preg av idealisme og naivitet, og ikke minst tror jeg de viser at rettsfølelsen til de som deltar ikke har blitt utsatt for store prøvelser. Jeg er enig med Lisa.

For det første er det virkelig ikke noe du har den ringeste anelse om og for det andre blir det en pussig debatt dersom de som ikke har opplevd kriminalitet på kroppen skal ekskluderes fra å delta.

At det pønale hensynet ikke har verdi i norsk strafferettsdebatt er jo helt feil. Selvsagt har det pønale elementet også betydning, også bak dagens lover. Noe annet ville nok rokket ved tilliten til statlig straffegjennomføring for ganske mange, og det skal man ikke kimse av.

Jeg synes Bastøy og tilsvarende steder er topp - og er absolutt for å ha slike steder - det vanlige er mot slutten av dommen, gjerne når det gjenstår 1/3. Like fullt synes jeg det virker som at Christoffers stefar har kommet dit ganske raskt. Hvor mye har han nå sonet av domen på 8 år?

Floksa skrev:

For det første er det virkelig ikke noe du har den ringeste anelse om og for det andre blir det en pussig debatt dersom de som ikke har opplevd kriminalitet på kroppen skal ekskluderes fra å delta.

Ja, nå skriver jeg jo ikke VET da, Floksa. Og jeg må jo si at jeg både TROR og HÅPER at det er tilfelle; altså at debattantene ikke har erfaring med temaet selv. Virkelig ikke.

Ingen skal vel ekskluderes fra å delta, men også jeg må få lov til å ytre mine tanker rundt formen på innleggene, og også ta til orde for at jeg TROR det er lettere å være på tilbudssiden når det gjelder rehabmuligheter og soningsforhold, hvis man ikke selv har opplevd at rettsfølelsen har fått en knekk.

Hvis følelsene til offer og pårørende hadde vært avgjørende, hadde vi vel vært tilbake til stadiet med blodhevn. Hadde noen gjort noe alvorlig mot noen av mine nærmeste ville jeg antakelig vært klar for å komme etter dem med både balltre og kniv. Heldigvis er det ikke slik samfunnet vårt fungerer.

celebelen skrev:

Hvis følelsene til offer og pårørende hadde vært avgjørende, hadde vi vel vært tilbake til stadiet med blodhevn. Hadde noen gjort noe alvorlig mot noen av mine nærmeste ville jeg antakelig vært klar for å komme etter dem med både balltre og kniv. Heldigvis er det ikke slik samfunnet vårt fungerer.

Men det er kanskje en vesentlig forskjell for offer eller pårørende å oppleve at dømte gjerningsmenn plasseres bort fra samfunnet på de facto livstid, fremfor at de får lov til å dyrke gulrøtter og ha musikkverksted på Bastøy etter få år. Vil jeg tro.

celebelen skrev:

Jeg tenker at det ikke handler om å fortjene en soningsform. Det handler om å gjøre overgangen til et liv i frihet enklere ved å slippe opp kontrollen gradvis, slik at det er større sjanse for at menneskene det handler om lykkes med å få et "normalt" liv.

Å fortjene var kanskje ett feil ord, for jeg vil jo tro at hver enkelt straffedømt som få lov til å sone på Bastøy blir nøye vurdert og den vurderingen er det ikke opp til den enkelte å foreta. Men jeg kjenner meg enig med Lisa i enkelte påstander, hvor lang tid tar det før sårene er leget for de pårørende etter noe så bestialsk som skjedde i f.eks. Baneheia-saken? Hvem skal vernes for hvem?

Vi har heldigvis ikke dødsstraff her i Norge, vi har humane og fine soningsforhold for straffedømte og det er flott. Men samtidig klarer jeg ikke å føle noen sympati f.eks ovenfor ABB at han ikke har 100% fornøyd med sine soningsforhold. Jeg vet ikke hva jeg mener om han om 10-15 år, ei heller ha noen klar formening om hvilke soningsforhold han da bør ha.

Er det forresten slik at det kun er menn som får sone på Bastøy og finnes det da noe alternativ for kvinner?

Lisa skrev:

Øh, jeg spør i stedet, - bør ikke drap "straffes"? Ønsker vi overhode ikke et samfunn der vi også tar hensyn til offeret? Undergraver vi ikke folks tillitt til "rettsstaten" med at en mann dømt for drap på et barn får sone på Bastøy?
Jeg tror det.

Du vet han ikke er dømt for drap sannt?

Han er dømt for legemsbeskadigelse med døden til følge.Ergo ikke drap, derfor han bare fikk 8år, og snart slipper ut.

Den bergenske versjonen av fangeøy har 8 kvinne plasser.

Jeg tror nok at Bastøy og lignende steder er en fin ting.

Jeg tenker som så at endel av de som sitter i norske fengsel har vært uheldig og trukket et taperkort i livet. Det er mange som er udiagnsierte, som mulig ikke har hatt noen god oppfølgning av foresatte og blitt sviktet gang på gang, av både familie og samfunn.
Jeg tror at for den gruppen så er type Bastøy og lignende en bra ting. De får mulighet til å lære alt det de fleste andre lærte i barne og ungdomsårene, de får mulighet til å stable et liv på føttene, få tatt utdanning etc. På en helt annen måte enn om de skulle sitte på en celle i 2 år, og ikke få mulighet til å gjøre noe med livet sitt. For å ta tak, og fikse ting, er vanskelig!

ABB greier jeg ikke å sette inn i denne sammehengen. Jeg føler at han stiller litt i en egen liga. Og samme med de som har skadet eller drept andre, med fult overlegg og kaldt blod. Det er ikke den gruppen jeg snakker om.

Jeg har veldig mye meninger om dette, men det er vanskelig å få ting fornuftig ned. Og det er mye følelser innblandet, og jeg skal være ærlig på at det er noen følelsene mine sier at de kan få sitte i en celle og råtne. MEN, det er som flere sier heldigvis ikke følelser som bestemmer, og fornuften vet jo at det ikke er noe som funker.

Jeg tror også at man undervurderer den straffen det er i seg selv å være straffedømt. Og den straffen det er å være frihetsberøvet.

Jeg tror at en av årsakene til at Norge har en relativt lav kriminalitetsrate og verdens laveste gjentakelsesrate handler nettopp om at man behandler fanger humant og har fokus på rehabilitering og forebygging. Det er jo et poeng i seg selv at fengsler ikke skal være et sted der man blir enda mer hardbarket enn det man var da man ble satt inn.

Noe av hensikten med at fengselsbygget i seg selv ikke skal være kjipt er jo at et godt fengselsbygg, som samtidig begrenser friheten til den innsatte, i større grad enn en kjip celle, fører til at den straffede faktisk tenker igjennom hva hun eller han har gjort.

Man skal tørre å tilgi, når gjerningsmannen har sonet sin straff og utviser anger. Og det er jo faktisk feil at vi ikke har mulighet for livstid i Norge, for det har vi. Å idømmes forvaring innebærer i realiteten at man kan bli sittende inne resten av livet hvis faren for gjentakelse fortsatt er til stede.

Man ønsker å reahbilitere barneforgripere og -mordere. Jeg er ikke enig, jeg vil ikke ha denne type mennesker på gata blant folk noen sinne igjen, men så lenge reahabilitering er greia, er sikkert den type fengsling best.

Billa skrev:

Jeg synes av den grunn at veldig mange av svarene i en slik debatt bærer preg av idealisme og naivitet, og ikke minst tror jeg de viser at rettsfølelsen til de som deltar ikke har blitt utsatt for store prøvelser.

Huff, for en upassende ting å skrive. Det vet du jo ingenting om og da blir det bare fælt at du skriver sånt. Det kan oppleves som veldig sårende og ganske arrogant. For ikke å snakke om at det svekker argumentasjonen din. Det er mange som har opplevd store prøvelser og påkjenninger som i etterkant har jobbet intenst for å bedre samfunnet og som ønsker mer humanitet i alle rekker. Evt. velger yrker som er direkte knyttet til å gjøre samfunnet bedre.

Som flere skriver så har vi oppsiktsvekkende lav kriminalitetsrate og svært få drap pr. år i Norge. At det skulle være naivt og idealistisk å tro at dette har noe med straffeform, samfunnsform og kriminalomsorg å gjøre faller på sin egen urimelighet.

Jeg har jobbet med tidligere barnehjems- og barnevernsbarn. Svært mange av de ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep som barn, både i og utenfor barnevernets omsorg. Det ga en ganske stor opphopning av folk det gikk galt med. Enten ble de overgripere selv, de ble drapsmenn, de ble alkoholikere, pillenarkomane, narkomane, vinningskriminelle eller vanekriminelle. De banket eventuelle koner eller unger, de slet med å holde på en jobb eller et bosted.

Og hvorfor det montro?

Jeg tror det er så enkelt at unger er som en blomsterpotte. Sår du brennesle og løvetann, så blir det som oftest brennesle og løvetann. Sår du fine blomster, så får får du fine blomster. Noen ganger kan det på magisk vis ha skjedd en forveksling, så det var blomsterfrø i brenneslefrøene eller at det kommer en brennesle mellom georginene, men som hovedregel får du tilbake det du gir, når det gjelder barn.

Hvis du sjekker hvem som sitter i fengsel og spør dem hvordan de har hatt det som barn, så vil du finne en ganske stor tetthet av menn som fikk altfor lite omsorg som barn og ungdom. Det finnes overraskende nok utrolig mange skikkelig dårlige foreldre der ute som ikke tar vare på ungene sine. Det går ikke så bra med unger som ikke er blitt tatt vare på. Ingen passer på dem og hjelper dem. De er fritt vilt. De løser konflikter slik de har lært å løse dem hjemmefra; med vold eller rus. Det blir trøbbel av sånt.

Fra Christoffers perspektiv har jeg liten tålmodighet med hans stefar og jeg kan kjenne på usiviliserte hevntanker, men samtidig så sier min faglige erfaring på feltet at denne stefaren har vært en liten gutt som ikke hadde det bra på ett eller annet nivå. For om han ikke ble utsatt for mishandling eller overgrep selv, så er det noe som er gått i stykker inni et menneske som ikke kjenner omsorg for barn som bor i sitt hus, et barn av noen man elsker eller egne barn.

Hevn som element i straff er usivilisert og middelaldersk og jeg vil ikke at noen - uansett ugjerning - skal stenges inne i mørke hull eller straffes fysisk. Jeg ønsker å leve i et godt og lyst samfunn, og et samfunns kvalitet kan bare måles på hvordan vi håndterer de svakeste. De som har gjort noe fryktelig galt er blant våre svakeste, definitivt.

Jeg er helt enig i det HV skriver. Og jeg syns det var tankevekkende å lese en artikkel om en massemorder i USA (jeg finner den dessverre ikke igjen, men jeg tror det var link til den på Nettavisen), som kun drepte prostituerte kvinner. Han ga uttrykk for at syns noe av det aller vondeste han opplevde under rettssaken var at familien til flere av ofrene hans klart ga uttrykk for at de tilga ham.

Mye av forskningen på arv og miljø som skjer i disse dager viser jo dessuten at miljø kan "skru av og på" såkalt dårlige gener. Og det er vel de aller færreste kriminelle som ikke har opplevd en eller annen form for ganske kjipe ting i oppveksten.

Jeg sier IKKE at man ikke skal straffe forbrytere. Og jeg har stor forståelse for at ofrene og ofrenes familie syns det kan være grusomt å måte overgriperen på gaten, selv mange år etter. Sannsynligvis hadde jeg tenkt på samme måten. Men jeg tror samtidig at vi samlet sett får et bedre samfunn av å ha fokus på rehabilitering og tilbakeføring, noe jeg mener det norske samfunnet er et godt eksempel på. Det man jo ser er at livstidsstraffer og kjipe fengsler ikke fører til mindre kriminalitet og vold, det fører til mere kriminalitet og vold.

Harriet Vane skrev:

et samfunns kvalitet kan bare måles på hvordan vi håndterer de svakeste. De som har gjort noe fryktelig galt er blant våre svakeste, definitivt.

Veldig godt og viktig poeng.

Jeg personlig syns "Jeg har hatt en tøff oppvekst, derfor slo jeg kjerringa mi" er for dårlig unskyldning.

Selv om man har hatt en steintøff oppvekst, så må man som voksen vele selv hvordan man vil leve livet sitt videre. Og jeg får skikkeli fnatt når jeg ser drapsmenn kommer meg strofen "Jeg hadde det så tøft når jeg vokste opp"

Jaha? Og det var du alene om?

Himmel nei jeg liker ikke den unskyldningen i det hele tatt. Rett og slett fordi man vet fortsatt hva som er rett og galt. Ellers snakker man psykriatri og ikke dårlig oppvekst.

Sneglo skrev:

Jeg personlig syns "Jeg har hatt en tøff oppvekst, derfor slo jeg kjerringa mi" er for dårlig unskyldning.

Selv om man har hatt en steintøff oppvekst, så må man som voksen vele selv hvordan man vil leve livet sitt videre. Og jeg får skikkeli fnatt når jeg ser drapsmenn kommer meg strofen "Jeg hadde det så tøft når jeg vokste opp"

Jaha? Og det var du alene om?

Himmel nei jeg liker ikke den unskyldningen i det hele tatt. Rett og slett fordi man vet fortsatt hva som er rett og galt. Ellers snakker man psykriatri og ikke dårlig oppvekst.

Hvis det var så enkelt som det du skriver, ville ikke statistikken sett ut som den gjør. Og det er ikke en unnskyldning, men en forklaring. Stor forskjell.

Og flott innlegg, HV.

Sneglo skrev:

Jeg personlig syns "Jeg har hatt en tøff oppvekst, derfor slo jeg kjerringa mi" er for dårlig unskyldning.

Selv om man har hatt en steintøff oppvekst, så må man som voksen vele selv hvordan man vil leve livet sitt videre. Og jeg får skikkeli fnatt når jeg ser drapsmenn kommer meg strofen "Jeg hadde det så tøft når jeg vokste opp"

Jaha? Og det var du alene om?

Himmel nei jeg liker ikke den unskyldningen i det hele tatt. Rett og slett fordi man vet fortsatt hva som er rett og galt. Ellers snakker man psykriatri og ikke dårlig oppvekst.

Siden du virker å ha dette så klart for deg så kanskje du kan forklare meg hvordan man skal vite hvilke valg som er rett, hvordan man skal oppføre seg og hva som er rett og galt om man aldri har lært det? Eller om alt man har lært er de tingene samfunnet og loven sier er galt?

Det er da ingenting som har bare en dimensjon her i verden. Jeg blir litt rystet av innlegg som er så bastante i formen og samtidig så endimensjonale og preget av mangel på innsikt. Unnskyldning - det er da ikke det det er snakk om?