Norske foreldre gjør forskjell på jenter og gutter

Her prøver vi å ikke gjøre forskjell, men mulig det glipper innimellom. Vi har ofte ryddesjauer hele gjengen, da er storesøster snar med å vi at hun kan passe småsøsknene så vi får rydde i fred, hvilket vil si å se film sammen med de. Storebror er en racer på å rydde, bare vi får han i gang. Sist uke tok han badet, og der var gulvet dekt av klær fra hele familien fra den siste uka. Han brettet og fikk på plass det som fortsatt var rent, resten ble hivd til vask.

Han på 4 1/2 er jentegutt, elsker prinsessekjoler, går med buff for å få langt hår og får storesøster til å lakkere neglene sine med jevne mellomrom. Jeg og mannen er nokså avslappet til det hele, men er ikke helt sikker på at hele omgangskretsen er det. Jeg regner med det går over når han begynner på skolen.

Storesøster i huset er typisk storesøster. Tar ansvar, lager frokost og kveldsmat til resten av gjengen, skyndter på 04-modellen når de skal gå på skolen og tar veldig min rolle når jeg er på jobb.

rine skrev:

Hvorfor det? Da kan man jo si at dersom man har et gulv, må man kunne vaske det, eller at dersom man får et barn må man kunne passe på det selv? Jeg kan ikke skifte dekk, har aldri gjort det, og kommer- hvis Gud vil, aldri til å gjøre det. Nå er det mannen som gjør det, før var det pappa, hvis de skulle la meg i stikken, ringer jeg en bilberger.

Dersom man ikke har fysiske begrensninger eller har en annen god grunn jeg ikke har tenkt på, så synes jeg det, ja. Er det virkelig å kreve så mye? Jeg synes det er sånn passe hjelpeløst å ikke kunne skifte et dekk, faktisk, når man først har lappen. Det betyr ikke at jeg synes det er negativt å velge det bort, det gjør jeg ofte sjøl. Men å velge å gjøre seg avhengig av andre for sånne filleting? Vente to timer på bilberging, når du kunne dratt hjem etter en halvtime? Skjønner ikke.

Jeg har firmabil, og har ingen intensjon om å skifte dekk selv. Ei heller mannen. Ikke har jeg reservedekk lenger heller, det er flere år siden det forsvant.

Jeg er altfor lat til å la guttungen slippe unna husarbeid. Det ville bare blitt mer på meg. Foreløpig rydder de først og fremst etter seg selv, og hjelper når jeg ber om det, men jeg tror nok tiden er inne for mer faste oppgaver. Særlig 8-åringer begynner å bli riktig så flink til å lage mat, og jeg skryter alltid av ham og påpeker at han har arvet sin farfar og morfar, som begge er/var veldig flinke på kjøkkenet. Så fniser vi litt av at han allerede er bedre enn sin far.

Hvis min datter arver mitt kjønnsrollemønster, vil hun ta på seg det meste av matlagingen mens mannen rydder hele huset, også stiller hun ser foran PC-en mens mannen igjen rydder opp etter middagen - fordi hun jo har gjort "alt".

Matilda skrev:

Dersom man ikke har fysiske begrensninger eller har en annen god grunn jeg ikke har tenkt på, så synes jeg det, ja. Er det virkelig å kreve så mye? Jeg synes det er sånn passe hjelpeløst å ikke kunne skifte et dekk, faktisk, når man først har lappen. Det betyr ikke at jeg synes det er negativt å velge det bort, det gjør jeg ofte sjøl. Men å velge å gjøre seg avhengig av andre for sånne filleting? Vente to timer på bilberging, når du kunne dratt hjem etter en halvtime? Skjønner ikke.

Tja, for meg er regnestykket er enkelt. Mest sannsynlig får jeg ikke bruk for bilberging til dekkskift mer enn en gang i livet, kanskje aldri? (Jeg har hatt lappen i over tyve år og ikke hatt bruk for det enda.) Og da tror jeg vi kommer nokså likt ut tidsmessig med tiden det tar å lære meg det nå og tiden det tar å vente på bilberging kontra å gjøre det selv. Hadde jeg kjørt mye bil i Sibir, ville jeg kanskje valgt å lære meg det selv. Det er jo ellers mye som er filleting som man velger å la andre gjøre for seg. Ta fram saksa og klippe seg selv, f.eks. Hvorfor skal man drive å bestille time hos frisør og sitte med meningsløst småprat i timesvis mans andre klipper en.

rine skrev:

Tja, for meg er regnestykket er enkelt. Mest sannsynlig får jeg ikke bruk for bilberging til dekkskift mer enn en gang i livet, kanskje aldri? (Jeg har hatt lappen i over tyve år og ikke hatt bruk for det enda.) Og da tror jeg vi kommer nokså likt ut tidsmessig med tiden det tar å lære meg det nå og tiden det tar å vente på bilberging kontra å gjøre det selv. Hadde jeg kjørt mye bil i Sibir, ville jeg kanskje valgt å lære meg det selv. Det er jo ellers mye som er filleting som man velger å la andre gjøre for seg. Ta fram saksa og klippe seg selv, f.eks. Hvorfor skal man drive å bestille time hos frisør og sitte med meningsløst småprat i timesvis mans andre klipper en.

Du, altså. Jeg sier da ikke at man ikke skal betale for tjenester, særlig ikke ting som krever utdannelse for å få til bra. Å lære seg å skifte dekk er ikke særlig vanskelig, akkurat.

Her jeg bor, er det ofte tretti minus, og det kan være langt å gå hjem. Og jeg har hatt lappen i ti-elleve år og har punktert to ganger, helt uforskyldt. Jeg ringte pappa sist, siden jeg var gravid, kvalm og hadde barn i bilen, men jeg kunne gjort det sjøl, om jeg var nødt.

Harriet Vane skrev:

Jeg synes det er et stort poeng å gjøre unger selvstendige, flinke og i stand til å greie seg alene. Jeg får helt panikk av tanken på å fostre opp ubehjelpelige latsabber.

Jeg vet godt fra tidligere av hvilken mening du har om dette temaet. Og det er helt greit. Men du trenger ikke uten videre sette likhetstegn mellom ubehjelpelig og latsabb. Du bærer preg av å ha A4-barn, men alle er ikke slik. Jeg har et ubehjelpelig barn, men hun er langt fra en latsabb, kanskje tvert imot. Og selvsagt er det forskjell på barn, men poenget mitt er at hun langt fra er alene. Og selvsagt kan hun trenes opp, men det er ikke alt som lar seg gjøre å få til, og det er ikke alt man kan prioritere. For ordens skyld snakker jeg altså ikke bare om mitt barn her, men om mange barn jeg vet om og kjenner. Og selv om de kanskje ikke er flertallet, så gjelder det en stor gruppe.

Vi har en gutt på 8 år og en jente på snart 10 år. De må gjøre akkurat det samme, og like mye på kjøkkenet begge to. Å skille på dem hadde vært utenkelig

Hyacinth, vi tar selvfølgelig alle utgangspunkt i vår egen situasjon her og jeg skjønner at det kan bli sårt når det føles som om andre formulerer seg slik at det kan treffe veldig hjemme hos deg, men jeg tror virkelig ikke HV prøver å sparke noen som ligger nede her.

Det er nok mer snakk om dem som er sunne og friske på alle måter og som heller sulter i hjel foran brødboksen enn å kunne ordne seg mat sjøl.De er hverken sjarmerende eller særlig produktive og er de så ubehjelpelige på ett område er det stor grunn til å anta at de ikke akkurat er gode på andre ting heller.

Så klart, og jeg opplevde det ikke som sårt eller et spark bak, men jeg følte for å nyansere generaliseringen. Og jeg var vel luke mye farget av tidligere tråder som denne. 🙂

Skremmern skrev:

Synes du hinter og snakker litt mellom linjene, her. Ut med det!

???

Det mrc mener, kjenner jeg ham rett , er at i enkelte familier deler man mye mellom seg ganske likt, mens noen oppgaver deles veldig tradisjonelt og ut fra hva man liker/foretrekker. Det betyr ikke at en gjør mye mer enn den andre. Det betyr at alt må gjøres, og kan man finne små lyspunkter i det som å fordele sånn halvveis ut fra hva som er ok å sysle med, så gjør man det. 'Helt greit å dusje barna mens du monterer ned trampolina vennen min'. 😉

Jeg vil nesten tro det er flere ting bare han gjør som jeg ikke vil ha noe med å gjøre, enn som jeg gjør og han ikke kan/vil ha noe med å gjøre. Det må være de gardinene han snakker om. Velge og stryke og henge de opp. Men hvor ofte er det.

De to eldste her tar oppvaskmaskinen i ny og ne, rydder og bærer ut søppel. De vil også hjelpe til alle tre når jeg vasker. Da får de hver sin vaskeklut og styre med.

Jeg har to jenter, de gjør fint lite begge to. Vi jobber med saken, da. De er dog veldig ivrige på kakebaking, for da får de slikke bollen. Og eldste lager middag en gang i skuddåret omtrent.

Gressklipping har jeg også lært opp eldste til. Jeg klipper kantene, så tar hun det i midten mens jeg ligger på trampolina og holder oppsyn (soler meg).