Liker du navnet ditt?

Ja. Det er kanskje et sjeldent navn? Kjenner ingen som heter det samme, og husker fra jeg var liten/ungdom bare 3 stykker som het det samme som meg.

Jentungens navn (Maisi) har jeg bare sett her på nett at noen heter det samme. Er velig fornøyd med det valget. (oppkalt etter sin oldermor).

Nei, jeg liker ikke navnet mitt i det hele tatt. Det er ikke veldig vanlig, men ikke helt uvanlig heller.

Det er vel helt ok, jeg verken missliker eller liker det, og det er helt vanlig.

Mine barn har spesielle/uvanlige/sjeldne navn, flere navn har de også.
Jeg har litt sær smak i navn, og de må også fungere på andre språk.

Jeg liker navnet mitt godt, men gjorde det ikke når jeg var barn. Det er et litt "gammeldags" navn. Allikevel er det godt at det ikke er veldig mange på min alder eller yngre som har det samme navnet som meg (jeg kjenner bare en).


Ungene har mye mer sjeldne, men ikke sære navn.

Jeg har et vanlig og kjedelig navn. De fleste som bærer det er rundt 30 år nå. Jeg er temmelig sikker på at jeg har en del navnesøstre her inne. Jeg misliker ikke navnet mitt, men jeg misliker at jeg har fått det "forfinet", og at jeg må stave det ofte. Jeg kjenner ei på min alder som heter Eivor, og jeg synes hun er heldig som fikk bære navnet sitt alene. Det gjorde henne litt ekstra spesiell, synes jeg.

Når jeg selv skulle ha barn, så var jeg veldig bevisst på at de ikke skulle få navn som er in, ei heller unødvendige eller "jålete" bokstaver. Barna mine har alle norrøne navn. De er ikke sjeldne, men heller ikke toppnavn. Jeg har litt allergi mot jålete navn, mot bokstaver som er i veien og mot toppnavn.

Det er kanskje som følge av at jeg heter det jeg heter, eller?

Mitt første navn er så vanlig som det kan bli, det andre er ikke helt på høyden der, og blir stavet feil støtt og stadig, men allikevel, det er MANGE som heter det. Jeg synes hverken at det er veldig fint eller veldig stygt, og blir som oftest kalt (og reagerer fortere om noen kaller meg ved) initialene mine.

Barna har fått navn som dengang da var litt uvanlige, men som tydeligvis har kommet oppover på navnelistene, dog ikke helt til toppen, og det er jeg glad for. Valgte navn til de utifra hva jeg synes høres penest (og ser penest) ut.

Jeg syns at navnet mitt er pent. Hadde en til i klassen med samme navn, men det ble skrevet ulikt.

Mine barn har navn som ikke veldig mange andre har, men syns ikke de er sjeldne.

Jeg liker godt fornavnet+etternavnet mitt. Det er ingen andre som har den kombinasjonen, og det er både enkelt å uttale og å huske. Jeg synes det har litt snert. Fornavnet mitt alene er ikke noe å rope hurra for. Men det er ikke skjemmende heller. Det er såpass vanlig at ingen reagerer på det, men ikke så vanlig at jeg ofte møter andre med samme navn.

Åhja. Jeg er veeeldig glad i etternavnet mitt.

Der jeg ble født var navnet mitt veldig uvanlig, men så flyttet vi til en annen by der omtrent annenhver jente på min alder het det samme. Jeg har alltid likt navnet mitt uansett -det klinger fint.

Jeg liker navnet mitt. Det er sånn passe uvanlig, jeg var den eneste med det navnet både på grunnskolen og på videregående. Jeg har heller aldri møtt noen som har samme navn som meg, selv om det egentlig ikke er så veldig uvanlig/sært.

Nå lurer jeg jo på hva alle dere heter. Dumme tråden!

Jeg har et vanlig 70-tallsnavn som ingen kaller barna sine i dag. Jeg synes det er et kjedelig navn, men overlever jo nå som voksen. 😉 Som barn ville jeg jo helst hete noe som begynt på C eller helst Ch.

Mitt navn er forholdsvis vanlig blant de på min alder. Ikke så mange som får navnet nå lengre.

Begge barne mine har korte enkle og vanlige navn. *ukomplisert*

Chantelle skrev:

Mitt navn er forholdsvis vanlig blant de på min alder. Ikke så mange som får navnet nå lengre.

Begge barne mine har korte enkle og vanlige navn. *ukomplisert*

Men som barn hadde du kanskje samme drømmer som meg? : peker på nick: 😉

LilleT skrev:

Nei, jeg liker ikke navnet mitt. Har et vanlig 70-talls-navn som foreløbig ikke har blitt populært igjen. Det skjønner jeg godt!

Signerer.


Den ene datteren min har et 70-tallsnavn som "kom tilbake".

Like du navnet ditt?
Ja, det er jo meg da. 😀

Har du et sjeldent navn, eller delte du navnet ditt med mange andre på din alder?
Det var på navnetoppen da jeg ble født. Altså 1974. Tror det var på navnetoppen i 1973 også. Siden har ingen brukt det. hehe...

Har dine barn vanlige, eller mer sjeldne navn?
Ganske vanlig navn. Men da jeg bestemte meg for å bruke det (oppkallingsnavn) da var det veldig få som kalte barna sine det. Men så rakk det å bli "trendy" igjen før jeg fikk barn.

Karamell skrev:

Nå lurer jeg jo på hva alle dere heter. Dumme tråden!

Jeg har et vanlig 70-tallsnavn som ingen kaller barna sine i dag. Jeg synes det er et kjedelig navn, men overlever jo nå som voksen. 😉 Som barn ville jeg jo helst hete noe som begynt på C eller helst Ch.

Denne kan jeg dulte litt på.

Jeg skulle såååå ønske at jeg het for Charlotte eller noe sånt. Jeg ble nesten kalt Charlotte da, av mamma. Men min onkel, av alle, han blandet seg voldsomt inn og så ble det Hege.

SÅNN - nå har jeg avslørt navnet mitt.

Karamell skrev:

Men som barn hadde du kanskje samme drømmer som meg? : peker på nick: 😉

Det skulle man kanskje tro. Men da jeg skulle lage nick her fant jeg ikke på noe annet enn det dumme navnet til en puddel jeg vet om.
Så det er brukt litt med ironi kan man vel si. 😉

Jeg hadde en drøm om å hete Linda, jeg.

Mamma og pappa klarte ikke enes om navn til meg, så de la favorittene sine i en bolle og trakk. På lappene i bollen sto det Elisabeth, Cecilie, Veronica, Cathrine, Monica og Marita.

ja