Krisemaksimerer du?

Sjelden..

Nå har jeg bodd på gård i mange år, og ble nok litt herdet.

Men jeg husker godt jeg var rimelig avslappet under e-coli-skandalen for noen år tilbake. Jeg regnet med ungene var immune, ettersom de begge hadde vokst opp med å være med på fjøsstell, og hadde prøvd å sutte på kalveflasker, puttet skitne votter i munnen og krabbet på fjøsgulvet siden de var små.

D'Arcy skrev:

Jeg er såpass relaxed at jeg en vakker dag sikkert får en kjempesmekk for ett eller annet kronidiotstunt

Jepp, jeg også.

På den annen side - det er ikke så mye mindre sannsynlig at Fæle Ting skal skje om man engster seg hele tiden, og man har hatt det mye verre i mellomtiden.

Men hovedsaklig er det fordi jeg har dårlig utviklet fantasi...

Ok, jeg er særdeles lite krisemaksimerende på Skumle Ting Som Kan Skje, men har tydeligvis utviklet en særdeles levende fantasi på Forferdelige Ting Som Kan Ha Skjedd hvis jeg ikke får tak i de jeg er glad i.

Jeg har en tendens til å krisemaksimere for å overtale mannen til å gjøre et-eller-annet jeg synes er tvingende nødvendig.

-Jeg går ikke fra huset med vaskemaskin,tørketrommel eller stekeovn på, før kunne jeg gå fra vaskemaskin men jeg fikk en støkk da noen venners hus ble totalskadet i brann (ikke samme årsak da men) så nå er jeg veldig forsiktig

-Jeg bruker sykkelhjelm på ungene og meg selv

-Vi bruker alltid bilbelter og jentene sitter i putestoler nå, har litt dårlig samvittighet for at 4 åringen er fremovervendt

-jeg låser ytterdøra om natta og om vi drar vekk

-jeg forsøker å leve sunt

-jeg har sluttet å røyke

Jeg synes det er litt drøyt å ikke ville sove i nettoen fordi sengetøyet da blir "skittent" som det ble sagt i en annen debatt her i dag:p Ellers har jeg ikke lagt merke til noen større krisemaksimering her enn på andre foraer.

alfaCharlie skrev:

Ok, jeg er særdeles lite krisemaksimerende på Skumle Ting Som Kan Skje, men har tydeligvis utviklet en særdeles levende fantasi på Forferdelige Ting Som Kan Ha Skjedd hvis jeg ikke får tak i de jeg er glad i.

Hm, det der har jeg også, men er samtidig veldig laid back på mer dagligdagse ting.

rine skrev:

Hm, det der har jeg også, men er samtidig veldig laid back på mer dagligdagse ting.

Kanskje vi rett og slett er ganske like, rine!

alfaCharlie skrev:

Kanskje vi rett og slett er ganske like, rine!

Kanskje det, iallfall på to områder: Krisemaksimering på feil ting, og så James.

Tja det kommer helt an på hva det gjelder.
Etter å ha vært på brannvernlederkurs og sånt så går jeg ikke lengre fra tørketrommel/vaskemaskin/oppvaskaskin eller kaffetrakter stående på når jeg skal ut eller legger meg. Det er risikovurdering ut i fra faktiske tall vi fikk servert av brannvesenet.
Jeg lar aldri barnet sove alene i bilen.
Kjøkkenutstyr er desinfisert hvis det er desinfisert, da brukes det på lik linje med utstyr som ikke har vært borti gnagere. ()
Datomerking på mat bryr jeg meg lite om, jeg bruker nesen og opparbeidet erfaring etter å ha jobbet med mat/matproduksjon i over 10 år.

rine skrev:

Kanskje det, iallfall på to områder: Krisemaksimering på feil ting, og så James.

Ligg unna! James er min!


: preccious:

alfaCharlie skrev:

Ok, jeg er særdeles lite krisemaksimerende på Skumle Ting Som Kan Skje, men har tydeligvis utviklet en særdeles levende fantasi på Forferdelige Ting Som Kan Ha Skjedd hvis jeg ikke får tak i de jeg er glad i.

Akkurat det der har jeg personlig erfart, at Forferdelige Ting Har Skjedd når jeg ikke har fått tak i nære og kjære. Det er så grusomt, når følelsen faktisk viser seg å stemme. Jeg får fortsatt den følelsen, men den gangen bare visste jeg at noe var galt.

Interference skrev:

Ligg unna! James er min!


: preccious:

Arhg, halve innlegget bare forsvant når jeg postet jo.

Ellers så tar jeg det meste som det kommer, jeg har opplevd en haug med skit som gjør at jeg tenker at lite kan bli verre enn det som har vært, og jeg taklet jo det, på en måte. Så da er holdningen min at livet er for kort til å bekymre seg over ting som kanskje muligens kan skje.

D'Arcy skrev:

Akkurat det der har jeg personlig erfart, at Forferdelige Ting Har Skjedd når jeg ikke har fått tak i nære og kjære. Det er så grusomt, når følelsen faktisk viser seg å stemme. Jeg får fortsatt den følelsen, men den gangen bare visste jeg at noe var galt.

Ja, samme her.
Da føler man seg ufattelig maktesløs.

alfaCharlie skrev:

Ok, jeg er særdeles lite krisemaksimerende på Skumle Ting Som Kan Skje, men har tydeligvis utviklet en særdeles levende fantasi på Forferdelige Ting Som Kan Ha Skjedd hvis jeg ikke får tak i de jeg er glad i.

Jupp. Jeg faller innenfor samme kategori. Jeg kan finne på å sette himmel og jord i bevegelse hvis jeg hører om en bilulykke e.l. på en vei jeg muligens kan tenke meg at kanskje noen jeg kjenner kan befinne seg. Og hvis jeg da ikke får tak i de.. da blir det krise.

rine skrev:

Jeg kommer mest sannsynlig til å brenne et visst sted.

Du møter garantert kjentfolk *det trøster jeg meg ihvertfall med*

Da jeg opplevde krise reagerte jeg annerledes enn jeg hadde trodd og ble helt rolig selv om jeg var forferdelig redd. Men om noe så forferdelig skjer en gang til vet jeg ikke om jeg reagerer likt.

Jeg krisemaksimerer stort sett aldri, tror jeg.

Jeg er laidback på mye.

De tingene jeg krisemaksimerer på er ofte av helt andre grunner enn flertallet. For eksempel: Jeg går ikke fra sovende barn i bil. Ikke fordi jeg er redd for at bilen skal eksplodere, men fordi de kan våkne og bli redde fordi de er alene.

Tjorven skrev:

Jeg er laidback på mye.

De tingene jeg krisemaksimerer på er ofte av helt andre grunner enn flertallet. For eksempel: Jeg går ikke fra sovende barn i bil. Ikke fordi jeg er redd for at bilen skal eksplodere, men fordi de kan våkne og bli redde fordi de er alene.

Ja.
[digresjon] Mine foreldre kjørte en tur til byen for å handle mens jeg lå og sov i teltet på en campingplass i Sverige. Jeg kan ha vært 7-8 år.
Jeg våknet, og jeg husker at jeg var redd.
Heldigvis kom mamman i familien i naboteltet til unnsetning.
Jeg lurer fremdeles på hvorfor i alle dager de mente det var greit å etterlate en sovende 8-åring alene i et telt på en campingplass. Riktignok var det 80-tallet, men dog ... [/digresjon]

Krisemaksimering?
Ja jøss. Som i "Dronningen Av".

Tjorven skrev:

Jeg går ikke fra sovende barn i bil. Ikke fordi jeg er redd for at bilen skal eksplodere, men fordi de kan våkne og bli redde fordi de er alene.

Men dette ser jeg ikke på som krisemaksimering. Jeg er temmelig laid back, med det er jo visse ting man ikke gambler med likevel. F.eks. sykkelhjelm og bilsikring og sånn.

Jeg er i utgangspunktet ganske avslappet på mange områder. På andre områder krisemaksimerer jeg så det holder.
Måtte jeg ha brukt pølseklypa til å ta i en gnager, ville jeg ikke bare kastet og brent pølseklypa eller redskaper som ligner. Jeg ville nok pusset opp kjøkkenet samtidig.