Krisemaksimerer du?

Men hvorfor. Obelix??

Nei.

Det med å pusse opp kjøkkenet var satt litt på spissen, men mus og andre gnagere er det verste jeg vet og jeg får helt gåsehud på ryggen bare med tanken på en mus.

Og ja, vi har mus utenfor hos oss, jeg flytter ikke av den grunn. Bare jeg slipper å forholde meg særlig til de går det bra.

Dessuten har jeg en overutviklet fantasi om ting som kan gå galt.

Floksa skrev:

Jeg har alltid trodd at jeg var ganske fæl til å krisemaksimere og ha katastrofetanker om ting.

Men med litt fartstid på FP så ser jeg at jeg nok er ganske MYE mer laidback enn jeg trodde

Jeg er drillet til HMS tenking og bor på det som er ansett å være norges farligste arbeidsplass, med snart 4 små barn. Men her inne har jeg lært om farer jeg ikke ante eksisterte.
Som (for å ta den aller morsomste) at kjøkkenredskaper som har vært i kontakt med gnagere kastes og helst alle kjøkkenredskaper som ligner, kan ha vært i kontakt med eller kan minne om redskapen som hadde kontakt med gnageren.
Eller at mange ikke forlater huset med stekovnen på.
Eller at mat som har gått ut på dato, gjør at kjøleskapet bør saneres, eller helst kastes og byttes i et nytt.

Hvordan er det med deg, er du redd for virkelige og kanskje ikke fullt så virkelige farer?

Jeg er ikke så hysterisk når det kommer til stykket tror jeg.
Og ikke i forhold til mange andre.

Interference skrev:

Ellers så tar jeg det meste som det kommer, jeg har opplevd en haug med skit som gjør at jeg tenker at lite kan bli verre enn det som har vært, og jeg taklet jo det, på en måte. Så da er holdningen min at livet er for kort til å bekymre seg over ting som kanskje muligens kan skje.

Det er en holdning jeg har lært meg å leve etter også. Jeg var bare nødt...

Da mannen min begynte å jobbe i Nordsjøen, så var jeg livredd for alt som _kunne_ skje. Han flyr mye, både med vanlige fly og med helikopter, og jeg tenkte at jo mer han flyr, jo større er faren for at han havner i en ulykke. Og jobben han har innebærer jo også en viss risiko, med olje og gass, og det som er, og jeg så for meg alskens senarioer i den forbindelse.

Jeg holdt rett og slett på å bli smårar, helt til jeg fant ut at slik kan jeg ikke leve. Jeg kan ikke sitte her hjemme og bekymre meg, for da ødelegger jeg jo halve livet mitt.

Så jeg tok meg selv i nakken og tvang meg til å tenke at om noe skjer, så får jeg håndtere det da, og etter det så har jeg hatt et mye bedre liv i periodene han er ute.

Ja, jeg krisemaksimerer. Jeg er vant med at det som kan gå galt, det går galt. Har slokt brann, tatt gjenopplivning på barn, har blitt overfalt m.m. Så jeg er nok i overkant opptatt av å forutse ting som kan skje, og har en plan A, B og C for hva jeg skal gjøre i gitte situasjoner.

Jeg krisemaksimerer meget sjelden.

Tjorven skrev:

Jeg er laidback på mye.

De tingene jeg krisemaksimerer på er ofte av helt andre grunner enn flertallet. For eksempel: Jeg går ikke fra sovende barn i bil. Ikke fordi jeg er redd for at bilen skal eksplodere, men fordi de kan våkne og bli redde fordi de er alene.

Det gjør ikke jeg heller. Men er det å krisemaksimere da? Ordet krisemaksimere er for meg å alltid tro det verste. Og å tro at det "alltid" finnes en mulighet for at noe ille skal skje.

Maxine skrev:

Sjelden..

Nå har jeg bodd på gård i mange år, og ble nok litt herdet.

Men jeg husker godt jeg var rimelig avslappet under e-coli-skandalen for noen år tilbake. Jeg regnet med ungene var immune, ettersom de begge hadde vokst opp med å være med på fjøsstell, og hadde prøvd å sutte på kalveflasker, puttet skitne votter i munnen og krabbet på fjøsgulvet siden de var små.

høres veldig kjent ut.
Mine spiser så mye ku-kraftfôr at jeg endte med å ta det opp med legen, for å høre om det var farlig

det var ikke farlig nei, ikke at de spiser katte/hunde/hamster/insert dyr/ mat heller.

Jeg er igrunnen veldig hysterisk av meg. På enkelte ting. Blir verre om jeg er sliten.

Er det krisemaksimering å kaste noe man har brukt å fange ekle dyr med?

Jeg krisemaksimerer sjelden sånn til hverdags. Jeg trodde i fjor vinter at mellomsøster hadde sneket seg ut i kulden, og da var jeg helt kake, jeg løpte rundt og ropte og var helt knust, så for meg at hun lå frosset i hjel i en snøfonne, eller noe. (Det var bare noen minutter siden jeg så henne sist, men hun er rask. Viste seg at hun lå under sofaen og spiste is.)

Jeg er veldig laidback på sånne ting som er nevnt i HI og i tråden ellers. Men gi meg et potensielt planleggings- eller transportproblem, og jeg er en gud på krisemaksimering. I to minutter. Før jeg roer meg ned og varter opp med plan A, B, C, D - og kanskje E, på en god dag.

Nei, ikke så ofte. Da skal jeg være sliten og ellers i ubalanse. Jeg gjør ofte risikovurderinger, selvsagt, men lar meg ikke styre av irrasjonell frykt så ofte.

Nå kaller ikke jeg det krisemaksimering å ta forholdsregler heller. Å ha rutiner ved brann, bruke hjelm og sikre unger forsvarlig i bil, regner jeg for normal fornuft.

Jeg har som Floksa alltid sett på meg selv som en krisemaksimerende type, og egentlig fått høre det av mange og, at jeg stresser og er fryktlig nøye på allskens, men etter en del tråder her inne skjønner jeg jo at jeg har mange områder jeg er veldig laidback på. Jeg har aldri følt noe behov for å koke og desinfisere ting som har vært i kontakt med underlivet minn (eller andres, det ville jo betydd at jeg måtte koke mitt eget jevnlig), ei heller for å kaste ting som kan ha vært i kontakt med gnagere eller andre uhumskheter, jeg lager langtidsstekte ting i stekeovnen mens jeg er et helt annet sted, betaler bensinen med barn i bilen, setter på vaskemaskin og oppvaskmaskin om natten eller når jeg går ut, og ville igrunn ikke hatt skrupler med å sende barn på skoletur med ruteferge, rutebuss eller på isfiske for den gangs skyld.

Likevel er jeg altså ansett som hysterisk, spesielt på barnesikkerhet, av de fleste jeg kjenner.😕

Nei,jeg krisemaksimerer sjelden.
Jeg kan ta i,når knerten forteller at pappan har kjørt ham til bhg uten sete i bilen.Bare fordi han ikke gadd å sette det i.
Da fikk mannen høre,om alt som kunne skje og at det var han som da måtte være hjemme med en "ødelagt" unge og det som fulgte med.

Det hender jeg blir engstelig når mannen er ute å kjører sykkel,han liker fart og spenning,og da er jeg god på å fantasere frem alle mulige ulykker,men vil påstå at x`en hans er verre,hun ringer ham nesten hver gang hun hører om en bilulykke i nærheten.....

Ellers så går vaskemasin/tørketrommel på om natten,pc`er står på og springer ikke rundt å drar ut alt om det lyner ute.

Skremmern skrev:

Er det krisemaksimering å kaste noe man har brukt å fange ekle dyr med?

Ja, hvis den er kokt og desinfisert med sprit, og man fortsatt vil kaste den. Ikke bare krisemaksimering, egentlig, men fullstendig galskap.

LilleBulla skrev:

Ja, hvis den er kokt og desinfisert med sprit, og man fortsatt vil kaste den. Ikke bare krisemaksimering, egentlig, men fullstendig galskap.

Nja. Jeg vil vel sette listen for fullstendig galskap en liten tanke høyere kjenner jeg.

Jeg finnes ikke avslappet, men jeg er i det minste veldig klar over hysteriet.

På noen områder kan jeg vel krisemaksimere, men jeg vil ikke kalle meg overhysterisk av den grunn.

Nei. Det er noe jeg gjør svært sjelden.
Mannen min, derimot 🙄

(med unntak av ultralyder som ikke følger boka når jeg har hatt teite opplevelser det siste året )