Krisemaksimerer du?

LilleBulla skrev:

Ja, hvis den er kokt og desinfisert med sprit, og man fortsatt vil kaste den. Ikke bare krisemaksimering, egentlig, men fullstendig galskap.

Galskap, altså? Bra vi ikke overdriver.

smilefjes skrev:

Jeg er igrunnen veldig hysterisk av meg. På enkelte ting. Blir verre om jeg er sliten.

Jeg er også slik. Jeg krisemaksimerer på en hel del ting, særlig ift sykdom og død.

Å la være å gå fra elektriske apparater igang, kaller ikke jeg å krisemaksimere. Det er å bruke sunn fornuft og følge de råd som er gitt. Å legge seg med tørketrommel på, kaller jeg å være dum, ikke at man lar være å krisemaksimere.

Sånn hygienisk sett tror jeg egentlig ikke at jeg krisemaksimerer selv om jeg foretrekker at vi har separate bøtter for rent vann, oppkast og gulvvask.

Skremmern skrev:

Galskap, altså? Bra vi ikke overdriver.

Nei, det ville jeg aldri finne på

Langt i fra. Sambo mener jeg med hell kunne krisemaksimert litt oftere.

Jeg sier også "Det ordner seg". Og det gjør det jo som oftest.

Det er forskjell på å overdrive/være hysterisk og sunn fornuft.

Barna får være med i traktoren og jeg skrek i fistel til min svoger da han himlet med øynene fordi jeg forlangte at bakvinduet skulle være stengt når barna er med. Det er ikke å være hysterisk, det er å være realist. (det endte med at jeg plukket mine barn ut av traktoren og sa at han kunne leke med livet til sine egene, men at jeg ikke hadde noen å miste).

Jeg kan også flippe om gubben blir veldig sen ute, men det er heller ikke en veldig irrasjonell frykt, selv om jeg skulle ønske det.

Men å ha egen kjele til å koke mensbegeret i......
(mitt har aldri vært kokt 😱)

Nei. Jeg har likevel en greie med at jeg må ha nok mat hvis noe skulle skje. Løper jeg i ulendt terreng tar jeg alltid et par brødskiver med. Helt greit med beinbrudd etc. men jeg vil ikke ligge sulten mens jeg venter på hjelp. I går var jeg på tur og satte jeg meg nesten på en hoggorm da jeg skulle tisse. Den lå i hoggstilling nærmest mellom beina på meg da jeg ble oppmerksom på den, og jeg fant meg selvsagt et alternativt tissested. Jaja, tenkte jeg etterpå. Jeg hadde i hvert fall niste hvis den hadde bitt meg i klitten og jeg måtte ringt etter assistanse.

Retz skrev:

Nei. Jeg har likevel en greie med at jeg må ha nok mat hvis noe skulle skje. Løper jeg i ulendt terreng tar jeg alltid et par brødskiver med. Helt greit med beinbrudd etc. men jeg vil ikke ligge sulten mens jeg venter på hjelp. I går var jeg på tur og satte jeg meg nesten på en hoggorm da jeg skulle tisse. Den lå i hoggstilling nærmest mellom beina på meg da jeg ble oppmerksom på den, og jeg fant meg selvsagt et alternativt tissested. Jaja, tenkte jeg etterpå. Jeg hadde i hvert fall niste hvis den hadde bitt meg i klitten og jeg måtte ringt etter assistanse.

Det er virkelig en helt og fullstendig motsatt reaksjon av hva jeg hadde hatt.

Retz:

Retz skrev:

Jeg hadde i hvert fall niste hvis den hadde bitt meg i klitten og jeg måtte ringt etter assistanse.

Nei, jeg krisemaksimerer ikke så mye. En pølseklype brukt til å plukke opp feks en død mus (har ikke lest tråden) ville jeg kastet. Hadde gitt meg dårlig matlyst hver eneste gang jeg hadde tatt den frem. Mat utgått på dato derimot lukter jeg og smaker jeg meg frem om er brukenes eller ei. Ikke noe problem. Trørketrommel eller kaffetrakter ville jeg aldri gått fra mens de var i bruk, de to apparatene som forårsaker flest husbranner. Tror en brannmann kjapt ville bekreftet at det ikke var krisemaksimering.

Har også lest at det skjer mange arbeidsulykker innen landbruket, kanskje de burde krisemaksimere litt mer der da? Jeg mener, man kan jo bli for slepphendt også.

Tjorven skrev:

Jeg er laidback på mye.

De tingene jeg krisemaksimerer på er ofte av helt andre grunner enn flertallet. For eksempel: Jeg går ikke fra sovende barn i bil. Ikke fordi jeg er redd for at bilen skal eksplodere, men fordi de kan våkne og bli redde fordi de er alene.

Slik tenker jeg også. Jeg tror faktisk de ville blitt veldig redde alle tre om de våknet opp der alene. Spesielt minstemor som ville sittet fast i stolen og ikke en gang kommet seg løs. Hun ville kunne skreket så at hun mistet pusten, og ville sikkert blitt så redd at det ville sittet i lenge lenge. Horribelt å tenke på.

Til vanlig er jeg mer en problemløser. Forsøker å ordne alt til det beste, og finne løsninger på ting som måtte dukke opp. Ting går ofte inn på meg, og min overlevelsesteknikk har da vært hele livet å finne løsninger slik at jeg får det bedre inni meg.

emm skrev:

Har også lest at det skjer mange arbeidsulykker innen landbruket, kanskje de burde krisemaksimere litt mer der da? Jeg mener, man kan jo bli for slepphendt også.

Jupp, "skulle bare" er klassikeren.

Retz skrev:

Nei. Jeg har likevel en greie med at jeg må ha nok mat hvis noe skulle skje. Løper jeg i ulendt terreng tar jeg alltid et par brødskiver med. Helt greit med beinbrudd etc. men jeg vil ikke ligge sulten mens jeg venter på hjelp. I går var jeg på tur og satte jeg meg nesten på en hoggorm da jeg skulle tisse. Den lå i hoggstilling nærmest mellom beina på meg da jeg ble oppmerksom på den, og jeg fant meg selvsagt et alternativt tissested. Jaja, tenkte jeg etterpå. Jeg hadde i hvert fall niste hvis den hadde bitt meg i klitten og jeg måtte ringt etter assistanse.

Dette skjer kun med Retz, folkens. KUN!

Når det gjelder de tingene du nevner i HI er jeg veeldig laid back.

Jeg krisemaksimerer mest inni meg og kan lett stille som kandidat til vervet som formann i Pessimistforeningen. Det positive er at jeg har en solid realitetsorientering, men jeg er veldig klar over at jeg med fordel kunne ta lettere på en del ting som gjelder meg selv og min egen livsanskuelse og jobber derfor med saken.

Retz da!

Retz! Der hadde jeg frika fullstendig ut.