Hva har jobben gjort for ditt psykososiale arbeidsmiljø?

Tja, skal vi se. Kommandert meg på evig hjemmekontor og i tillegg satt i gang en omfattende omorganisering og nedbemanning som har vart lenge og skal vare enda lenger, sånn at vi kjenner på ekstra usikkerhet og ensomhet siden det kjente jobbmiljøet forsvinner og vi ikke vet hva det erstattes med.

Både hjemmekontor og omorganisering må til, altså, men det bidrar ikke akkurat til å heve jobbdelen av livet akkurat nå.

Mye. Bedriften er veldig opptatt av det, men så er vi jo et rådgivningsfirma som lever av å vite hvorfor og hvordan da. Synes ledelsen er flink å være tett på, og vi drilles jevnlig for å holde fokuset oppe på «sosial» ledelse. Sosialbudsjettene er også økt, og vi deler tips intern mellom avdelinger og faggrupper for gjenbruk. Vi skal ha internlunsj i prosjektet mitt på Teams i overmorgen, så i morgen kveld får alle levert lunsj på døren og så «unboxer» vi og spiser i fellesskap på Teams og skravler og spiller et spill om vi får tid. Gleder meg!

Vi har egne faste fellesmøter for lederne og for alle, og admdir sender ut internbrev til alle minst en gang i uken.

Jobben min gjør også mye. Stor fokus på det på fellesmøter, for eksempel oppfordring til å møtes og gå turer sammen, de viser forståelse for at det er vanskelig å jobbe like effektivt som vanlig og at mange har det vanskelig. Bedriftsidrettslaget har hatt konkurranser med premier, vi har fått Morgenlevering-gavekort flere ganger, det er sosiale virtuelle kaffepauser, quizer osv. Jeg har fått kontorstolen levert hjem med bud. Stående tilbud om annet nødvendig kontorutstyr. Og det gjentas at vi skal ta kontakt om det er noe vi har behov for, noe de kan gjøre for oss. Føler meg godt ivaretatt.

Ikke noe særlig egentlig. Jeg jobber på et sted der det blir ansett som pysete å snakke om og bry seg om psykososialt arbeidsmiljø. Vi er alle høyt utdannete og det defineres som at man også skal klare å ta vare på seg selv uten noe støtte.

Men, jeg har en sjef som er veldig snill og hyggelig og etter en del ikke veldig subtile hint så har vi hatt en del teamsmøter, som har hjulpet.

Informasjons-epost fra avdelingssjefen hver uke i de kjipeste periodene.
Digital fagdag med lunsjboks til alle.

Viljen har og er der absolutt, både hos ledelse og oss andre. Men det er krevende, å skulle justere på ting fra uke til uke, være oppdatert og tenke framover når alt er usikkert. Det føles som vi går litt i oppløsning, når de sosiale og faglige møtene enten utgår eller blir endret til det ugjenkjennelige.

Forresten har vi tilbud om psykolog også, på jobb (sykehus), hadde i hvert fall det i vinter/vår.

Vi har møttes 4-5 ganger på kontoret siden mars. Vi er ikke mange så det er plass til at vi kan treffes med god avstand. Bortsett fra det er det helt stille. Ingen kommunikasjon i det hele tatt.

Jeg tror jobben min har rutiner for å fange opp de som virkelig sliter, altså, jeg var i overkant negativ i forrige innlegg. De har avtale med psykologer og folk som virkelig trenger det har fått jobbe fra kontoret.

Ingenting.
Når jeg ser hva andre gjør/får så blir jeg bare litt oppgitt.
Vi står i første rekke, har fått mye ekstra arbeid, null smittevern. Jeg, og flere med meg vurderer å slutte.

Her er det omtrent som normalt. Vi må være på kontoret enn så lenge, men det er færre møter og slikt. Jeg går normalt ikke i møter, så jeg har det omtrent som normalt.

Alle velferdsarrangementer er avlyst naturligvis.

Jeg ser knapt sjefen til vanlig og ser han like lite nå.

I hjemmekontorperioden fikk vi oppmuntrende e-poster fra enhetsleder, og vi hadde kahoot på Google meet hver fredag. Vi hadde ukentlige avdelingsmøter, med en del utenomskravling (liten avdeling, bare 5 personer på kontoret, to ute i felt). Og rett før sommerferien hadde min avdeling en befaring/tur langs elva, som endte opp med grilling i en park. Det var veldig koselig. Ellers vet jeg ikke helt hva de andre avdelingene gjør, men tror de fleste har en eller annen form for sosial aktivitet innimellom, selv om det ikke er så mye felles for alle (vi er ca 80 til sammen så det begrenser seg fort). De aller fleste er på kontoret nå, men vi har ikke de samme sosiale treffpunktene som før (begrenset antall personer i "kaffekroken", slutt på fredagslotteri og -kake, spredte lunsjpauser, avlyst julebord ...). Men en dag i uka har vi en halvtime hvor vi kan gå en rask tur, da er det flere som går sammen i mindre grupper.

Min lille avdeling har det ganske så sosialt da. Vi sitter på en litt skjermet del av kontorlandskapet, og vi tar vare på hverandre. Det har stor betydning, og er viktigere for meg enn hva som gjøres for hele enheten samlet fra arbeidsgiver. Det sosiale er ikke noe ledelsen tilrettelegger for oss, det er noe vi tar tak i og står for selv, og alle bidrar. Det er egentlig veldig godt sosialt miljø på jobb generelt, og folk er flinke til å bidra til det sosiale miljøet selv, uten at så mye blir "gjort" fra ledelsens side. Ledelsen bidrar mest ved å være raus, og godta at folk skravler litt her og der, og tar pauser, og stole på at folk får gjort det de skal uansett. Under hjemmekontorperioden ble det også godtatt (og i stor grad oppfordret til) å ta en pause midt på dag for å gå en tur, gå på ski, trene eller gjøre noe annet, så lenge man var tilgjengelig på telefon, og passet på å få nok timer totalt.

Tja, det har vært krevende tider uavhengig av korona, og en svært ustabil smittesituasjon har gjort vondt verre. Jeg er tillitsvalgt og føler stort sett vi blir hørt når det kommer til forslag om tiltak, men de varer kun kort tid, og det er lite vilje blant andre ansatte om å følge opp. Nå har jeg rigget meg slik at jeg skravler litt med en nær kollega på teams i løpet av dagen. Det hjelper for meg, men følelsen av fellesskap er i oppløsning. Ikke alle har jobber som kan digitaliseres og når et av smitteverntiltakene er i å ikke møtes, så blir det dårligere fellesskapsfølelse.

- Jevnlige allmøter på Zoom der alle informeres om alt som foregår. Hyppig de første ukene, sjeldnere senere (annenhver uke nå)
- Mye informasjon og transparens rundt økonomi, åpenhet om "Plan A, plan B og Plan C" og hva som ville kunne gjøre at vi havnet i Plan C (som innebar permitteringer)
- Ekstra tett oppfølgning av de permitterte i den perioden det skjedde
- Oppjustering av oppfølgning av alle medarbeidere, og tett samarbeid mellom oss som har personalansvar, med erfaringsdeling og diskusjon om hvordan vi kunne følge opp folk på en god måte
- Mye kreativitet på hvordan man kunne fortsette sosiale sammenkomster på en trygg måte, så lenge det var mulig, for eksempel felles utetreninger, og en utendørs sommerfest (innenfor retningslinjene på det tidspunktet)
- Morgenlevering med frokost en gang
- Tiltak for å bedre arbeidsforholdene på hjemmekontoret, etter en kartlegging av behov
- Mulighet for å søke om å få jobbe på kontoret nå etter at det ble pålagt hjemmekontor, for dem som har behov for det.
- Hadde allerede en plattform for intern kommunikasjon om ulike temaer, og folk er flink til å bruke den til å skryte av hverandre, dele vitser og morsomheter, dele interessante artikler, osv.

Generelt syns jeg de/vi har vært flinke.

Polyanna skrev:

- Jevnlige allmøter på Zoom der alle informeres om alt som foregår. Hyppig de første ukene, sjeldnere senere (annenhver uke nå)
- Mye informasjon og transparens rundt økonomi, åpenhet om "Plan A, plan B og Plan C" og hva som ville kunne gjøre at vi havnet i Plan C (som innebar permitteringer)
- Ekstra tett oppfølgning av de permitterte i den perioden det skjedde
- Oppjustering av oppfølgning av alle medarbeidere, og tett samarbeid mellom oss som har personalansvar, med erfaringsdeling og diskusjon om hvordan vi kunne følge opp folk på en god måte
- Mye kreativitet på hvordan man kunne fortsette sosiale sammenkomster på en trygg måte, så lenge det var mulig, for eksempel felles utetreninger, og en utendørs sommerfest (innenfor retningslinjene på det tidspunktet)
- Morgenlevering med frokost en gang
- Tiltak for å bedre arbeidsforholdene på hjemmekontoret, etter en kartlegging av behov
- Mulighet for å søke om å få jobbe på kontoret nå etter at det ble pålagt hjemmekontor, for dem som har behov for det.
- Hadde allerede en plattform for intern kommunikasjon om ulike temaer, og folk er flink til å bruke den til å skryte av hverandre, dele vitser og morsomheter, dele interessante artikler, osv.

Generelt syns jeg de/vi har vært flinke.

Jah.

Vi har vært i tilnærmet normal drift på kontoret siden før sommeren. Det er ikke kollektivtransport her vi bor og alle har egne kontor. Vi er dessuten under 15 så stk så vi er ikke så mange. Til påske fikk alle blomster på døra fra leder og vi hadde hyppige teamsmøte. Allikevel har det tidvis vært tøffe tider på jobb. Mye å gjøre pga pandemien og konstant vurdering av hva vi kan gjøre og ikke gjøre. Mange ønsker fysiske møter og jeg er nervøs for å smitte kronisk og alvorlige syke mennesker. Prøver så godt vi kan å ta ring over tlf og holde avstand på møter, men kjenner på det i møte med folk i risikogruppen.

Jeg føler for å spille inn at en del av det som kommer fram her, krever ganske utstrakt pengebruk. Det er tilrettelegging av hjemmekontor, matleveringer etc. Det er selvsagt helt supert, om man har mulighet. Jeg vil likevel si noe om at dette er helt umulig for veldig mange. Så jeg oppfordrer til å fokusere på det som ikke koster noe også.

I skolen har vi ikke en krone til overs til matleveringer eller tilsvarende.

Vårt fokus er:
- God informasjon
- Mye involvering
- Synlighet og tilstedeværelse (tross alt)
- Være ute i så god tid som mulig gitt forholdene
- Forståelse for, og tilpasning til, de vanskelige rammevilkårene. Forsøke ikke drive rovdrift på lærerne.
- Humor
- Personlig oppfølging, se hver enkelt, rose og følge med.

Vi er en arbeidsplass der ledelsen kan ha hjemmekontor, mens fotfolket må være på jobb. Lederne har i varierende grad hatt hjemmekontor.
Siden det er en kommunal arbeidsplass følger det ingen økonomiske goder med.
- Ukentlige ledermøter i to nivåer med skriftlig referat. På teams.
- Ukentlige teammøter på teams (3 team med 7-10 ansatte). Der er det åpent for å drøfte alle aktuelle problemstillinger.
- Daglige morgenmøter på teams der man gjennomgår dagen og fordeler dersom noen trenger bistand.
- Oppfordring til felles lunch og morgenkaffe med fokus på smittevern.
- Oppfordring til oppfølging av brukere på telefon eller via gåturer der dette er mulig.
- Forbud mot brukere i bil og på kontoret i de mest smittepregede periodene.
- Ledelsen har utarbeidet rutiner og sjekklister for å sikre best mulig smittevern.
- Felles snap-gruppe der man kan legge ut humor, turbilder, bakebilder eller hva man ellers ønsker.
- I rolig periode tidligere i høst ble det avviklet fagdag med middag (dekket av minnegave fra avdød bruker). Litt fag, mye sosialt.

Vi er heldige som jobber sosionomer, helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere sammen. Mye omsorg og nestekjærlighet, og alle tar godt vare på hverandre.
Men det er mest i og mellom teamene. Lederne litt lenger opp i trappa er opptatt av økonomi og administrasjon og tar vel ikke arbeidsmiljøet på høyeste alvor.

- oftere digitale allmøter slik at vi blir informert om hva som skjer.
- hver seksjon skal ha (digitale) møter hvor man snakker om andre ting enn bare jobb - selv om praten ofte blir sektorrelatert.
- stadige oppfordringer om å ta en halvtimes tur ute i dagslys (siden de vet at mange spiser lunsj foran skjermen mens de jobber). Eller gjøre annen trening.
- vi har fått bestille skjermer, stoler og bord hvis vi trenger det. Og bare det at slikt blir tenkt på og kommentert har noe å si.

Vi har noe midler til sosiale tiltak, men sjefen min er ikke så flink til å finne på sånt. Men jeg tenkte å foreslår å bestille en eller annen "julegodt"-pakke fra leverandører som sender slikt hjem til den enkelte.

Jeg har fått beskjed om å komme opp med en plan for en digital julekalender, men det er ikke så lett som jeg hadde håpet. (Jeg organiserte fysisk julekalender på kontoret i fjor, og dette var helt nytt i denne bedriften ... og alle naboseksjonene var misunnelige og sa at de ville ha sånn til neste år.)

apan skrev:

Jeg føler for å spille inn at en del av det som kommer fram her, krever ganske utstrakt pengebruk. Det er tilrettelegging av hjemmekontor, matleveringer etc. Det er selvsagt helt supert, om man har mulighet. Jeg vil likevel si noe om at dette er helt umulig for veldig mange. Så jeg oppfordrer til å fokusere på det som ikke koster noe også.

I skolen har vi ikke en krone til overs til matleveringer eller tilsvarende.

Vårt fokus er:
- God informasjon
- Mye involvering
- Synlighet og tilstedeværelse (tross alt)
- Være ute i så god tid som mulig gitt forholdene
- Forståelse for, og tilpasning til, de vanskelige rammevilkårene. Forsøke ikke drive rovdrift på lærerne.
- Humor
- Personlig oppfølging, se hver enkelt, rose og følge med.

Enig med deg i hva som er viktig, men syns ikke det er mye her i tråden som krever utstrakt pengebruk? Hos meg var ett av ti eller noe punkter EN morgenlevering. De andre nevner stort sett teamsmøter og oppfølgning.

Polyanna skrev:

Enig med deg i hva som er viktig, men syns ikke det er mye her i tråden som krever utstrakt pengebruk? Hos meg var ett av ti eller noe punkter EN morgenlevering. De andre nevner stort sett teamsmøter og oppfølgning.

Ja, jeg skriver "en del". Jeg er klar over at det er mye annet også, jeg følte bare for å si det slik at folk tenker i alle retninger.

Til å jobbe på en hyggelig arbeidsplass - overraskende lite. Ingenting, kanskje? I vår savnet vi Teamsmøter med ledelsen, det var helt stille. Det var en forunderlig opplevelse.