Kjøper du gaver til partners slekt?

Eller kjøper partneren gaver til sin side av slekten?

Ja, jeg gjør det. Jeg administrerer/lager gavelister før jul, så fordeler vi innkjøpene litt sånn som det passer. Vi har ingen regel om at vi selv kun kjøper til vår egen slekt.

Vi kjøper til hver våre slektninger og til hver våre venner. Eller vi bestemmer i alle fall gave til hver våre - det hender at den andre faktisk kjøper gaven, av praktiske grunner. (For eksempel at jeg kjøpte det meste av norske bøker i den tiden jeg jobbet i forlag og fikk rabatt.) Og vi avgjør også selv hvem av våre egne slektninger/venner som skal få gaver (eller julekort, for den del).

Jeg kjøper stort sett alt av gaver til alle for hele familien. Rett og slett fordi jeg er hjemme på dagtid og har mulighet til å få det gjort da. Samme som at mannen betaler for mesteparten av gavene 😉

Jepp, jeg er gaveansvarlig i familien, det gjelder alt av slekt og venner. Det eneste han kjøper er til meg. Men jeg syns det er gøy da.

Ja, ellers ville julaften sett stusselig ut

Det har hendt, men sjeldnere og sjeldnere. Det er igrunnen et prinsipp for meg at det er mannens ansvar å kjøpe gaver til egne slektninger. Jeg maser/minner ham heller ikke på det. Går så fint at.

Jeg kjøper veldig sjelden gaver til mannens slekt og jeg skriver ikke julekort til dem. Jeg har mange nok å kjøpe og skrive til og vil gjerne at han tar det ansvaret for sine. Men jeg maser på ham om at han skal gjøre det. 🙄

Jeg køper som ofest til damene i hans slekt, og ofte også barna. Det ender gjerne med at han må kjøpe til faren og brødrene sjøl (noe som i praksis betyr at de får bursdagsgaver et halvår forsinka hvis de er heldige).

Stort sett står jeg for gaver og annen oppmerksomhet til min familie og mine venner, og mannen står for gaver etc til sin familie og sine venner. Jeg kan slumpe til å kjøpe noe til familien hans om jeg kommer over noe jeg synes passer veldig bra, for all del, men sånn generelt har han ansvar for sine og jeg for mine. Jeg synes ikke det er såååå gøy å huske merkedager og kjøpe gaver at jeg tar på meg mer ansvar for akkurat det enn jeg må.

Jeg har i større og større grad fått ansvar for gaver til svigermor. Utover det tar mannen ansvar for sin familie og jeg tar min.

Vi hjelper hverandre, planlegger stort sett sammen til jul og bursdager, og så kjøper den som har tid og anledning alt etter som, eller vi går sammen og kjøper. Ofte er det lettere for meg å komme på gaver til de kvinnelige medlemmene av både min og hans familie, fordi vi er ganske like i smaken og jeg kan kjøpe noe jeg liker selv. Men det har aldri skjedd at han ikke er deltaktig i å bestemme hva, og han kan like godt finne på noe til mine familiemedllemer som omvendt.

Jeg er min kjæres gave til familien hans. Litt usikker på om det er jeg eller han som har fikset det da?

Jeg har aldri sett noen grunn til at noen skulle slutte å ha ansvar for gaver til sin familie/vennekrets bare for at de får en samboer/kone.

Jeg gjør som Lykken, men strikker til begge sider av familiene gjennom året, så endel gaver blir laget og ikke kjøpt til våre familier.

Var ingen anternativ som passer. Om vi vet hva vi skal gi så kjøper jeg ofte. Eller er vi usikre så jaktere jeg ofte 😛 . Men mann kjøper selv til sin lille bror. Jeg nekter å kjøpe ps3 spill og sånt. Som er kjedelige:P

Er bare til besteforeldrene til mann,svigermor og lillebroern vi kjøper gaver til. Resten av slekta til mann gir vi verken julegave eller noe til. Og blir ofte bare bedd i bursdag til ene søksenbarnet til mann, men hun er en av mine beste venninner...Så hun og ungene hennes kjøper jeg til:)

Det er litt hipp som happ. Vi gjør det som er mest praktisk i øyeblikket, av og til er det at jeg velger ut noe og kjøper, av og til at han velger ut noe å kjøper. Det er nok fordelt ca 50/50.

Vi hjelper hverandre vil jeg si. Som oftes snakker vi litt løst om hva vi skal kjøpe til den ene og den andre, også ordner den som er i nærheten av butikken. I det siste ofte mannen da han kjører forbi et stort kjøpesenter hver dag til og fra jobb. Til jul forsøker vi gjerne å lage en liste, også der blir det litt hipp som happ hvem som handler. Vi pleier å få til en større handletur sammen der det meste ordnes. Når det er sagt har nok jeg mest meninger om gaver til min side av slekten og han til sin.

Jeg kjøper ikke til svigers, det får han gjøre selv. Til tantebarna kjøper jeg selvsakt gaver. Han kjøper ikke til mine folk heller for den saks skyld, med unntak av min gamle farmor som er like mye farmor for han som for meg.

Jeg kjøper alle gaver, også til meg selv.