Kjøper du gaver til partners slekt?

Vi kjøper gaver til familien i fellesskap. Hans eller min? Vi har vært sammen i 18 år, så vi anser det som vår familie og ikke din/min.

Hipp som happ, begge veier.

Hipp som happ her også. Til jul setter vi opp liste, og handler ut fra denne. Om vi handler sammen eller hver for oss spiller ingen rolle i forhold til hvem vi handler til.

Aldri.

Eg gjør det ja, til dei han er onkel til. Oftast aleine, men det har hendt at han blir med.
Om han skal gjere det aleine blir det ikkje gjort, og dei har gått fleire bursdager og juler uten hilsen fra onkel, og det vil vi egentlig ikkje nokon av oss, så da blei det sånn.

Resten av slekta hans får han ordne med sjølv (dei får ingenting), men eg bidrar gjerne til svigermormor, Fine Damen.

Han er omtrent akkurat like delaktig i gaver til mi side av slekta.

Vi har ikke noen regel, men det blir til at han kjøper til sine og jeg til mine. Vi har helt felles økonomi, så egentlig har det ikke noe å si.

Min mann er flinkere på å kjøpe gaver enn hva jeg er. Han kjøper til sin side og jeg til min, men det skjer jo at vi gjør det sammen.

(Spørsmålet var ikke ment som et økonomisk spørsmål).

Jeg kjøper det meste av gaver her i huset, men mannen tar noen selv også.

Det som irriterer oss mest er faktisk broren hans som et par dager før jul og bursdag ber oss om å fikse presanger både til oss og resten av familien sørpå, slett ingen beskjed om hva som skal kjøpes og som kun unntaksvis sender oss penger i etterkant. Da vi et år forsøkte å nekte bare ignorerte han svaret vårt.

Fløyel skrev:

Vi kjøper gaver til familien i fellesskap. Hans eller min? Vi har vært sammen i 18 år, så vi anser det som vår familie og ikke din/min.

Vi har vært sammen i 20 år, men moren min har fremdeles ikke blitt moren hans.

Skilpadda skrev:

Vi har vært sammen i 20 år, men moren min har fremdeles ikke blitt moren hans.

nei, men hun er kanskje endel av familien deres likevel? Eller er hun kun i din ene og alene?

Ja, stort sett, men det hender jeg sier at mannen må ta ansvar for en gave eller to på hans side. Svigerfar fikk derfor gaven sin i februar i år.

Akkurat det der er egentlig en av de få tingene der jeg kjenner min indre rødstrømpe. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være sånn at kvinner skal ta ansvaret for gaver og det å huske bursdager i svigerfamilien. Det er veldig vanlig.

Filifjonka skrev:

Akkurat det der er egentlig en av de få tingene der jeg kjenner min indre rødstrømpe. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være sånn at kvinner skal ta ansvaret for gaver og det å huske bursdager i svigerfamilien. Det er veldig vanlig.

Jeg husker ikke på bursdager altså. Det tar svigermor seg av

Mannen husker på svigermor sin bursdag, og ellers tusler det inn en sms i passe tid til å bestille gavene fra Amazon eller Play. Vi kjøper bare til barna i hans familie (det er så mange av dem) med mindre det er rund bursdag. Og til svigermor da.

Jeg kjøper en god del av gavene - mest fordi jeg liker å kjøpe gaver og anser kveldene med gavekjøp som "frikvelder" - og Che legger barn. Fin-fin deal.

Jeg ordner dessverre det meste. Er ganske lei av det, men mannen er en surrebukk av dimensjoner når det gjelder gaver.

Jeg kjøper alt som har med gaver å gjøre - inkludert gaver til meg sjøl, fra min mann, om jeg insisterer på å få en.

Stort sett så handler jeg med mannen sitt visakort. Syns det er moro jeg:)

Vi deler ganske likt på det, tror jeg. Har ingen plan om hvem som skal kjøpe til hvem, vi tar det litt som det kommer. Jeg husker på bursdagene, og så snakker vi om hva vi skal gi , og så handler en av oss det vi er blitt enige om. Jeg har julegave-oversikten, men vi handler begge to julegaver, også, samme hvilken side av familien det er til.

-ea- skrev:

Jeg har aldri sett noen grunn til at noen skulle slutte å ha ansvar for gaver til sin familie/vennekrets bare for at de får en samboer/kone.

Der er jeg også.

Jeg svarte at jeg sjeldent kjøper til hans familie. Men strengt tatt er det vel ulikt fra år til år og situasjon til situasjon hvem som gjlr hva hos oss. Vi pleier å bli enige om hva vi har lyst til å gi bort, og så tar mannen det hvis det er nettbestilling involvert, jeg ordner om det er kortskriving eller annet hjemmelagd, og den som har tid/lyst handling i butikk (oftest han).

Vi gir ofte bort museumsturer med lunsjpakke hvor vi er med og andre sånne opplevelsesgreier. Dessuten har vi vært sammen i snart 30 år og har et felles forhold til familien.

Jeg kjøper eller lager (dvs strikker) alle julegaver til hele slekta enten det er denene eller andre sida. De fleste bursdagsgavene også.
Stemte at jeg kjøper alle gaver til andre sida, men det er ikke helt sant. Gubben kjøper vel et par gaver i året...

Jeg liker det, han kan ikke fordra det, så jeg ser ikke problemet.