Kjøper du gaver til partners slekt?

Frem til denne jula her har jeg hatt og tatt ansvar for alle julegaver og bursdagsgaver både på hans og min side. Det resulterte i en sur sliten dame før jul, siden mye av det andre som hadde med jul å gjøre også falt på den samme dama. Derfor sa jeg ifra sist jul at han fikk ta ansvar for sine egne, og det var veldig deilig å slippe å ha ansvaret for det. Jeg kan synes det er hyggelig å handle gaver, men spesielt før jul syns jeg fort det kan bli litt mer stress rundt gavehandlingen enn jeg liker, og da er det greit å dele på det. Jeg er forsåvidt veldig enig med Filijonka her, og er glad for at jeg har fått skjøvet ansvaret over på den som egentlig har det.

Vi lager liste i fellesskap å så handler jeg til de fleste stort sett.
Han handler til sin far og søster å meg og poden.
Jeg liker å kjøpe gaver så det gjør meg ingenting at det meste av ansvaret er på meg.

Hipp som happ og alt ettersom hva som passer seg der og da.

Jeg svarte at jeg ikke kjøper gaver til partners slekt, sånn før jeg kom til det svaralternativet som tilsa at min partner er likestilt med ingen partner. 😛

Jeg kjøper aldri gaver til svigerfamilien, men mannen kjøper av og til gaver til min familie. Han er mye flinkere til å legge merke til hva folk trenger og å kjøpe gode gaver enn jeg er, derfor blir det sånn.

Ja det gjør jeg. Vi finner ut sånn ca. hva vi skal kjøpe, og siden jeg liker å dra på shopping og min kjære hater det, blir gavene handlet av meg.

Når sant skal sies så handler vi endel gaver på nett, og da er det litt hipp som happ hvem som bestiller.

Men vi har ikke mange gavene å handle. Det kan kanskje spille en rolle i at jeg synes det er helt greit å handle inn.

Jeg ordner så og si alle gaver. Jeg er den som er mest glad i å handle og så er jeg kanskje bittelitt kontrollfreak i hht til gaver. Jeg er nøye på både innhold, innpakning og matchende kort, mannen er ikke helt der.

shute skrev:

Jeg svarte at jeg ikke kjøper gaver til partners slekt, sånn før jeg kom til det svaralternativet som tilsa at min partner er likestilt med ingen partner. 😛

Jeg glemte deg i hvert fall ikke ... Her var det det som finnes av Pelen-rødstrømpe som skrev spørreundersøkelsen så de som har partner av samme kjønn ble i dette tilfelle ikke helt tellende.

Stort sett jeg som kjøper alt av gaver, fordi at jeg koser meg med det, og har bedre tid enn han. Hender at han kjøper noe, hvis det passer slik.

Vi deler ikke opp familien vår i min og hans side.

Carrera skrev:

Vi deler ikke opp familien vår i min og hans side.

Men det er jo allikevel to sider, da. 🙂

Stort sett er det jeg som handler, jeg går hjemme og er oftere i butikker enn han. Jeg er bedre på langtidsplanlegging enn han, og kjøper jeg ting jeg kommer over som kan passe godt til en eller annen. Og da spiller det ingen rolle hvilken side av familien gaven passer til.
Vi har felles økonomi, så det er ikke det at han prøver å lure seg unna altså.

Maverick skrev:

Jeg er min kjæres gave til familien hans. Litt usikker på om det er jeg eller han som har fikset det da?

Takkekortet går selvsagt til moren din.

Det er jeg som kjøper de aller, aller fleste gavene både til min og hans side. Jeg møtte jo mannen da vi enda var purunge så man kan vel si at jeg overtok gaveansvaret direkte fra svigermor Det gjør meg ingenting siden jeg liker å handle gaver, og ikke liker tanken på at han skal ut og hastekjøpe noe bare fordi han trenger en gave (når jeg kanskje har notert meg noe vedkommende har hatt bruk for i et halvår allerede). Dette er forøvrig en fordeling vi foretrekker så da er vi begge tjent med det 🙂

Vi er elendige på langtidsplanlegging begge to, så gavelager er ikke noe vi driver med i heimen derfor fordeles gaveinnkjøp i siste liten etter hvem det passer for å dra innom å kjøpe i sist liten.

Gaver til slekt?
Snodig konsept.

Floksa skrev:

Ja, ellers ville julaften sett stusselig ut

Samme her. Nå liker jeg å kjøpe gaver da, men sånn prinsippmessig så irriterer det meg litt at mannfolket mitt er så pokkers lite engasjert i gaveinnkjøpene og jul/bursdager i det hele tatt. Eller, han har blitt bedre når det gjelder ungene da, han liker å kjøpe til våre to.

Han kjøper til sine, jeg til mine. Felles venner (eller rettere sagt deres barn), er det jeg som kjøper til.

Jeg LIKER også å kjøpe gaver i og for seg, men jeg har ikke noe bedre tid enn mannen min og ikke noen voldsom interesse av å ha ansvaret for innkjøp av enda flere gaver enn jeg allerede har. Det er rett og slett ikke de kjerringpoengene jeg vil ha, å overta den jobben. Jeg syns det er fint at mannen min kan tenke på sånt selv. (Hvorfor fins det ikke en statlig ordning som får justert menn over til å ta sin egen gavekvote, tro?)

Tja, det hender at jeg gjør det, og at han kjøper til min slekt. Det er en fellesoppgave hos oss og ikke noe prinsippielt spørsmål. Jeg tror vi liker godt å kjøpe gaver begge to selv om vi kjøper HELT ulike gaver.

Det er jeg som kjøper alt av bursdags- og julegaver til både min og hans slekt.