Jeg vil at vi skal få oss et fadderbarn, men hvem er "best"?

SOS barnebyer her også!
Ungene synes det er koselig med brev og bilder fra gutten vi er fadder for.

Har vært Plan-fadder i ca 12 år. Fornøyd, men har heller ikke sammenlignet videre.

Angående hva som går til "administrasjon" så er ikke det helt rett frem. For de fleste organisasjoner så vil det å samle inn et "basis"beløp ikke så vanskelig, særlig for organisasjoner som baserer seg på fadderskap og andre forpliktende modeller.

Men om man vil vokse, hjelpe flere, bygge flere barnelandsbyer, trene flere mødre, bygge flere skoler, så blir det tøffere. Man må jobbe hardere for å få inn mer penger, finne nye kanaler, reklamere mer, kanskje bruke "agenter" (som de som verver faddere på gata) som krever en del av det de samler inn. Da øker utgiftene. Mye. Men det betyr også at man får inn mye mer penger, og kan gjøre mye mer godt arbeid.

Jeg er fadder i SOS-barnebyer. Det virker kanskje som om man hjelper ett og ett barn, men det stemmer ikke. Hvert barn kan ha 5-6 "personlige" faddere (altså faddere som kan skirve brev til barnet og som får årlige rapporter om hvordan det går med barnet), i tillegg er det mange barnebyfaddere som bidrar, men da er ikke fadderskapet knyttet til et bestemt barn. SOS Barnebyer legger stor vekt på å bygge opp familiestøtteprogram, skole/ bhg og helsetjenester for samfunnet rundt barnebyen.

Jeg har hatt både generelt barnebyfadderskap (ikke tilknyttet et spesielt barn) og et barnetilknyttet fadderskap. Det generelle fadderskapet hadde jeg før jeg fikk barn selv, var ikke noe poeng for meg da å korrespondere, bare å bidra. Nå som jeg har barn selv er det fint å ha et fadderbarn slik at det blir "virkelig" for barna, at de har en "fadderbror" i :land:

Så jeg er veldig fornøyd, jeg. Jeg foretrekker en "ordentlig" (i betydningen velorganisert) organisasjon som er tilstede over tid i det landet de opererer og jobber helhetlig. Problemet med personavhengige prosjekter er at de er nettopp det.

Ja, jeg mente ikke "ett og ett barn" i betydningen at man som giver hjelper bare ett barn. Fadderskapet er en måte å både skaffe en fast inntekt over tid, og å gi folk et innblikk i arbeidet deres.

Men som organisasjon så hjelper de ett og ett barn (selv om de de siste årene har gjort mye mer samfunnsarbeid også, ofte knyttet til landsbyene. Gjerne familieplanlegging og kvinnehelse, for å forebygge at barn skal ha bruk for dem i første omgang). Men de hjelper ett barn veldig "fullstendig": Et hjem, en familie, mor og søsken, en utdannelse de kan bruke til noe. De kommer "ut" av systemet som voksne som kan klare seg godt i livet. Andre organisasjoner smører seg tynnere utover, hjelper flere, men ikke like "komplett".