«Jeg kjenner hun»

Jeg har en nullfem og en nullsju. Det er jo helt greit. Men det gjør meg vondt når de snakker om nullti og nulltolv, for det bryter med hele prinsippet. De kunne jo bare være tier og tolver.

Jeg har en nullti Og de skjønner ikke problemet når jeg prøver si noe.

Jeg har en 02-er, så de sier det om de før 05 også. Ja, skal snakket om at de var 99-ere og sånt, gjorde de ikke?

Eg skreiv noko no og sletta det, for i det eg skreiv så skjønte eg kanskje noko. Kan den nullen gjere det klarare at dei snakkar om kull, ikkje alder?

- Eg heiter Mons og er fjorten
- Eg heiter Mons og er nullfjorten

Nulltier osv. gir jo helt fint mening å bruke; «tier» kan bety mange andre ting, og «ellever» og «tolver» kan høres ut som noen er elleve eller tolv år. Synes ikke det er noe rart i det hele tatt, det er bare et nytt element i språket.

Ja, eller det Syrinx sa.

For meg på nordnorsk er det rett å si: «æ kjenn ho»

Syns likevel det høres rart at man sier «jeg kjenner hun» på bokmål.

Det er jo det samme som med de/dem, der det (kanskje særlig på østlandet) er mange, også godt voksne, som sier "jeg kjenner de", i stedet for "jeg kjenner dem". For meg høres det rart ut, men jeg har tenkt at det er en dialektgreie. Tror opprinnelig objektform av "hun" på en del av disse stedene er 'a. "Jeg kjenner 'a". Så da synes mange kanskje det høres penere ut med "hun", mens "henne" føles unaturlig?

Fjols skrev:

For meg på nordnorsk er det rett å si: «æ kjenn ho»

Syns likevel det høres rart at man sier «jeg kjenner hun» på bokmål.

På nynorsk er det jo også tillatt å skrive "ho" i objektform (både henne og ho er godkjent), så det er naturlig å si det på dialekter hvor man bruker "ho".

Og i min sunnmørske dialekt het et det jo nettopp "kjenne ho". Jeg ville vel kanskje uttalt det form av "e kjenn'o" men ville ikke falt meg inn å skrive noe annet enn henne.

Forøvrig vil jeg vel også si at ungene mine er -08, -11 og -15 skriftlig men da "08, 2011 og 2015" muntlig. For 011 og 015 har jeg aldri hørt heller.

De fleste norske dialekter mangler faktisk skillet mellom subjekts- og objektsform i mange pronomen, særlig i tredje person. Det er mye mindre vanlig å ha hun/henne, han/ham, de/dem enn det er å bruke ho, hu, han, de, dei til begge deler. Mange dialekter har det i første og andre person flertall også: oss, dokker, okkon osv. Vil tro de fleste dialekter har et jeg/meg- og du/deg-skille.

På Østlandet er det kjempevanlig å ikke skille mellom han/ham og de/dem, og litt mindre vanlig å ikke skille mellom hun/henne. Normen (som gjengitt i Bokmålsordboka) krever at vi skal skille mellom hun og henne, og mellom de og dem i skriftlig bokmål, men det er lov å bruke både han og ham som objektsform.

Moralen er at normen har andre regler enn talespråket har. Sånn er det ofte.

Hvis dere søker på "objektsform" her i forumet, kan dere se omtrent hvor mange ganger vi har diskutert dette før.

Nulltolveren i vår familie sa "jeg kjenner hun" - den hjelpsomme nulltoeren spurte ham om han kunne forskjellen på "she" og "her" på engelsk. det kunne han, og han syntes det var en fin huskeregel å si "hun" når han ville valgt "she" og "henne" når han ville valgt "her".
Helnorsk fyr, ivrig gamer.

(Han hadde hjelpsomt delt regelen med klassekompisene dagen etter denne samtalen.

Toffskij skrev:

Hvis dere søker på "objektsform" her i forumet, kan dere se omtrent hvor mange ganger vi har diskutert dette før.

Haha, sorry, det kan jeg jo tenke meg. Jeg synes det klinger veldig feil med hun i objekt, og ble så overrasket da det kom fra en godt voksen.

Storm skrev:

Haha, sorry, det kan jeg jo tenke meg. Jeg synes det klinger veldig feil med hun i objekt, og ble så overrasket da det kom fra en godt voksen.

Det betyr jo bare at du har «henne» i ditt talemålssystem, men det hadde ikke denne godt voksne personen, og vedkommende er langt fra alene om det. Jeg har det samme systemet som du har, men jeg er overskolert lingvist og reagerer deretter.

Jeg har tenkt en del på denne tråden, for i min dialekt skiller vi på hun og henne, men ikke på han og ham. Hvor mange har egentlig trodd at jeg ikke kan grammatikk når jeg snakker? Fortsatt er det sånn at jeg virkelig må tenke meg om når jeg skriver, for det faller aller mest naturlig for meg å si han om alt.

Adrienne skrev:

Jeg har tenkt en del på denne tråden, for i min dialekt skiller vi på hun og henne, men ikke på han og ham. Hvor mange har egentlig trodd at jeg ikke kan grammatikk når jeg snakker? Fortsatt er det sånn at jeg virkelig må tenke meg om når jeg skriver, for det faller aller mest naturlig for meg å si han om alt.

Der er det jo forskjell, når det gjelder riktig grammatikk. Det er tillatt å skrive han om alt (han og ham er valgfritt i objektform), men for hunkjønn er det det bare henne som er riktig objektform. Så du kan fint skrive "jeg fulgte han hjem", men ikke "jeg fulgte hun hjem".

Normert grammatikk.

Ja, mente selvsagt normert.