Om å la barn gå til barnehagen alene

Elinblu skrev:

Jeg gikk også alene til førskolen som 5-åring. Dette er 18 år siden, men føles som ca. 80 når jeg leser tråder som denne.

Jeg føler meg også veldig forhistorisk når slike ting diskuteres.

:nøkkelbarn fra 70-tallet:

Jeg hadde ansvar for å hente min søster på to i barnehagen da jeg var åtte. :dinosaurisk:

Jeg var 5 1/2 når jeg begynnte på skolen, og jeg gikk alene.
Og jeg både hentet og leverte lillebror i bhg. når han begynnte rett før han ble 2, da var jeg snart 7.
*sjåkk*

Min 5 åring ville dog ikke fått gå alene :hønemor:

Sitron skrev:

Det er nesten meg. Jeg har bevisst lagt opp til selvstendiggjøring av ungene. Og det får både de og jeg igjen for. Bl.a. er det en av tingene barnehagen skryter av når det gjelder Iben, så noe må jeg jo gjøre riktig. 😉

*kremt* Enig med deg her, jeg får også gode tilbakemeldinger fra barnehagen når det gjelder selvstendighet, men jeg vil allikevel ikke sende henne alene i barnehagen når hun er 5, uavhengig av omstendighetene...

Og når vi er inne på hvor fryktelig det var i vår oppvekst må jeg bare fortelle at min bror passet meg alene en HEL DAG da han var 6 og jeg ett år...

Siri skrev:

Og når vi er inne på hvor fryktelig det var i vår oppvekst må jeg bare fortelle at min bror passet meg alene en HEL DAG da han var 6 og jeg ett år...

Sånn var det hos oss også, jeg passet lillebror masse fra han var helt liten, og jeg er bare 5 år eldre.
Mer vanlig da kanskje?
Jeg aner ikke.

Jeg har en datter på 5 år, som har gått alene til bhg to ganger. Da har jeg ringt på forhånd og sagt i fra når hun går, og ringt etterpå for å høre at hun har kommet trygt fram. Det er fem minutters gange fra oss til bhg, i borettslagsvei. (Sjelden trafikk)

Hun har vært stolt som en hane når hun har fått gå selv, og virker absolutt moden nok til det. Er ikke typen til å stikke av , eller finne på noe sprell. Til neste høst begynner hun på skolen, og jeg synes det er en fin måte å øve seg litt på selvstendighet, særlig når hun så gjerne vil selv.

Jeg har snakket med pedleder i barnehagen om det, og han synes det er helt greit. Jeg vet at andre femåringer i bhg også har fått lov til det.

Jeg synes man må se an hvert barn i forhold til modenhet osv.- og ikke minst: hva slags vei de har til bhg, om den er traffikkert osv. Jeg vet om noen femåringer i nabolaget som helt sikkert IKKE får lov å gå alene, fordi de er uforutsigbare osv...

Lilleville skrev:

Fikk meg en sjokkartet opplevelse i går.
Vi bor kun cirka 300 meter fra barnehagen. I går når jeg og ungene kom ut døra møtte vi ei jente som går i samme barnehage. Hun bor kanskje 300 meter fra oss igjen i et rolig boligfelt med lite biltrafikk. Vi snakket litt og hun ville gå sammen med oss. Jeg sa hun nesten måtte vente på mamma eller hvem det var som fulgte henne. Da svarte hun at hun gikk alene. Denne jenta har fortalt en skrøne eller ti før så jeg tok det ikke så alvorlig. Vi måtte gå og hun slo følge og insisterte på at hun ikke ventet på noen.
Da vi kom til barnehagen ble jeg med inn på hennes avdeling og forklarte situasjonen til assistenten som var der. Jeg sa at han måtte ringe moren så de ikke ble gående å lete etter henne. Da svarer han at "Neida, * pleier ofte å gå alene til barnehagen så det er helt i orden".😱
Er det bare meg som er sjokkert over dette? Greit at barnet er 5 år og at veien til barnehagen er ganske kort og uten veldig trafikk. Likevel synes jeg dette er helt horribelt! Og det som nesten er verst synes jeg er at barnehagepersonalet signaliserte at dette var helt greit?!:(
Blei skikkelig skuffa fordi vi er ellers veldig fornøyd med barnehagen. Tenkte jeg skulle ta en prat med styrer i morra.
Synes dere jeg blander meg i noe jeg ikke har noe med? Er jeg hysterisk? Eller er dere enig i at dette virkelig ikke går ann?😕

Jeg forstår ikke hvorfor du blir så sjokkert, og at du synes dette er horribelt. Veien er kort, med lite trafikk. Barnehagen er inneforstått med at hun går alene...kan hende moren ringer bhg før hun går og forsikrer seg om at hun har kommet trygt fram.

Ja, jeg synes du er hysterisk!
I barnehagene der mine barn har gått/går , har flere femåringer gått alene til bhg innimellom. Jeg ser på det som trening til skolestart, og synes det er positivt for barnet, så lenge barnet selv vil.

Jeg ville ikke ha latt min femåring gå alene til barnehagen da hun gikk der (men det er mye lengre enn 500 meter). Hun fikk lov til å gå 50 meter før oss da vi leverte og var fornøyd og opplevde det som å gå alene.

Jeg er enig i at barna ikke bør gå alene til bhg, en ting er trafikken, men også kommunikasjonen med bhg. I hovedinnlegget er det jo feks mulig at foreldrene sto i vinduet og så på h*n hele veien. På skolen nå må vi si ifra om barna får lov til å gi og motta beskjeder (altså de snakker selvfølgelig med ungene uansett, men om ungen ikke er "merket" til å ta i mot beskjeder får også foreldrene beskjed skriftelig/muntelig)
.

Det er ingen grunn til å rope omsorgsvikt og ringe til barnevenet om en unge går alene til barnehagen en gang innimellom. Hvis barnet "leverer" og "henter" seg selv daglig er det nok grunn til bekymring.

Er veien kort og trygg ser jeg få betenkeligheter med å la en 5-åring gå alene en strekning på noen hundre meter.

Det er vel vanlig (om man ikke bor midt i en storby) at barn i den alderen tar seg en tur ut alene. I alle fall gjør Hedda på 4,5 år det, men vi bor jo på landet nå.

Uansett hvor kort veien til barnehagen er, så skal INGEN unger gå alene dit. Det er bare tragisk, trist, og leit. Hvis foreldrene kan stå i vinduet og vinke, så synes jeg jaggu de kunne ha kledd på seg og kommet seg ut av huset for å følge barnet trygt frem i barnehagen.

Min sønn er 4 1/2 år, men han leker ikke ute alene. Vi eller storesøster ser alltid etter ham.

Lilleville skrev:

Fikk meg en sjokkartet opplevelse i går.
Vi bor kun cirka 300 meter fra barnehagen. I går når jeg og ungene kom ut døra møtte vi ei jente som går i samme barnehage. Hun bor kanskje 300 meter fra oss igjen i et rolig boligfelt med lite biltrafikk. Vi snakket litt og hun ville gå sammen med oss. Jeg sa hun nesten måtte vente på mamma eller hvem det var som fulgte henne. Da svarte hun at hun gikk alene. Denne jenta har fortalt en skrøne eller ti før så jeg tok det ikke så alvorlig. Vi måtte gå og hun slo følge og insisterte på at hun ikke ventet på noen.
Da vi kom til barnehagen ble jeg med inn på hennes avdeling og forklarte situasjonen til assistenten som var der. Jeg sa at han måtte ringe moren så de ikke ble gående å lete etter henne. Da svarer han at "Neida, * pleier ofte å gå alene til barnehagen så det er helt i orden".😱
Er det bare meg som er sjokkert over dette? Greit at barnet er 5 år og at veien til barnehagen er ganske kort og uten veldig trafikk. Likevel synes jeg dette er helt horribelt! Og det som nesten er verst synes jeg er at barnehagepersonalet signaliserte at dette var helt greit?!:(
Blei skikkelig skuffa fordi vi er ellers veldig fornøyd med barnehagen. Tenkte jeg skulle ta en prat med styrer i morra.
Synes dere jeg blander meg i noe jeg ikke har noe med? Er jeg hysterisk? Eller er dere enig i at dette virkelig ikke går ann?😕

Det første som slo meg då eg las dette var at dette ville eg aldri gjort!
Men så begynte eg å tenke litt. 5-åringar leikar vel ein del ute aleine? Så denne 5-åringen er vant til å leike i det samme området. Kanskje han går forbi barnehagen rett som det er når han er ute og leikar på ettermiddag/i helgene.
Då eg var 5 år var eg ofte så langt som 2 km heimanifrå på eigahand. Var ein gutt i barnehagen min som ofte kom aleine. Han budde ca 500 meter frå barnehagen. Ingen som reagerte på det.
Så eg syns ikkje dette var så ille.

I vår barnehage må alle barne uansett alder bli fulgt helt inn i barnehagen. Det handler om sikkerhet og det handler om den forsikringa kommunen har på barna...

Alt her kommer jo an på hvordan situasjonen rundt dette barnet og veien til barnehagen. Hvis dette er et svært selvstendig barn med kort, oversiktlig vei til barnehagen, skjønner jeg nesten at foreldrene lar henne gå alene.
Men bare nesten.

Selv er både Gemalen og jeg type veldig forsiktige foreldre. Vi bor i Oslo, nord i byen ut mot marka. Våre to eldste på 6 1/2 og 8 har nå siste uken fått gå alene til skolen siden skolene har en gå-til-skolen aksjon. De går på fortauet bortover, og må passere en fotgjengerovergang, med skolepatrulje, i 40 sone.
Nå skal minstejenta leveres i barnehagen 50 meter unna skolen, så Gemalen kjører alltid innom skolen og sjekker at de har kommet seg trygt frem. Vanligvis settes de av ved barnehagen og selv da kjører han innom og sjekker at der på plass før han drar på jobb.

Jeg henter dem på skolen hver dag. De _kunne_ møtt meg i barnehagen, men da mister jeg fort oversikten over garderobeplassen og ikke minst sfo forholdene. Jeg ser jo at de som går frem og tilbake selv, ofte mangler både luer, votter og alt annet på plassen sin. Det slenger rundt med jakker og klær overalt.

Men jeg kommer til å vurdere om de to eldste kan få hente mintesnuppa i barnehagen av og til siste året, når hun er 5 og de er 10 og 11. Men man mister fort kontakten med barnehagen da, hvis man ikke henter hver dag og kan få høre hvordan dagen har gått.

Da Sofiane fylte seks, fikk han lov å bli fulgt og hentet av Malika, men vi måtte komme ett par dager i uken og levere han.

Jeg hadde aldri latt en 5-åring gå alene til barnehagen. Så lenge de er barnehagebarn så synes jeg de skal følges.

I barnehagen til minsten må alle barna bli fulgt helt inn og ingen barn få gå ut av porten alene når de skal hjem.

Fruktflua skrev:

Uansett hvor kort veien til barnehagen er, så skal INGEN unger gå alene dit. Det er bare tragisk, trist, og leit. Hvis foreldrene kan stå i vinduet og vinke, så synes jeg jaggu de kunne ha kledd på seg og kommet seg ut av huset for å følge barnet trygt frem i barnehagen.

Min sønn er 4 1/2 år, men han leker ikke ute alene. Vi eller storesøster ser alltid etter ham.

Altså: det er ikke tragisk at et barn får lov til å gå alene til eller fra barnehagen en og annen gang, hvis det er etter barnets ønske og forholdene ligger til rette for det.

Jeg er enig at det er grunn til bekymring hvis et barn vanligvis eller ofte må gå alene til barnehagen, og det er selvsagt tragisk hvis grunnen til at barnet går alene er at foreldrene ikke gidder bli med eller er indisponert, men at et barn får lov til å følge sin egen trangt til selvstendighet, under kontrollerte og trygge forhold, er verken tragisk eller trist. Det kan like gjerne være en god ting.

Og Frøkna var moden nok (og hagen vår trygg nok) til at hun kunne leke ute alene i lange perioder av gangen da hun var 4,5 år, og da hadde hun gjort det ganske lenge allerede. Det er stor forskjell på hvor modne og selvstendige unger er, og det er enda større forskjell på hvor trygge omgivelser de vokser opp i er, så her vil det variere sterkt hva man kan tillate av selvstendighet, uten at den ene løsningen nødvendigvis er bedre eller riktigere enn den andre.

[quote=Teofelia;555508]Altså: det er ikke tragisk at et barn får lov til å gå alene til eller fra barnehagen en og annen gang, hvis det er etter barnets ønske og forholdene ligger til rette for det.

quote]

Jo, jeg synes faktisk at det er det. Jeg synes det er uansvarlig av foreldrene, og om de skal få lov eller ei har ingenting med barnehts "modenhet" å gjøre. Jeg synes ikke det finnes NOEN gode argumenter for å la unger gå alene til barnehagen.

Ser jeg er toppen av hønemor når det gjelder dette. En gang fikk jeg en mamma på parkeringen (kjente henne godt) til å ta med eldstemann 6 år inn i barnehagen. Satt en syk gutt i bilen. Det var helt forferdelig, mistet på en måte kontrollen.

Så nei, jeg hadde aldri klart å sende en femåring alene ut på veien til barnehagen.