Om å la barn gå til barnehagen alene

Fruktflua skrev:

Jo, jeg synes faktisk at det er det. Jeg synes det er uansvarlig av foreldrene. Jeg synes ikke det finnes NOEN gode argumenter for å la unger gå alene til barnehagen.

Neivel.

Siri skrev:

Og når vi er inne på hvor fryktelig det var i vår oppvekst må jeg bare fortelle at min bror passet meg alene en HEL DAG da han var 6 og jeg ett år...

Jeg er i hvert fall alt for mye hønemor til å prøve meg på noe sånt. Det var et voldsomt ansvar for en seksåring.

Fruktflua skrev:

Min sønn er 4 1/2 år, men han leker ikke ute alene. Vi eller storesøster ser alltid etter ham.

Det gjør jentene mine. Både hun på fem og hun på snart tre. De får ikke gå på veien alene, men leke alene det får de. De vil faktisk ikke at vi er med lenger.

Uten at jeg vet noe som helst annet enn det som står i hovedinnlegget så syns jeg ikke dette var så veldig horribelt. Det er stor forskjell på barn i den alderen og hva de takler på egenhånd.

Vesla er snart fem og får gå alene til mormoren sin som bor rundt en sving, og sist helg fikk hun gå til oldemoren sin som bor litt lenger unna. Veiene er lite traffikerte og Vesla er ekstremt nøye med å passe seg. Jeg stoler 100% på henne i forhold til trafikken, og jeg kan ikke se annet enn at det er positivt for henne å få prøve seg på egenhånd. Jeg vet at hun opplever mestring og en enorm frihetsfølelse ved å få lov til å gå alene. Hun blir umåtelig stolt og det er med på å bygge opp under hennes ansvarsfølelse og selvfølelse.

Hun har vært ute i vår store hage alene siden hun var 3, og fått få over veien til nabojenta siden hun var 4. Jeg har observert henne utallige ganger og sett at hun gjør nøyaktig som hun skal i forhold til trafikken. Trafikken er det eneste jeg frykter når hun er ute alene.

Hvis vi hadde bodd i nærheten av barnehagen hadde jeg ikke nølt med å la henne gå dit alene om forholdene lå til rette. Det er hun absolutt moden nok til å gjøre. Neste år når hun begynner på skolen så får hun 10-15 minutter å gå på lite traffikert vei. Jeg har planer om at hun går alene etter noen uker.

Zoë skrev:

Og argumentet om at "mange barn som er mye yngre enn fem år leker i timesvis alene uten tilsyn", gjør det ikke noe bedre.
.

Bare for å ha sagt det, jeg har aldri latt småbarn leke ute alene uten tilsyn, og syns ikke det er ok. Men mange syns det er helt greit, og i den sammenhengen syns jeg jo ikke det var direkte sjokkerende at en femåring går noen hundre meter alene til barnehagen på en lite trafikkert vei.

Jeg ville selvfølgelig ALDRI latt min straks 5-åring gå alene til barnehagen: Det ville ikke falt meg inn.

Jeg ser at noen barn kan være modne nok til det - men min straks femåring er distre og vimsete, hun trenger absolutt at jeg går med henne (dessuten går lillebror i samme barnehage, og han må jo følges). Og det er trafikk og sånt.
Jeg er litt spent på hvor lenge vi kommer til å følge henne til skolen når hun begynner.

Min sønn på 4 1/2 år vil gjerne sykle alene hjem fra barnehagen. Det er uaktuelt. Det er også uaktuelt å la ham gå alene, men modenhetsmessig ville han nok vært klar neste sommer. Han kan gå slik at han slipper å krysse bilvei. Når han begynner på skolen kommer jeg nok til å følge i begynnelsen, men ellers kommer han og storebror og alle de andre fra vårt sameie til å gå sammen.

Zoë skrev:

Og denne jenta vil ha forandret seg mye iløpet av året mellom 5 og 6.
Så det blir selvfølgelig ikke helt det samme om man går alene til barnehagen og om man går alene til skolen....

Men det er, og skal være, ganske stor forskjell på å være barnehagebarn og skolebarn.

Det er jo faktisk ett års aldersforskjell også innenfor samme klasse / siste året i barnehagen. Det kan jo f.eks. hende at denne femåringen har bursdag 1. januar og fyller seks om fire måneder. Og er en dag yngre enn noen av førsteklassingene som går til skolen.

Fruktflua skrev:

Jo, jeg synes faktisk at det er det. Jeg synes det er uansvarlig av foreldrene, og om de skal få lov eller ei har ingenting med barnehts "modenhet" å gjøre. Jeg synes ikke det finnes NOEN gode argumenter for å la unger gå alene til barnehagen.

Jeg synes jo at det at ungene har lyst til å være "stor" og gå alene er et godt argument - gitt at man ivaretar sikkerheten etc.

For min egen del var det å levere barnet i barnehagen, ønske hverandre en god dag, si hadet osv, en god start på dagen. Jeg hadde nok ikke slupet min fem åring alene. Det er noe med den tryggheten i å se at de blir tatt i mot av en voksen, og at man kan få gitt en beskjed dersom det trengs.

Men barn er forskjellige, så man skal ikke ta alle under samme kam.

him skrev:

Jeg synes jo at det at ungene har lyst til å være "stor" og gå alene er et godt argument - gitt at man ivaretar sikkerheten etc.

Jeg er enig. På skolen der jeg jobber får ikke 1. klassingene lov til å gå alene med mindre foreldrene har gitt skriftlig samtykke. Dette fordi en del av barna har lang og kronglete skolevei. En dag mens jeg hadde 1. klasse kom en av gutta alene og jeg kommenterte at han gikk alene (ikke på en negativ måte). Jeg traff ham på skoleveien. Vel inne i klasserommet kom pappan. De øvde på å gå alene, så gutten fikk et forsprang på pappa og så kom han etter for å følge med.

Barn må øves opp til å bli ansvarlige. Noen kan begynne før fordi barna er helt klare for det, andre må vente litt.

Da storebror begynte på skolen var jo jeg vant til at alle 1. klassinger måtte følges til skolen. Dette er ikke tradisjon på den skolen hvor han har begynt. Kameratene hans fikk lov til å gå alene en stund før storebror. Men jeg skjønte at det bare var dumt av meg å holde igjen, og de har til dags dato aldri kommet for sent til skolen (så vidt jeg vet). De er tre-fire som går i følge. De bruker myyyye lenger tid på vei hjem fra SFO. 😉

Vi har barn i to forskjellige barnehager - den ene ligger 50 m unna hjemmet, den andre sånn at det er greit og kjappere å kjøre innimellom. Storesøster (blir 5 i des) går i barnehagen som ligger nærmest og ofte går hun hjem alene, mens vi (lillesøster og jeg) kjører bilen. Vi kommer hjem ca samtidig. En dag denne uken fikk hun gå alene til barnehagen og gjett om hun var stolt! Pappa'n kjørte dog etter og ble med inn i barnehagen for å levere. Jeg stoler på jenta mi og vet hun er ganske så flink og oppegående i trafikken, så den korte strekningen bekymrer meg ikke, for å si det sånn. Men jeg tror ikke vi hadde klart å bare sende henne avgårde uten å selv komme i barnehagen på morgenen...
Forøvrig leker storesøster ute alene, men alltid bare i hagen - hun går aldri opp på veien alene.

Dette har da ingenting med uansvarlighet å gjøre, så lenge foreldrene har tatt vurderingen utifra lengden på veien, trafikk, avtale med barnehagen og modenhet til barnet. At man kontrollerer at barnet har kommet fram og sørger for å ha kommunikasjon med barnehagen mht beskjeder er selvfølgelig. Dette har med barnas individualitet å gjøre, mange har behov for å prøve seg selv og kjenner mestring med slike aleneoppgaver. At barnet går alene noen hundre meter bør selvfølgelig ikke ha med at foreldrene ikke gidder å levere/hente, men det er vel ikke temaet her.
Vi bor 2 min kjøring og ca 10 min gåing fra barnehagen i et villastrøk, det er 40-grense med en del nærmiljøtrafikk, så her er det uaktuelt. Men hadde vi bodd nærmere og bedre til tror jeg storebror på 5,5 år gjerne ville ha gjort det par ganger i uken, jeg ville ikke gjort det hver dag for å holde kontakten med personalet mht oppfølging av hverdagen hans og utstyr. Det må jo være frivillig ønske fra barnet og at barnet føler mestring ved det.
Til neste år er han seks og halvt år og begynner på skolen, jeg ser det som naturlig at han etterhvert går alene i følge med andre.
Dette med leking ute alene varierer også utifra hvordan man bor og om det er eldre barn ute også. Jeg kjenner jeg misliker sterkt uttrykk som aldri, uansvarlig og horribelt i slike diskusjoner.

Aminta skrev:

Sånn var det hos oss også, jeg passet lillebror masse fra han var helt liten, og jeg er bare 5 år eldre.
Mer vanlig da kanskje?
Jeg aner ikke.

Hos oss var nabofellesskapet et helt annet enn det jeg er vant til pr i dag. Det var ALLTID en dør åpen. Vi trengte aldri ringe på til brorparten av naboene, var de hjemme, så var det bare å gå inn, hei og få mat og sånt. Slik var det for alle ungene. Snakk om å oppdra hverandres barn.

I retningslinjene vi har fått av barnehagen står det at samtlige barn skal leveres inne på avdelingen av foreldre eller en annen omsorgsperson hver dag. Det gis ofte en del beskjeder i forbindelse med levering og henting, så derfor ønsker de det sånn. Så å gå alene i barnehagen er utelukket for vår del, også når snuppa blir eldre. Jeg trodde egentlig at det var sånn i alle barnehager.

Sitron skrev:

Hos oss var nabofellesskapet et helt annet enn det jeg er vant til pr i dag. Det var ALLTID en dør åpen. Vi trengte aldri ringe på til brorparten av naboene, var de hjemme, så var det bare å gå inn, hei og få mat og sånt. Slik var det for alle ungene. Snakk om å oppdra hverandres barn.

Hos oss også.
Vi bodde i rekkehus, og mormor og bestefar bodde 3 oppganger bortenfor. Men vi kunne stikke innom hvemsomhelst av naboene, alle dører åpne. Masse unger og slikt.

polarjenta skrev:

I vår barnehage må alle barne uansett alder bli fulgt helt inn i barnehagen. Det handler om sikkerhet og det handler om den forsikringa kommunen har på barna...

Det var med tanke på dette at jeg ble litt oppgitt over barnehagen. Sambo som jobber i barnehage presiserte at personalet i en barnehage til enhver tid må ha oversikt over hvor mange barn som befinner seg der i tilfelle brann.
Og det er langt ifra så nærme at man kan følge med fra huset; det tar en cirka 10 minutter å gå for henne pga. litt kronglete vei. Og jeg har ingen problemer med å se for meg at hun (som nettopp har fylt fem) kunne funnet på å ta seg en tur på egen hånd i stedet for å gå i barnehagen. Det er på en måte sjarmerende å rømme hjemmefra i Astrid Lindgren bøker o.l. men desverre er ikke Oslo like idyllisk som Småland for 50 år siden...
Kanskje jeg er hysterisk (pleier normalt ikke være det) men jeg synes det skjer så mye rart her i hovedstaden og det skjer mye rart rundt her vi bor. Selv om jeg jo innser at det sikkert skjer like mye rart på bygda🙄

Tenkte det var en interessant debatt fordi jeg husker jo også at jeg selv gjorde mye mer alene da jeg var liten enn jeg lar mine små gjøre nå. Pappa som er oppvokst i Finmark fortalte om at når han var fem år rodde han på havet alene uten redningsvest og uten å kunne svømme! Godt noe har forandret seg:)

Jeg gikk forresten hjem fra barnehagen helt alene da jeg var fire år. Det visste hverken de i barnehagen eller mammaen min noen ting om.

Jeg kommer ikke til å la mitt barn gå alene til barnehagen når hun er fem år
Men jeg synes det er en sak mellom foreldrene og barnehagen, hvertfall så lenge barnet ikke går på en farlig strekning.

Hadde ikke latt min minste gå alene til bhg da han var 5 år.
Datteren min kunne ha gjort det, men hun var litt mer moden enn broren og vi bodde nærme bhg.

Ifjor kunne M fint gått alene, men vi måtte da skrive under på en avtale om at det var greit. Det samme måtte vi skrive under på for at søsteren kunne hente.