Jeg lånte Huset ved Moskeen på biblioteket i sommer, etter å ha fått den anbefalt av mange, deriblant bibliotekaren. Men jeg kommer liksom ikke inn i den. Jeg irriterer meg grenseløst over naivistisk skrevet litteratur som desverre er typisk for en del ikke-vestlige bøker som blir hyllet av lesere i vesten. "Det er så ekte, liksom" Blærgh.
Bør jeg se forbi irritasjonen min og gi den en ny sjanse? Er den verdt det?
Tallulah
84k innlegg