Trenger litt moralsk støtte før jeg dør

Jeg har ingen gode råd. Jeg hadde blitt så fortvilet og sinna at det nok hadde vært best om hun ble i leiligheten og var sur der. Jeg trenger virkelig ferie i ferien min og hadde blitt utrolig sliten av en sur unge i to uker. Samtidig hadde jeg ikke turt å sende henne hjem alene, tenk om hun er så sur at hun boikotter og ikke går på riktig fly?

Om hun ikke sliter med noe sånn generelt så lurer jeg på hvor mye omsorg man skal gi i en slik situasjon? Man må jo lære seg å oppføre seg av hensyn til andre uansett om man har en dårlig dag? Det er ikke en unnskyldning for å være drital. Jeg hadde prøvd å snakke med henne for å finne ut om noe plaget henne selvsagt, men ellers så mener jeg at det er helt innafor å la henne være i leiligheten og at hun kan joine når hun klarer å være noenlunde hyggelig. Det er dårlig gjort å ødelegge ferien for andre og det hadde blitt lange samtaler og avtaler før neste gang vi planla en tur. Og det hadde fått konsekvenser etter hjemkomst for andre ting hun ønsker å gjøre i ferien.

vixen skrev:

Om hun ikke sliter med noe sånn generelt så lurer jeg på hvor mye omsorg man skal gi i en slik situasjon? Man må jo lære seg å oppføre seg av hensyn til andre uansett om man har en dårlig dag? Det er ikke en unnskyldning for å være drital. Jeg hadde prøvd å snakke med henne for å finne ut om noe plaget henne selvsagt, men ellers så mener jeg at det er helt innafor å la henne være i leiligheten og at hun kan joine når hun klarer å være noenlunde hyggelig. Det er dårlig gjort å ødelegge ferien for andre og det hadde blitt lange samtaler og avtaler før neste gang vi planla en tur. Og det hadde fått konsekvenser etter hjemkomst for andre ting hun ønsker å gjøre i ferien.

Dette egentlig. Det er ingen unnskyldning for å spolere ferien for to andre at man er verken 11, 14, 17 eller 50 år.

Jeg tenker at om situasjonen kanskje blir litt fastlåst så tar det litt tid å løsne det også. Når jeg skal «bli blid igjen» så hender det at det ikke skjer på et sekund. Omsorg, lirking og luring og kanskje noen kan hjelpe meg så er det ofte det jeg trenger. Det er min erfaring også at det funker.
Tror virkelig ikke en 11-åring ønsker å spolere noens ferie. Men at noe er vanskelig akkurat nå. Og da må man kanskje leite og bruke litt tid for å få løst det.

Jeg hadde helt sikkert latt en elleveåring som ikke ville være med på noe, og som var sur og grinete, bli i leiligheten, men jeg hadde virkelig aldri, aldri, aldri sendt en elleveåring hjem igjen fra ferie.

vixen skrev:

Om hun ikke sliter med noe sånn generelt så lurer jeg på hvor mye omsorg man skal gi i en slik situasjon? Man må jo lære seg å oppføre seg av hensyn til andre uansett om man har en dårlig dag? Det er ikke en unnskyldning for å være drital. Jeg hadde prøvd å snakke med henne for å finne ut om noe plaget henne selvsagt, men ellers så mener jeg at det er helt innafor å la henne være i leiligheten og at hun kan joine når hun klarer å være noenlunde hyggelig. Det er dårlig gjort å ødelegge ferien for andre og det hadde blitt lange samtaler og avtaler før neste gang vi planla en tur. Og det hadde fått konsekvenser etter hjemkomst for andre ting hun ønsker å gjøre i ferien.

Jeg er på lik linje med deg.

ingling skrev:

Er du seriøs? Sende et barn hjem aleine på fly? Hva sier hun om hvorfor hun er sur? Jeg synes Pamina og Trixie sier mye klokt.

En elleveåring greier vel fint det når hun følges til endestasjonen og møtes i andre enden. Må jo være mye bedre å få reise hjem enn å være sur er sted man tydeligvis ikke vil være.
Det skal sies at jeg aldri hadde måttet faktisk gjøre noe slikt. Det hadde nok hjulpet mye på humøret å ha en vei ut. Og å oppleve at det faktisk ble satt grenser for slik oppførsel.

En 11-åring aksepteres vel normalt ikke alene på et fly, da må de ha Unaccompanied minor-avtale. Og en flyselskapsansatt følger. Så ikke «alene» sånn sett.

Når det er sagt, hadde jeg nok ikke satt en 11-åring på fly hjem fordi ungen var sur. Selv om det er over tid.

Charlie skrev:

En 11-åring aksepteres vel normalt ikke alene på et fly, da må de ha Unaccompanied minor-avtale. Og en flyselskapsansatt følger. Så ikke «alene» sånn sett.

Når det er sagt, hadde jeg nok ikke satt en 11-åring på fly hjem fordi ungen var sur. Selv om det er over tid.

Vil bare presisere at jeg ikke tenke å sende ungen hjem som straff og i skam for dårlig oppførsel. Men som er åpning og en utvei for en unge som tydeligvis ikke ønsker å være der hun er. Altså som er frivillig valg.

Floksa skrev:

En elleveåring greier vel fint det når hun følges til endestasjonen og møtes i andre enden. Må jo være mye bedre å få reise hjem enn å være sur er sted man tydeligvis ikke vil være.
Det skal sies at jeg aldri hadde måttet faktisk gjøre noe slikt. Det hadde nok hjulpet mye på humøret å ha en vei ut. Og å oppleve at det faktisk ble satt grenser for slik oppførsel.

Jeg mente ikke at hun ikke klarte det, men det er et drastisk skritt å sende hjem et barn på den måten, som en slags straff, som er sånn jeg oppfattet at HI ville.

ingling skrev:

Jeg mente ikke at hun ikke klarte det, men det er et drastisk skritt å sende hjem et barn på den måten, som en slags straff, som er sånn jeg oppfattet at HI ville.

Det er jo ikke en straff å få reise hjem når man ikke trives.

For ordens skyld, for min del har jeg ikke oppfattet at hjemsending skulle være straff. Bare at jeg ikke ville løst det på den måten.

Floksa skrev:

Det er jo ikke en straff å få reise hjem når man ikke trives.

Jeg har ikke lest noe sted at ungen faktisk ønsker å dra hjem. Det kan jo hende hun ikke trives i livet sånn generelt, om det nå er her eller der? Hvis hun hadde bedt om å få dra hadde det vært noe annet.

Maverick skrev:

Jeg hadde helt sikkert latt en elleveåring som ikke ville være med på noe, og som var sur og grinete, bli i leiligheten, men jeg hadde virkelig aldri, aldri, aldri sendt en elleveåring hjem igjen fra ferie.

Enig med deg, det hadde jeg aldri gjort heller.

Trixie skrev:

Jeg tenker at om situasjonen kanskje blir litt fastlåst så tar det litt tid å løsne det også. Når jeg skal «bli blid igjen» så hender det at det ikke skjer på et sekund. Omsorg, lirking og luring og kanskje noen kan hjelpe meg så er det ofte det jeg trenger. Det er min erfaring også at det funker.
Tror virkelig ikke en 11-åring ønsker å spolere noens ferie. Men at noe er vanskelig akkurat nå. Og da må man kanskje leite og bruke litt tid for å få løst det.

Samme her, det skjer ikke på et sekund her heller. I den alderen er det en del hormoner som raser også , ikke alltid like lett å være rasjonell er min erfaring.

Jeg tenker at dette er barnet ditt, og at det er jobben din å tåle å stå i dette. Jeg skjønner at det er kjipt, altså, det er ikke dét.
Jeg kan gi en haug med innspill ut i fra en tenkt situasjon med ett av mine barn, men det er fordi jeg kjenner dem. Det du beskriver kunne skjedd med alle tre - hadde det vært 14-åringen hadde det garantert vært noe bak, med 11-åringen hadde det sannsynligvis vært utløst av en teit bagatell i tax-freen eller noe sånt, og med yngste går det meste over med litt ekstra klemming og en dose hai-prat.
Jeg hadde ikke satt noen på flyet hjem, det ville jeg tenkt på som en total fallitterklæring som mor.

Har hatt nok en lang prat med henne nå. Hun sier hun ikke liker seg i varmen og er lei av å bade. Så da får hun bare være på rommet.

Hva med en dag (eller noen timer) på shoppingsenter som har aircondition og litt mer levelig temperatur?

Jeg har en som virkelig visner i varmen, og som kan bli muggesur på tur til "syden" hvis det er så varmt at hun ikke får sove skikkelig. Det løses med pjusk, nedkjøling på shoppingsenter og en lang prat på kvelden om hva hun har lyst til å gjøre neste dag. Jeg hadde latt henne bli på rommet, hvis det er det hun har lyst til, eller dratt på utflukt, hvis det er det hun har lyst til. Begge mine blir lei bading etter et par dager, så vi må ha planer når vi er på ferie, vi kan ikke bare henge på stranden eller ved bassenget.

Og så ville jeg nok ha forsøkt å finne ut om det er noe mer som plager henne.

Cumulus skrev:

Har hatt nok en lang prat med henne nå. Hun sier hun ikke liker seg i varmen og er lei av å bade. Så da får hun bare være på rommet.

Det er jo en god løsning. Men jeg ville lagt noen planer for resten av tiden slik at alle får velge litt. Det er kanskje noe å se i nærheten?