Ordbruk i vitenskapelig artikkel

torsk skrev:

Eller når man presenterer matematiske eller logiske bevis, kanskje?

Det er meget mulig, men denslags befatter innleggsforfatteren seg sjelden med.

gajamor skrev:

I mitt fagområde vil man se forskjellige ting alt etter hvilken tid på året det er og hvor man befinner seg, i tillegg til at folk tolker det de ser forskjellig. Det er derfor viktig å være presis på slike ting.

På mitt fagfelt, hvis det var slike sprik i subjektiviteten, så ville individene blitt kalibrert før studiestart (og kalibreringen ville vært en vesentlig del av arbeidet).

Veronal skrev:

På mitt fagfelt, hvis det var slike sprik i subjektiviteten, så ville individene blitt kalibrert før studiestart (og kalibreringen ville vært en vesentlig del av arbeidet).

Det hadde vært noe å gjennomføre på de dyslektiske sykepleierstudentene, du.

Teofelia skrev:

Det hadde vært noe å gjennomføre på de dyslektiske sykepleierstudentene, du.

Hvis man fikk kalibrert dem skikkelig, så kanskje det ville løse hele problemet? 😀

Teofelia skrev:

Det hadde vært noe å gjennomføre på de dyslektiske sykepleierstudentene, du.

Skilpadda skrev:

Det var masser av bevis i det nærmeste jeg har kommet å skrive en vitenskapelig artikkel, i alle fall. (Det ene beviset måtte jeg ringe og få fra storebroren min dagen før oppgaven skulle leveres, husker jeg. )

I vitenskap kan man jo strengt tatt aldri bevise noe en gang for alle. Selv om du har sett 100 000 hvite svaner og ikke en eneste svart en, så vet man aldri om den neste du ser kommer til å være svart. Så det at du har sett 100 000 hvite svaner er ikke noe bevis på at det ikke finnes svarte svaner. Derimot tyder observasjonene på at det ikke finnes svarte svaner.

Jeg er forresten på hva som er fagfeltene deres. Kalibrering av individer? Huh. Driver du med kjemi, Veronal? 😕

Jeg slipper heldigvis å kalibrere individer, men de som driver med olfaktometrisk deteksjon (dvs. at nesen er en detektor) ved separasjon av luktstoffer - der er det viktig at nesene kalibreres ved at nesenes eiere bruker det samme vokabular for å beskrive både hva og intensiteten av det nesen detekterer.

Wix skrev:

I vitenskap kan man jo strengt tatt aldri bevise noe en gang for alle. Selv om du har sett 100 000 hvite svaner og ikke en eneste svart en, så vet man aldri om den neste du ser kommer til å være svart. Så det at du har sett 100 000 hvite svaner er ikke noe bevis på at det ikke finnes svarte svaner. Derimot tyder observasjonene på at det ikke finnes svarte svaner.

Øh, klart man kan bevise ting, selv om man ikke kan bevise noe med empiri?

Det er observert klare forskjeller i språkbruken. Innlegg i denne tråden tyder på at Veronal benytter samme rettningslinjer som er anbefalt innen Kannes fagområde (se innlegg 4).

Det er forskjeller mellom de forskjellige fagspråkene. Typen medisinsk fagspråk bruker lite personlige uttrykk, mens fx økonomi og også tildels humanistiske fag vil argumentere åpnere og også være mer personlig i form av personlig pronomen ol.

I pedagogikk har jeg inntrykk av at man bruker et litt mer personlig språk, men til gjengjeld er man utrolig glad i lange, gjerne egenproduserte, ord. Det er viktig å vise at pedagogikk er en orntli vitenskap med masse orntlie vitenskaplige termer og teorier

torsk skrev:

Øh, klart man kan bevise ting, selv om man ikke kan bevise noe med empiri?

Det er klart man kan bevise ting ved hjelp av logikk. (Men kanskje ikke så mye om svaner?) I en bloggkommentar her forleden videreformidlet jeg f.eks. et riktig elegant lite bevis for at alle tall er interessante.

Men man kan fint bevise ting ved hjelp av empiri også.

Wix skrev:

Så det at du har sett 100 000 hvite svaner er ikke noe bevis på at det ikke finnes svarte svaner.

Det er derimot et veldig uimotsigelig bevis på at det finnes hvite svaner.

Skilpadda skrev:

Men man kan fint bevise ting ved hjelp av empiri også.

I swim corrected.

Skilpadda skrev:

Det er derimot et veldig uimotsigelig bevis på at det finnes hvite svaner.

Hvis svanene kun er observert på avstand kan det være at dette kun tilsynelatende er hvite svaner. Er dette tilstrekkelig bevis for at det ikke er 100 000 rosa svaner som har badet i klorin?

Kanne skrev:

Hvis svanene kun er observert på avstand kan det være at dette kun tilsynelatende er hvite svaner. Er dette tilstrekkelig bevis for at det ikke er 100 000 rosa svaner som har badet i klorin?

Det er jo også mulig at de bare er hvite på den siden man ser. Eller at der bare er hvite mens man ser på dem? Nei, takke meg til matematikk.

Skilpadda skrev:

Det er derimot et veldig uimotsigelig bevis på at det finnes hvite svaner.

Hva er en svane da? Kan du bevise at alle de hvite fuglene du har sett er svaner, og ikke andre arter? Tilhører alle svaner en art, eller bør de deles i flere arter? Hva skiller de ulike svaneartene fra hverandre? Er det det morfologiske, genetiske eller biologiske artsbegrepet som er riktig å bruke? Fungerer egentlig noen av dem tilfredsstillende for å avgrense "svane"?

Og er "svane" det riktige navnet på arten? Er du sikker på at det ikke ble publisert et annet navn på arten før "svane" ble publisert? Og er svanens latinske navn bøyd riktig i forhold til de grammatiske reglene som er utarbeidet i "The Code"?

gajamor skrev:

Hva er en svane da? Kan du bevise at alle de hvite fuglene du har sett er svaner, og ikke andre arter?

Selvsagt ikke. Jeg trenger ikke å ha sett en eneste svane eller å vite hva en svane er (eller å tro på at de i det hele tatt eksisterer) for å kunne trekke den konklusjonen at "hvis man observerer 100 0000 hvite svaner, så eksisterer hvite svaner". Det er ren logikk.

Det skal godt gjøres å observere 1 000 000 (eller 100 000 for den saks skyld) svaner på en slik måte at man tilfredsstillende kan forsikre seg om at alle tilhører samme art.

Lingvister har vært kjent for å ikke bare bruke personlige pronomener i vitenskapelige artikler, men også for å slå vitser i ganske stort omfang. Hvert fag har sin egen tradisjon. Personlig blir jeg litt svett av manisk passivbruk.