Spinoff: Hvordan kan man hindre at barna får for mange ting?

Darth skrev:

Jeg er jo sånn jeg også, jeg mente ikke å være moraliserende. Ungene mine mangler ingenting, og minsten har for lengst skjønt at det er lurt å bli med på butikken, for da vanker det et blad f.eks. (Det tok han veldig kort tid å finne ut at mamma heller kjøper blader enn godteri, og det utnytter han maks. Og de bladene har jo utrolig mye ræl i seg, og ikke er det så mye å lese i dem heller.)

Jeg syns det er fælt når man syns at man får rukkel i barnebursdager, da foreslår jeg at man kutter ut barnebursdagene tvert - eller sier i fra at bursdagsbarnet ikke vil ha gaver. Når unger på fem-seks-sju år har vært i lekebutikken og valgt gave til kompisen, ut i fra begresede midler (her er prisen avtalt til å ligge på 100 kroner ca.), da syns jeg det er superarrogant å si at det bare er dritt.

Jeg synes det kommer mer dritt fra blader enn fra barnebursdager. I barnebursdagene kommer det stort sett ok ting. Det er mye overflødig fjas, men lite som er ubrukelig. Hos min 7-åring er det fjas som slår ann.

Jeg oppfattet deg ikke som moraliserende.

Mine barn har vært i flere bursdager hvor ønskelisten er penger eller gave til Redd barna. 🙂 Veldig hyggelige og fine bursdager. (Selv bidrar jeg til min egen lomme ved barnebursdager ved å kjøpe ting på tilbud, og til foreldrene til bursdagsbarnet ved å be om byttelapp og til ungen ved å kjøpe noe nogenlunde adekvat. Jeg er jo bare reneste kinderegget! )

Toffskij skrev:

Unnskyld, nå er jeg ferdig med å le.

Det går ikke an å kutte ut barnebursdager. De er en institusjon. Og en av ulempene (det er en del ulemper, i tillegg til mange fordeler), er at ungen din får 10–20 hundrekronersgaver hver gang. Det sier seg selv at minst 50 % av gavene er tull, og det er bare et fåtall av ungene som har valgt dem selv.

Man får ikke bukt med dette uten en radikal endring i norsk barnebursdagkultur. Jeg prøver å bidra ved å kjøpe forbruksting hver gang selv. Tegnemateriell, perler.

Det er ingen som hindrer deg i å avtale med barnet ditt at dere skal kutte ut gaver på barnebursdager fordi det bare er dritt uansett. Eller skal man bare være dobbeltmoralistisk og snakke om hvordan man skal hindre at barna får for mye, snakke dritt om de gavene de får, men overhodet ikke være villig til å gjøre noe med det?

Darth skrev:

Jeg er jo sånn jeg også, jeg mente ikke å være moraliserende. Ungene mine mangler ingenting, og minsten har for lengst skjønt at det er lurt å bli med på butikken, for da vanker det et blad f.eks.

På seg selv kjenner man nødvendigvis ikke andre. At det vanker småting om man blir med på butikken er veldig fjernt fra min verden. Bortsett fra Aftenposten Junior tror jeg barna vår får blader kanskje et par ganger i året. Det er heller ikke andre ekstra småkjøp om de er med og handler, unntatt på lørdager da de får velge lørdagsgodt. (Også da styrer vi stort sett unna godteri pakket inn i diverse plasttull.)

Som barnebursdagsgaver gjør vi som Toffskij - vi kjøper forbruksvarer.

Bøker låner vi på biblioteket. Får de leker til bursdager og jul, er det ting som varer.

Darth skrev:

Det er ingen som hindrer deg i å avtale med barnet ditt at dere skal kutte ut gaver på barnebursdager fordi det bare er dritt uansett. Eller skal man bare være dobbeltmoralistisk og snakke om hvordan man skal hindre at barna får for mye, snakke dritt om de gavene de får, men overhodet ikke være villig til å gjøre noe med det?

Ville du avtalt gavefri bursdag med ditt barn?

Jeg ler fremdeles.

noen skrev:

På seg selv kjenner man nødvendigvis ikke andre.

Jeg snakket kun om meg selv, ikke om deg, og ikke om noen andre. Bladene var et eksempel på hva jeg gjør, ikke et eksempel på hva du gjør.

Darth skrev:

Jeg snakket kun om meg selv, ikke om deg, og ikke om noen andre. Bladene var et eksempel på hva jeg gjør, ikke et eksempel på hva du gjør.

Jeg koblet det du skriv over sammen med dette:

Darth skrev:

Jeg tror at de aller fleste barn som har mer enn de trenger har fått de fleste greiene fra foreldrene sine. Den beste måten å hindre at de får for mange ting er kanskje å droppe en del av innkjøpene man gjør selv, heller enn å hindre folk i å gi gaver.

Toffskij skrev:

Ville du avtalt gavefri bursdag med ditt barn?.

Jeg ville ikke ha gjort det for mine barn. Men jeg vet om barn som har det, og jeg har inntrykk av at det fungerer OK.

Vi har det blant annet slik med nevøen min. Vi sender så og si bestandig penger til foreldrene (pga porto, sen postgang - og miljø!! Nei, det siste var vel skryt, da. ), så han får lite pakker av oss. Ser ut som det fungerer OK?

Toffskij skrev:

Ville du avtalt gavefri bursdag med ditt barn?

Jeg ler fremdeles.

Ja, hvis jeg mente at det var riktig. Jeg har en annen holdning enn deg til de gavene ungene får i barnebursdager, så her er det ikke aktuelt å droppe gaver i barnebursdager som en konsekvent handling. Jeg har dog arrangert barnebursdag der hele avdelinga i barnehagen var invitert, i barnehagetiden, og da ble det tydelig sagt fra om at ingen barn skulle ha med gaver. Bursdagen var bare en feiring, og fordi jeg hadde fri så hadde jeg for en gangs skyld mulighet til å ta alle sammen hjem på dagtid. Uproblematisk for bursdagsbarnet. Grunnen til at det var uproblematisk er jo sikkert fordi ungen visste at han kom til å få gaver til bursdagen sin uansett - fra annet hold. Et overskuddsfenomen med andre ord.

noen skrev:

Jeg koblet det du skriv over sammen med dette:

Ja? Har jeg sagt at jeg ikke kjøper? Jeg skriver jo det, at de fleste unger trolig får det meste fra foreldrene sine, INKLUSIVE mine unger.

Jeg synes det er for mye forlangt av en sjuåring at hun skal akseptere at hun er den eneste i klassen som ikke får gaver i sitt eget bursdagsselskap. Hun synes jo Barbie-kopien med den lilla plastdelfinen er fantastisk, selv om jeg ikke er optimistisk i min vurdering av dens lekepotensiale og slitestyrke. Det hindrer meg ikke i å ønske meg at ting var annerledes, men det måtte jo endres på makronivå.

Jeg synes forresten at de digre elefanthordebarnebursdagene er en uting på generell basis, fordi det ofte ikke er hyggelig verken for bursdagsbarn eller gjester, men jeg viser til diverse diskusjoner på FP om inkludering i barneselskaper når det gjelder grunner til at jeg fortsetter med dem likevel.

Ting har fordeler og ulemper. Man kan godt fortsette med en ordning som har mange ulemper fordi man synes fordelen oppveier for ulempene. Det betyr ikke at det blir ulovlig å hjertesukke over noen av konsekvensene, eller at det er umoralsk å droppe direkte aktivisme som går utover ungene.

Jeg synes ikke mine har så mye ræl da. De får som regel bursdagsgaver som er 'in' i tiden, og heller ikke til jul er det så mye som ikke direkte kan brukes. Om fjerne slektninger bommer litt på alder og størrelser det gjør ikke så mye. Er det klær som ikke brukes går det til Fretex. Plasttull som vi har liggende er gjerne McDonalds-leker og noen sånne ting. Vi har også en del de vokser i fra. Etter hvert vil jeg samle opp en eske med brukbare ordentlige leker og gi til barnehagen. Har gjort det før, og synes det er veldig greit. Men jevnt over har de det egentlig greit, og jeg har ikke hatt behov til å korrigere verken den ene eller den andre. At de får ting i ny og ne i løpet av året når besteforeldre kommer på besøk, er heller ikke et problem for meg. De bor langt unna, og den gleden må de nå bare ha når de først kommer. Det meste som kommer inn her er nok fra oss selv, og ting de kjøper seg for egne penger.

En gavefribursdag ville vært litt småsadistisk spør du meg. Jeg liker ting og tang, og det gjør ungene også. Vi snakker heller ikke dritt om gaver, og lærer dem å være takknemlig for alt de får. Om en gammel oldemor har forsøkt så godt hun kunne, så er det det de skal vite. Om vi må bytte det eller fikse det på en måte, så gjøres det på kammerset, uten å fronte det på en eller annen måte.

Min har masse ræl. Jeg har en mann som er en spineless sucker og har lommeboken på vidt gap.

Besteforeldre her kjøper generelt ikke leker i gave annet enn forbruksvarer som tegnesaker, perler osv. Ofte får de heller en sum inn på konto og klær. Det er en grei ordning. De reiser mye, men kjøper ikke med noe til dem da heller, setter heller penger inn på konto etter hver tur. Det blir penger av det.

Jeg forsøker å kjøpe forbruksvarer i bursdager til venner, ting som ikke bare blir liggende. Senest i går kjøpte vi gaver: Lego og tegnesaker (top model).

Småtingene til eldste er det nok jeg som står for, dessverre.

Barnebursdager tror jeg bare er som de er, ræl hører med, mange kjøper noe annet enn ræl også, sånn er det bare. Jeg er mer opptatt av å begrense mengden ellers.
Jeg synes egentlig ikke det slenger inn så veldig mye ræl til vanlig, og kjenner overhode ikke igjen at det er lurt å bli med på butikken. Mine barn får stort sett aldri noe uplanlagt på butikken, det hender de får en is hvis det passer slik, men da må det være fordi jeg hadde tenkt det uansett. De får kanskje et blad i halvåret, og da stort sett ved sykdom eller ferie.

Hvis jeg hadde det sånn at ungene stadig fikk noe på butikken, ville jeg gjort noe med det lenge før jeg prøvde å begrense andre slektninger eller barnebursdager.

I barnebursdager får ungene bare fine ting, mye bøker, lego og fotball-Star Wars-kort. Fra min familie (det er begge mine foreldrepar, min farmor og min bror) har barna bestandig fått penger til bursdag og jul (sparekonto), så det hjelper betraktelig på inflow av leker.

Veronal skrev:

I barnebursdager får ungene bare fine ting, mye bøker, lego og fotball-Star Wars-kort. Fra min familie (det er begge mine foreldrepar, min farmor og min bror) har barna bestandig fått penger til bursdag og jul (sparekonto), så det hjelper betraktelig på inflow av leker.

Jeg forstår faktisk godt at mange besteforeldre ikke vil gi penger til bursdag, og det kunne ikke falle meg inn å be om det. At en bestemor heller vil gi noe et barn blir glad for der og da, synes jeg er ganske opplagt. Ikke forstår jeg hva barna skal med alle disse pengene heller.

Hvis besteforeldrene selv foreslår å gi penger, må jo det selvsagt være greit.

Jeg tenker som Dronningen; vi kjøper oss gjerne en masse ræl vi voksne også. Man kan mislike at det er sløsing og skaper mye rot, men tror det er vanskelig å slippe unna. Å ha gavefri bursdag ville være for din skyld, ikke barnets. Sånn jeg ser det.

Jeg blir mer oppgitt over dyrt ræl som kjøpes av besteforeldre enn billig ræl som gis i barnebursdager. Heldigvis synes jeg ungene får en del ålreit i presang, men noe ræl blir det jo.

I dag skal Snuppa i en trippelbursdag og de har gått sammen tre jenter for å spleise slik at det bare ble en litt dyrere presang. Vi kjenner den jenta det kjøpes til ganske godt, men håper at hun blir like henrykt over sommerfuglmønstret sengetøy som Snuppa. Men hva definerer ræl egentlig? Kanskje denne familien har mer enn nok av ungpikesengetøy.

Tjorven skrev:

I dag skal Snuppa i en trippelbursdag og de har gått sammen tre jenter for å spleise slik at det bare ble en litt dyrere presang. Vi kjenner den jenta det kjøpes til ganske godt, men håper at hun blir like henrykt over sommerfuglmønstret sengetøy som Snuppa. Men hva definerer ræl egentlig? Kanskje denne familien har mer enn nok av ungpikesengetøy.

Enig. Vi ser jo av flere tråder her at alt er relativt rundt hva man trenger. Jeg kjenner meg for eksempel ikke igjen i at man trenger ubegrenset av noen klesplagg fordi de forsvinner - selv om klærne i seg selv er fornuftige nok. Når jeg tenker på hvor glad storebror har blitt for noe av Ben10-rælet (ja, jeg synes det er ræl) han fikk til barnebursdagen, synes jeg likevel det hadde mer verdi enn om han der og da hadde fått en pakke fargeblyanter han kanskje trenger om 3 år (vi har mer enn nok) - selv om også jeg foretrekker å gi bort mer ordentlige ting, av typen farger.

Forøvrig synes jeg at jentene hadde funnet på en skikkelig fin gave til venninnen! Koselig med sommerfuglmønstret sengetøy.