GPS-klokke for å lokalisere barnet?

Nextlife: Jeg klarer ikke kjøpe den argumentasjonen.
Mennesker mener mangt og forskjellig. At det er trykket et sted, gjør ikke argumentasjonen mer vektig. Man må henvise til harde facts eller gi meg god argumentasjon. Jeg ser ikke noe av dette her.
Når det er sagt, så er jeg enig med Katta.

Trulte skrev:

Nextlife: Jeg klarer ikke kjøpe den argumentasjonen.
Mennesker mener mangt og forskjellig. At det er trykket et sted, gjør ikke argumentasjonen mer vektig. Man må henvise til harde facts eller gi meg god argumentasjon. Jeg ser ikke noe av dette her.

Greit nok at du ikke kjøper den argumentasjonen og ikke aksepterer kilden som harde fakta, jeg skrev bare at dette har vært diskutert som en etisk problemstilling, viser deg en kilde, og noe jeg mener er relevant i denne diskusjonen.

Jeg mener det er krenkende å overvåke barn med GPS og at det finnes mye bedre midler for å lære ungene å holde tiden.

Hvis overskriften hadde vært: Kjøpe GPS klokke, trenger å finne mannen. Da kan man vel kanskje bevege seg i den retningen. Men mannen er 37, ikke syv.
Men vi får bare være enige om å være uenige.

Trulte skrev:

Hvis overskriften hadde vært: Kjøpe GPS klokke, trenger å finne mannen. Da kan man vel kanskje bevege seg i den retningen. Men mannen er 37, ikke syv.
Men vi får bare være enige om å være uenige.

Jepp.
Anbefaler uansett klokke med alarm, faste meldetidspunkter og konsekvens om det ikke overholdes. 1/2 t kortere utetid påfølgende dag gikk veldig bra her, det gikk å langt at hun måtte være inne til barnetv, deretter forholdt hun seg uterket til tidene hun fikk.

Jeg kjenner igjen det Katta sier om å måtte gå desperat ut på leting. Jeg har lett med yngste i vogn for å finne eldste, mørkt og kaldt. Det er ikke gøy! Barn vimser og planlegger ikke alt. En sånn klokke hadde vært gull verdt enkelte ganger.

Unger jeg ikke kan stole på at kommer hjem til avtalt tid, holder seg på avtalt sted og/eller ikke hører mobilen sin, får ikke gå ute alene. Men jeg vet at jeg er streng.

I så fall er jeg også streng, Tjorven, for jeg er helt enig med deg.

Enig med Tjorven!

Enig med Tjorven, og stemmer for klokke med alarm.

Og jeg er enig med Nextlife. Jeg syns ikke det skal være "greit" å GPS-overvåke ungene. Det begynner der, men så finner vel noen ut at det "jo hadde vært fint å vite hva tenåringene driver med" osv, så har man det gående.

Jeg så en dokumentar en gang (husker desverre ikke hva den heter, gikk på NRK tror jeg), der en amerikansk far hadde gps tracking på tenåringsdøtrene. Han fikk en alarm på mobilen hver gang de beveget seg utenfor et forhåndsdefinert lovlig område. Skumle greier.

Eg kjenner eg er mykje enig med Nextlife. Mine unger har fått springe fritt, og ja, det har vært mykje frustrasjon, men å tracke dei på GPS har aldri falt meg inn. Ikkje berre med tanke på det etiske (som har mykje å sei), men også på å få tillit og visa ansvar. Brot på reglar har fått konsekvenser, og det mest effektive har vært å kun få vera i nabolaget dagen etter.
Sjølv 7- åringar er i stand til å følge reglar og skjønne konsekvensar. Ei klokke med alarm er kjempeflott, og han vil antageleg læra klokka samtidig. Sjølvsagt er ungar vimsete, vaksne kan og vera det, men øvelse gjer mester.

Også enig med Nextlife (men får ikke prikket deg).

Vi bor i et veldig trygt nabolag. Mine har vært selvgående ute siden de var 3-4. Først fikk de bare være en halvtime alene på lekeplassen rett utenfor (mens jeg var på balkongen og stadig overvåka), også fikk de gradvis mer og mer frihet. Nå har de beveget seg til neste boligfelt og i løpet av sommeren skal de lære seg å krysse en vei for å komme seg til neste boligfelt og til butikk som åpner snart.

De må komme hjem og spørre (eller låne tlf og ringe hjem) om de kan få gå inn til noen. Funker veldig bra. De får også et tidspunkt når de skal hjem og informerer antageligvis foreldrene der de er om det, for de kommer alltid hjem til riktig tid. Det har vært et par runder med at minsten ikke vil inn når han ropes inn for kvelden, at han stikker av i raseri og at eldste har vimset seg bort. Det har ført til kortere utetid, restriksjoner på hvor de får dra osv.

De har relativt stor frihet, men jeg er også ganske streng om de tøyer strikken for langt. Mobil er ikke aktuelt på et par år enda, og å tracke unger via GPS er veldig i gråsonen for meg. Ikke bare barn, men alle mennsker. Ja, det ville vært praktisk å tracke individer som er "ustabile". Barn, gamle, mentalt ustabile. Men hvem skal bestemme hvor grensa går? For det hadde vært innmari fint å kunne tracke 15-åringen når hun skal på "overnattingsbesøk" hos ei venninne. Eller mannen, når man mistenker at all den kveldstreninga egentlig er noe annet. Evt kan vi jo bare chippe oss alle sammen og la myndighetene ta hånd om trackingen. På den måten reduserer vi i alle fall antallet kidnappinger og andre forsvinninger drastisk.

Tjorven skrev:

Unger jeg ikke kan stole på at kommer hjem til avtalt tid, holder seg på avtalt sted og/eller ikke hører mobilen sin, får ikke gå ute alene. Men jeg vet at jeg er streng.

Der er jeg også. Virkelig.

Og hvor ender man egentlig med å spore dem med GPS? Jo, man ser hvor de (mest trolig er), men man må gå ut for å hente dem.

Vi har hele veien vært klare på at vi til enhver tid skal vite hvor barna våre befinner seg. Det har vært et krav. Om de nå skulle gå til venn A, og denne ikke var hjemme, og de dermed ville gå til venn B i stedet, så måtte de komme hjemom for å si fra. Det var et krav, selv om det betydde en stor omvei for å varsle fra.

og begge to har fulgt det kravet. Gud vet hvor mange ekstra turer de har tatt for å følge dette, men de ha gjort det. Vi har selvfølgelig også hatt våre runder i nabolaget hvor vi har ringt på alle dører for å høre om vår håpefulle var der, men stort sett har de fulgt regelen.

Vi har også utstyrt våre med mobil ganske tidlig. Dels for å gjøre ting enklere for dem, og dels for vår del. Da er det bare å ringe, og alle sparer mange unødvendige turer.

vi har mulighet til å spore dem på telefonene, men søren heller...den stikker dypt. Vi ønsker rett og slett ikke å overvåke dem.

Jeg kan se behovet for små barn, men samtidig så kjenner jeg at det blir helt feil. ført og fremst pga at det jo egentlig ikke hjelper. Javel, vi ser hvor de er, men de må uansett hentes, og kan man stole på at lokaliseringen er riktig? Jeg tør liksom ikke tenke tanken på at en GPS viser at de befinner seg midt ute i et vann...

En annen ting er at en slik lokalisering vil bli en hvilepute, både for barn og foreldre. Barna trenger ikke tenke på klokka og tiden, for de blir jo varslet uansett, og vi foreldre trenger ikke følge med på hvor de er, for det er jo bare å søke dem opp...

Nei, jeg heller til den gode, gammeldagse metoden: stille krav, lære klokka, skjønne at avvik betyr konsekvenser. Jeg tror det har stor betydning for fremtiden. De MÅ lære seg å ta ansvar tidlig. Når de blir eldre og får tider å forholde seg til, så kan man ikke hvile seg på at noen finner dem via GPS.

Jeg skjønner ikke argumentet med at mannen er neste om ungene overvåkes. Betyr det at en sjuåring må få bruke Internett helt fritt fordi vi ellers ender med å kontrollere partnerne våre? De fleste har vel ulike regler for barn i ulike aldre og partnere som lever fritt?

Argumentasjonen som faller inn gjør at det hele blir useriøst.
Dette er snakk om en SYVåring. Ikke 17.
Og ja. Hvis jeg blir dement skriver jeg gjerne under på tracking. Trygghet for meg og mine pårørende.
Og ja. Jeg er for røyking av dop om det kan stille smerter hos en dødssyk.
Det hele koker ned til hvordan.

Trulte skrev:

Argumentasjonen som faller inn gjør at det hele useriøst.

Så du mener at vi som synes at barn som ikke klarer å forholde seg til enkle regler, og dermed mister privilegier er useriøse?

Jeg har en vimete sønn som straks begynner på skolen. Han følges fremdeles når han skal være ute. Det er upraktisk som bare det, men sånn må det bli når han ikke er til å stole på. Han kan finne på å vandre avgårde.

Det er to løsninger: 1) at vi passer på ham 2) at vi tracker ham sånn at vi kan ha oversikt over hvor han befinner seg til enhver tid. Det siste kunne ikke falle meg inn å gjøre.

Når det er sagt; jeg kunne lett ha gjort det på min demente bestemor. Hun var også av typen som bare vandret av sted i rasende tempo og som satt seg på en buss/tog for senere å gå av på en helt vilkårlig stasjon. Da gjerne uten å kunne gjøre rede for seg overhodet. Vi plukket henne opp over store deler av Østlandet, og jeg er utrolig takknemlig for alle de snille menneskene som så denne forkomne damen og tok seg bryet med å finne ut hvem som kunne hente henne.

Men det er utrolig stor forskjell på en sprek, gammel dame med en sykdom og et småskolebarn som ikke gidder å følge regler.

Nei Tjorven.

Jeg er veldig for å respektere innhold i HI. Svare eller la være, og starte spinoff dersom man blir engasjert.

Input skrev:

Jeg skjønner ikke argumentet med at mannen er neste om ungene overvåkes. Betyr det at en sjuåring må få bruke Internett helt fritt fordi vi ellers ender med å kontrollere partnerne våre? De fleste har vel ulike regler for barn i ulike aldre og partnere som lever fritt?

Ikke sant? Blir for enkelt, og det overrasker meg at så mange her inne ikke er i stand til å sette enkle regler, men i stedet ikke stoler på seg selv og frykter at de skal gå over streken og miste kontrollen.Å ha track på en sjuåring er ikke å krenke barnet, og det er ikke slik at mannen eller syttenåringen blir de neste.

Skremmern skrev:

Ikke sant? Blir for enkelt, og det overrasker meg at så mange her inne ikke er i stand til å sette enkle regler, men i stedet ikke stoler på seg selv og frykter at de skal gå over streken og miste kontrollen.Å ha track på en sjuåring er ikke å krenke barnet, og det er ikke slik at mannen eller syttenåringen blir de neste.

Word.

Skremmern skrev:

... og det er ikke slik at mannen eller syttenåringen blir de neste.

Jeg tror det er der vi ikke er helt enige. Hvor skal grensen gå?

Det vil helt klart finnes folk som mener det er greit å tracke både 17-åringen og mannen.