GPS-klokke for å lokalisere barnet?

Tjorven skrev:

Jeg tror det er der vi ikke er helt enige. Hvor skal grensen gå?

Det vil helt klart finnes folk som mener det er greit å tracke både 17-åringen og mannen.

Så totalforbud er veien? Total fordømming av alle varianter?

Tjorven skrev:

Jeg tror det er der vi ikke er helt enige. Hvor skal grensen gå?

Det vil helt klart finnes folk som mener det er greit å tracke både 17-åringen og mannen.

Ja, og det finnes også folk som synes det er greit å ha Grandiosa til middag hver dag og som kikker over meldingene partneren får, så vi er forskjellige. Dette går i samme kategori som å begrense telefonvalgene og kontrollere internettsidene mindre barn bruker. Etterhvert som barna vokser gir man mer og mer slipp på denne kontrollen, og det er helt naturlig. Men å passe på en sjuåring med de teknologiske hjelpemidler man har bør være helt innafor foreldrerollen og jeg synes det er dumt hvis forsøk på å gjøre det enklere og tryggere for en selv og familien sin, skal tolkes som invaderende og etisk forkastelig når det faktisk er små barn det er snakk om.

Jeg har allerede sagt at totalforbud ikke er noe jeg er for. Men at man bare skal bruke det med uhyre forsiktighet.

Jeg synes ikke at tracking av småskolebarn er noe godt alternativ. Det blir en hvilepute. Hva med å lære ungene at for å gå ut alene så må man klare å forholde seg til foreldrenes regler?

Tjorven skrev:

Unger jeg ikke kan stole på at kommer hjem til avtalt tid, holder seg på avtalt sted og/eller ikke hører mobilen sin, får ikke gå ute alene. Men jeg vet at jeg er streng.

Selv om det da medfører at barnet faller fullstendig utenfor sosialt? Og selv om det går bra det aller meste av tiden?

Greia med toern min var jo ikke at han stakk av eller ikke hørte etter. Det gikk bra stort sett. Men en og annen gang, stort sett da det passet aller dårligst fant han seg noen nye venner og så glemte han tid og sted. Det var såpass sjelden at en periode med tidligere innetider ikke ville virket, men det var likevel et problem i og med at det var to sovende småbarn hjemme. Og han selv var kjempelei seg. Jeg ønsket meg aldri noen gps-tavle som gjorde at jeg kunne følge med hvor jeg hadde han, men hvis det var mulig å ha nødpeiler på han så hadde jeg hatt det i den perioden der.

Tjorven skrev:

Jeg har allerede sagt at totalforbud ikke er noe jeg er for. Men at man bare skal bruke det med uhyre forsiktighet.

Jeg synes ikke at tracking av småskolebarn er noe godt alternativ. Det blir en hvilepute. Hva med å lære ungene at for å gå ut alene så må man klare å forholde seg til foreldrenes regler?

Det overrasker meg at dette kommer fra deg, unger er fryktelig forskjellige og noen er veldig svimete og trenger mer tid for å lære seg disse reglene. Å holde dem helt utenfor det sosiale eller fotfølge dem er ikke et godt alternativ i mine øyne, da er den ekstra tryggheten man kan få gjennom å bruke GPS et mye bedre alternativ. Så fremt at utstyret er bra nok, såklart stadig feilmeldinger og misvisende posisjoner gjør vel bare vondt verre.

De lærer seg etterhvert, og bruk av f.eks. Gps utelukker jo ikke terping på regler og øving på å holde tider og bruke klokka.

Jeg tror bare vi konstaterer at jeg er uenig med dere, og at dette ikke er et tema blir vi blir enige om med det første.

Jeg vet veldig godt at barn er forskjellige. Derfor slapp jeg ut et av barna mine tidlig, og det andre fotfølges fremdeles.

Har du tenkt å fotfølge det til det blir voksen? Hvor går grensen på fotfølging? Er det riktig å fotfølge en svimete fjortenåring?

Tjorven skrev:

Jeg tror bare vi konstaterer at jeg er uenig med dere, og at dette ikke er et tema blir vi blir enige om med det første.

Jeg vet veldig godt at barn er forskjellige. Derfor slapp jeg ut et av barna mine tidlig, og det andre fotfølges fremdeles.

Jeg tror noe av greia her er hva man gjør når man ikke har mulighet til å fotfølge fordi man har yngre barn hjemme. Da kan man velge å holde skolebarnet innendørs eller man kan slippe taket og terpe på regler og leve med at det glipper av og til. De fleste velger jo det siste, det er ikke akkurat uvanlig at foreldre leter etter halvstore unger på kveldstid. Problemet er når man egentlig ikke har mulighet for å bruke mye tid på den letingen. Det er da jeg kunne ønske meg nødpeiler. Vi snakker om to ganger totalt for min del, men det var ille nok for å si det sånn. Og selvfølgelig fikk han kjenne på manglende frihet de nærmeste dagene, men det er egentlig fånyttes, det var jo ikke som om han vanligvis stakk av. Å bruke GPS til å holde oversikt over hvor ungen er til enhver tid ville jeg ikke gjort.

Men hvorfor er en mobiltelefon et så ubrukelig alternativ?

Tjorven skrev:

Men hvorfor er en mobiltelefon et så ubrukelig alternativ?

Svimen min hører aldri når den ringer og glemmer stort sett å ta den med seg. Hun har mistet den to ganger allerede, men vi har heldigvis klart å finne den igjen.

Seksåringen fotfølger jeg ikke, hun er for liten til å dra steder på egenhånd.

Siritk skrev:

Hva gjør dere når GPS-lokaliseringen viser at poden er i sjøen? Mest sannnsynlig feilposisjonering, men likevel. Eller poden er inne i et hus og gpsen ikke greier å få sendt ut signaler?

Jeg er veldig enig i dette. Så vidt jeg skjønner så baserer alle apper på telefonen seg på den innebygde implementeringen i telefonen. Jeg kjenner en del som bruker dette aktivt (spesielt i forhold til trening) og her er det mange morsomme treningsrapporter: Man jogger midt i elva, løper i 50km i timen, beveger seg under havoverflaten etc. Det spiller jo ingen rolle når man gjør det for "morro skyld" (som jeg i alle fall karakteriserer treningsrapportering på FB), men for å faktisk vite hvor noen er ville jeg aldri ha brukt det.

Jeg også tror at vi bare har sett begynnelsen på GPS teknologien. Utrolig mye spennende som skjer der.

him skrev:

Jeg er veldig enig i dette. Så vidt jeg skjønner så baserer alle apper på telefonen seg på den innebygde implementeringen i telefonen. Jeg kjenner en del som bruker dette aktivt (spesielt i forhold til trening) og her er det mange morsomme treningsrapporter: Man jogger midt i elva, løper i 50km i timen, beveger seg under havoverflaten etc. Det spiller jo ingen rolle når man gjør det for "morro skyld" (som jeg i alle fall karakteriserer treningsrapportering på FB), men for å faktisk vite hvor noen er ville jeg aldri ha brukt det.

Jeg også tror at vi bare har sett begynnelsen på GPS teknologien. Utrolig mye spennende som skjer der.

Forhåpentligvis er vi ferdig med GPS om ikke så altfor mange år og over på det europeiske systemet. Det er mye bedre og gir ikke så mange feilposisjoneringer.

Junior lommevib og Lynx tactum ville nok dekket ditt behov, men jeg tror ikke man får kjøpt det på vanlig vis, det må nok komme gjennom NAV hjelpemiddelsentralen.

De kobles opp til de vanlige varslingssystemene for brann, dørklokke, osv. Men ihvertfall på junior kan man også installere en knapp hjemme som man trykker på hvis barnet skal komme hjem. Da blinker det på hussymbolet på mottakeren. Junior har også bedre rekkevikke enn Lynx, men man kan sette opp forsterkere, slik at i teorien kan man dekke et område på flere km i omkrets (avhengig av terreng). Tactum-klokka er i største laget til barn, men det finnes også en variant uten urdelen som er mindre og bedre egnet til barn.

gajamor skrev:

Junior lommevib og Lynx tactum ville nok dekket ditt behov, men jeg tror ikke man får kjøpt det på vanlig vis, det må nok komme gjennom NAV hjelpemiddelsentralen.

De kobles opp til de vanlige varslingssystemene for brann, dørklokke, osv. Men ihvertfall på junior kan man også installere en knapp hjemme som man trykker på hvis barnet skal komme hjem. Da blinker det på hussymbolet på mottakeren. Junior har også bedre rekkevikke enn Lynx, men man kan sette opp forsterkere, slik at i teorien kan man dekke et område på flere km i omkrets (avhengig av terreng). Tactum-klokka er i største laget til barn, men det finnes også en variant uten urdelen som er mindre og bedre egnet til barn.

Du får kjøpt de om du tar kontakt med leverandøren. Ulempen med junior er at den lett forsvinner. Og ingen av disse går på gsm-nettet, så du er avhengig av at de ikke går utenom rekkevidde (selv med forsterkere kan jo det skje).

Gitt at man gir ungene mobil fordi alltid man vil kunne få kontakt med dem når man lurer på hvor de er, ser jeg ikke helt den store, prinsipielle forskjellen... Begge deler er med på å gi foreldrene en trygghet. Mobilen kan selvsagt barna velge bort å svare på eller de kan lyve når de blir spurt om hvor de er, men utgangspunktet er for å utstyre et barn med mobil er det samme som for om man benytter et annet trackingsystem. Ved behov.

007 skrev:

Men om man trenger GPS til å finne barnet sitt er han kanskje ikke moden nok/stor nok til å slippes?

Tjorven skrev:

Jeg synes ikke at tracking av småskolebarn er noe godt alternativ. Det blir en hvilepute. Hva med å lære ungene at for å gå ut alene så må man klare å forholde seg til foreldrenes regler?

Enig. For meg er dette å tråkke over en grense i forhold til barns integritet, så jeg kunne aldri sette GPS-sporer på ungene. Er ikke barnet modent nok til å vandre på egenhånd, må jeg som forelder sette grenser som gjør at det lærer dette sakte men sikkert.

Katta skrev:

Selv om det da medfører at barnet faller fullstendig utenfor sosialt? Og selv om det går bra det aller meste av tiden?

Ja, det gjelder jo i mange slike diskusjoner, at det å være tilbakeholden kan gjøre livet vanskeligere og ha noen andre uheldige virkninger for barnet. Men for meg går det altså en grense ved GPS-sporing, som gjør at jeg ikke vil ta det i bruk.

Her vi bor er det ikke vanlig at 7-åringer løper avgårde og er borte i timesvis. De er på besøk hos hverandre, og der er det voksne som vet hvor de er og som ville reagere hvis en av dem stakk av. Nettopp fordi mange 7-åringer er for små til å slippe ut på egenhånd.

Og til å diskutere utenfor spørsmålet i HI: Jeg mener det er greit, særlig i spørsmål som dette som er relativt kontroversielle.

Siritk skrev:

Forhåpentligvis er vi ferdig med GPS om ikke så altfor mange år og over på det europeiske systemet. Det er mye bedre og gir ikke så mange feilposisjoneringer.

Kjempespennende! (Jeg har bare jobbet helt perifert i forhold til posisjonering, og det er et veldig fasinerende fagfelt)

Katta skrev:

Selv om det da medfører at barnet faller fullstendig utenfor sosialt? Og selv om det går bra det aller meste av tiden?

Jeg tenker at man da må svelge noen kameler, men som jeg har sagt over her så er jeg usikker på om jeg ville ha opplevd denne teknologien som beroligene. Jeg synes Siritk sier det veldig treffende når hun spør om hvordan man ville ha reagert hvis man tok en titt på sporingen og så at barnet sitt var posisjonert ute i havet - helt stille de siste 30 minuttene ... (og så er det egentlig ungen som bader, mobilen som ligger stille på stranden i bukselommen og en feilposisjonering som viser at den er ute i havet). Personlig tror jeg hjertet mitt hadde stoppet og jeg absolutt ikke hadde opplevd det som en god hjelp.

Personlig ville jeg på ingen måte funnet det betryggende om ungen (7 år) badet alene.

Jeg er på linje med Tjorven og noen her. Ikke bare fordi det føles helt feil å overvåke egne barn så til de grader, men også fordi det handler om foreldres frigjøring fra egne barn. På et tidspunkt mener man at barna er store nok til å dra steder på egen hånd, og da må man jo selv også gi slipp. Det finnes helt sikkert unntak hvor man har gode grunner til å følge med på barnet sitt med GPS, men i de fleste tilfeller tror jeg ikke det har noe for seg. Utfra overskriften trodde jeg det handlet om mindre barn, og GPS i stedet for navne-armbånd når man er på f.eks. Tusenfryd.