Ser du på din mann/samboer/partners telefon?

A. Jeg leser ikke min manns sms'er rett og slett fordi jeg ikke leser andre sine "brev."

B. Jeg leser heller ikke min manns sms'er fordi han har en få forbaska avansert telefon via jobben at jeg ikke engang klarer ringe fra den.

polarjenta skrev:

jeg verken leser sms eller tar tlf om den ringer.

Samme her, hvis da ikke han ber meg svare eller lese meldingen for han.

Vi leser heller ikke hverandres SMS.

Nei. Vi har ikke så høy terskel for å blande oss i hverandres ting, vi deler f.eks. mailadresse, men jeg skjønner meg ikke på mobilen hans og sliter hver gang jeg MÅ bruke den.

Hvis den hadde ringt mens jeg var alene hjemme, hadde jeg nok tatt den. Men det er jo mer for å være hjelpsom. Jeg ville ikke lest en sms, det blir ikke helt det samme, synes jeg.

Lille Ru skrev:

Jeg ser muligens hvem den er fra, siden det ruller i displayet på fremsiden.

Det er ikke fordi jeg ikke stoler på ham eller er sjalu, men jeg er veldig nysgjerrig.

Samme her. Uansett ber han meg som regel om å både lese og svare når han får meldinger, han er ikke særlig glad i tekstmeldinger.

Ser ikke på sms`r, det er jo til han. Men om mobilen ringer og han er opptatt så hender det at jeg tar den om det er noen jeg kjenner.

regner med at om han skulle ha ei berte på si har hu vett nok til å melde/ringe på avtalte tider, og ikke når han er i heimen.

Elis skrev:

Ingenting. Lar den ligge og gir beskjed når han kommer hjem igjen at han har fått en melding.

MinaX skrev:

Selvfølgelig. For oss er det like selvfølgelig som at vi ikke åpner hverandres post.

Her i huset åpner vi forresten gjerne hverandres post. Ikke brev vi tydelig ser er private, men de er forholdsvis sjeldne. Det som kommer i hans navn er som regel regninger, brev fra banken, forsikring og bilgreier og sånt. Og de er jo til oss begge, selv om det står hans navn på konvolutten. Stort sett.

Nei akkurat det gidder jeg ikke. han får meldinger i ett kjør, men det har som regel med jobben å gjøre.

Ekkir skrev:

Hvis så viktig informasjon pleier å bli gitt på hans mobil – hvorfor tar han den da ikke med seg selv?

Fordi han har en "sekretær" i heimen? 😉

Jeg skjekker aldri meldingene, men jeg tar telefonen hvis den ringer.

Fruktflua skrev:

Vi ser på hverandres telefoner akkurat når vi føler for det. Sånn vil begge ha det.

Sånn er det her og.

Vi svarer hverandres telefoner og leser hverandres meldinger. Gjensidig tillatelse selvsagt.

Vi har ingen grunn til å ha hemmeligheter for hverandre, og lever alt for kjedelige liv til å verne om privatlivet med nebb og klør.

Jeg sjekker ikke meldinger, men jeg tar gjerne mobilen om den ringer.

Jeg leser aldri meldingene, men det hender jeg tar telefonen hvis den ringer.

Det kan hende jeg sjekker meldingen, da det kan være noe viktig,(jeg vet han synes det er greit, og det er greit med min mobil også).

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.


Jeg ser muligens hvem den er fra, siden det ruller i displayet på fremsiden.

Det er ikke fordi jeg ikke stoler på ham eller er sjalu, men jeg er veldig nysgjerrig.

Sånn er det her også. Og jeg tar telefonen hvis den ringer. Å lese meldingenes han er jeg ikke særlig interessert i.

Jeg vet ikke om han leser mine meldinger. Jeg regner ikke med det. Men det hadde ikke gjort så mye. Eller, om han leser fordi han vil sjekke at jeg ikke driver med noe tull hadde jeg blitt sint og trist, leser han fordi han er nysgjerrig så bryr det meg egentlig ikke så mye.

Den dagen jeg skulle fri til mannen min, sendte min forlover en melding på morgenen og spurte " Har du fridd ennå"?
Det hadde jeg jo ikke rukket så tidlig på morgenen, jeg hadde det kjempeopplegget for hele dagen og kvelden..
Gjett hvem om leste den meldingen?
Mannen har aldri lest meldingene mine før den gangen, og aldri siden heller.
Det var rett og slett kjempekjipt...

Siden den gangen har vi latt hverandres "privatliv" være.

(Selv om jeg har sjekket innboksen hans for en morsom melding jeg skulle vise til datteren vår, og da klarte jeg ikke la være å lese meldinger fra en dame jeg ikke visste hvem var. Det var kollegaen hans.:o Følte jeg snoket og respekterte han lite akkurat da, jeg har jo ikke krav på å vite absolutt alt i livet hans - ikke har jeg interesse av det heller.)