Hvordan gjør dere det på ferie med 6- og 9-åring?

Pelle skrev:

Men hva fyller de da resten av tiden med, hvis man ikke skal gjøre noe sammen og de ikke skal drive med nettbrett og tv?

Eksen min har en datter på samme alder som din eldste, så da vi bodde sammen hadde vi jo barn med samme aldersforskjell som dine. Og innimellom fant de på ting sammen, men da var det f.eks. tegning eller de spilte Wii sammen, laget ting i modelleire osv.

Men selv om de sto opp før oss, så trengte de jo ikke gjøre ting sammen. Ofte lekte poden med Lego mens jenta tegnet, drev med sånn der strikke-greier som jeg ikke husker hva heter, leste, hørte musikk. Og nå når det er bare poden og meg igjen, er det jo mye det han driver med. Samtidig har vi nok mer frislipp på skjerm enn mange andre.

Jeg tenker at dersom mannen din syns at det er greit at du sover lenge, så er det jo noe som passer for dere.

Jeg er jo alene med ungene, men pr nå så står jeg som regel opp før dem uansett, men i den perioden der de våknet tidlig, så sto ikke jeg opp like tidlig fra de var i en alder hvor jeg ikke var redd for at de skulle skade seg. Jeg sov sjelden skikkelig, men slumret litt og var litt våken.

Jeg blir svett av det dagsprogrammet. Skikkelig svett.

Litt av poenget med ferie og helg slik jeg ser det, er å ikke måtte skynde seg ut døren og å ikke ha et fullpakket program. Vi har altså ikke aktiviteter før etter 13.00, med mindre det er noe vi vil ha med oss som starter før, selvsagt. Mine barn har samme aldersforskjell som dine, og jeg tror ikke helgene for noen år siden var så veldig forskjellige fra slik de er nå. Yngste har alltid våknet før eldste, rundt 8.00, og tar med seg dyne ned i stua for å spille PS/se på TV. Mannen sover lenge, men sjelden lengre enn til 10. Jeg våkner som regel før yngstemann står opp, men elsker å ligge lenge med bok/avis/Ipad i helgene. Som regel er vi ikke oppe av sengen før 11.00, og da spiser vi frokost. Eldstemann står opp seinere, og spiser ikke før 12.00-13.00. Søndag er det felles frokost, lørdagene tar vi det som det kommer.
Når det gjelder hvem som skal stå opp tidlig av foreldrene, tenker jeg at det ikke alltid trenger å handle om hvem som liker å sove lenge. Jeg trenger mindre søvn enn mannen, men jeg trenger også egentid. Da ungene var yngre/i barnehagealder, byttet vi på å stå opp tidlig med dem. Han brukte timene fra 6.30-8.30 (vi sto opp tidligere da, som regel) til å sove, jeg benyttet dem til å lese og slappe av. Jeg synes med andre ord ikke det trenger å være gitt at den som liker å sove alltid får ligge lenge om morgenen.

Ved nøyere ettersyn ser jeg at HI er på et feriesenter, og da er jeg tilbøyelig til å være litt enig med Cuya- litt rart om "halve dagen" går med til soving og om det alltid er den ene forelderen som er med. Mitt første svar var basert på fritid innenfor husets fire vegger. Når det er sagt- jeg liker ikke ferier med fullpakket program, men liker heller ikke følelsen av å sove bort dagen hvis jeg først har reist til et spennende sted med mye å se og gjøre. :mellomting er fint:

Tallulah skrev:

Om mannen din trener to timer hver dag syns jeg det er helt ok at du sover litt lengre i "din" alenetid.

Først; folk skal få sove og trene så mye de vil for meg.

Men jeg er litt fascinert over et fokus på at det skal "gå opp" med egentid for de voksne, og hvis det gjør det, så er det liksom vel og bra.

Det er ikke bare de voksne det handler om? Det er jo forholdsvis små barn som er med foreldrene sine på ferie, og jeg antar at ungenes fokus ikke er at mor og far skal få mest mulig egentid, men at familien skal være sammen? Om mor skal sove til lunsj og far trene to timer etter lunsj så blir det ikke mye familietid igjen på ferie?

(Og ja, jeg er klar over at jeg er bare litt feilstaving unna og høres ut som en indignert tenåringsmor på NM, ala "Jeg fikk ikke barn for ikke å være sammen med de". )

Cuyahoga skrev:

Men jeg er litt fascinert over et fokus på at det skal "gå opp" med egentid for de voksne, og hvis det gjør det, så er det liksom vel og bra.

Det er ikke bare de voksne det handler om? Det er jo forholdsvis små barn som er med foreldrene sine på ferie, og jeg antar at ungenes fokus ikke er at mor og far skal få mest mulig egentid, men at familien skal være sammen? Om mor skal sove til lunsj og far trene to timer etter lunsj så blir det ikke mye familietid igjen på ferie?

Enig i dette. Vi prøver å få mest mulig fellestid ut av feriene våre. Det betyr altså at ingen av de voksne trener i timevis (jeg ville mest sannsynlig blitt skilt hvis jeg var sammen med en person som hele tiden drev og "trente til noe" :innser: og selv er jeg fornøyd hvis jeg får tid til en fjelltur eller en rask gåtur noen ganger i uka, ikke hver dag ) og at vi ikke sover bort dagen.
Nå skrev jeg riktignok at vi var opptatt av at begge skulle få egentid om morgenen da ungene var mindre, men vi har aldri fintelt på timer og sånt og har vært rause når det passer seg slik. Egentid i ferier har altså heller ikke vært høyt prioritert.

I helger og ferier er vi jo stort sett sammen alle, og med barn oppe sent blir det lite egentlig. Men jeg føler jeg får masse ut av dagen selv om vi ikke starter på noe opplegg/aktiviteter før 12 liksom. Og har ikke dårlig samvittighet over å sove til kl 10.

Cuyahoga skrev:

Først; folk skal få sove og trene så mye de vil for meg.

Men jeg er litt fascinert over et fokus på at det skal "gå opp" med egentid for de voksne, og hvis det gjør det, så er det liksom vel og bra.

Det er ikke bare de voksne det handler om? Det er jo forholdsvis små barn som er med foreldrene sine på ferie, og jeg antar at ungenes fokus ikke er at mor og far skal få mest mulig egentid, men at familien skal være sammen? Om mor skal sove til lunsj og far trene to timer etter lunsj så blir det ikke mye familietid igjen på ferie?

(Og ja, jeg er klar over at jeg er bare litt feilstaving unna og høres ut som en indignert tenåringsmor på NM, ala "Jeg fikk ikke barn for ikke å være sammen med de". )

Vel nå har jeg også skrevet at jeg syns den som ikke greier å stå opp av ser selv kan vekkes eller sette på en vekkerklokke, samt at aktiviteter kan gjøres med begge foreldre etter frokost, så no need å gå totally indignert ung mor på meg. Men jeg syns altså ikke at klokka 10 er lunsj, og at det er massevis av tid igjen til å gjøre ting sammen.

Cuyahoga skrev:

Først; folk skal få sove og trene så mye de vil for meg.

Men jeg er litt fascinert over et fokus på at det skal "gå opp" med egentid for de voksne, og hvis det gjør det, så er det liksom vel og bra.

Det er ikke bare de voksne det handler om? Det er jo forholdsvis små barn som er med foreldrene sine på ferie, og jeg antar at ungenes fokus ikke er at mor og far skal få mest mulig egentid, men at familien skal være sammen? Om mor skal sove til lunsj og far trene to timer etter lunsj så blir det ikke mye familietid igjen på ferie?

(Og ja, jeg er klar over at jeg er bare litt feilstaving unna og høres ut som en indignert tenåringsmor på NM, ala "Jeg fikk ikke barn for ikke å være sammen med de". )

Det er jo himla mye familietid mellom kl 07 og 21? Når ALL tid er sammen, bortsett fra ved mors soving og fars trening? 14 våkne timer for barna, 11 med mor, 12 med far og 9 timer med hele familien mer eller mindre i samme rom eller i felles aktivitet. På et feriesenter spekket med barneaktiviteter og der alt er på barnas premisser med unntak av mors soving og fars trening? En times Uno er unnagjort, nå skal vi ut og leke har'n.

Pelle skrev:

Det er jo himla mye familietid mellom kl 07 og 21? Når ALL tid er sammen, bortsett fra ved mors soving og fars trening? 14 våkne timer for barna, 11 med mor, 12 med far og 9 timer med hele familien mer eller mindre i samme rom eller i felles aktivitet. På et feriesenter spekket med barneaktiviteter og der alt er på barnas premisser med unntak av mors soving og fars trening? En times Uno er unnagjort, nå skal vi ut og leke har'n.

Om dere synes det funker, så er det jo knall. Jeg synes heller ikke det høres lite ut, for den del.

Min kommentar var til Talluah, som først mente at du kunne stå opp før, men etter å ha hørt at mannen din trente i to timer, mente at da kunne du jo bare sove lenge, for at begge skulle ha egentid. Akkurat det synes jeg ikke høres ut som en innstilling som har barna i fokus.

(Jeg står alltid opp tidlig og trener når ungene er i seng, men det betyr jo ikke at jeg tilbringer hvert minutt med å stimulere ungene det heller, du skal ikke se bort fra at mine unger må underholde seg selv mer enn dine. )

Pelle skrev:

Hvordan aktiviserer andre sine barn i denne alderen seg selv? Våre krangler stort sett om vi sender dem ut alene. Har tidligere hatt en tråd her om det, og da svarte mange at de ikke forventet at gutt og jente på (den gang) 5 og 8 år fant på ting sammen.

Denne påsken er vi på hytta og 10 åringen og 5 åringen har lekt masse sammen ute med skihoppere blant annet, akt og vært rundt på tomta. Hoppet fra brygga i snøen osv.
Vi har så klart vært ute med de vi og, men ikke hele tiden.
Inne har de sett på film, tablet, tegnet og lekt med lego. Jeg hadde også medlidenhet aktivitetsbøker til de som de har holdt på med.

Jeg gidder rett og slett ikke underholde de hele tiden, kjeder de seg får de kjede seg. De dør ikke av det.

Jeg ser mange synes jeg bør stå opp før. For øvrig synes det som at kommentarene er en blanding av "dere gjør for mye med barna, de burde aktivisere seg selv mer" og "alt for lite tid sammen, her er det på de voksnes premisser".

Vi er på samme sted hvert år og synes selv vi har det glitrende, altså. Jeg er trygg i våre valg, men alltid kjekt å lese andres måte å gjøre ting på.

Vi er konstant søvndepriverte, selv med en 13- og en 9-åring i hus, så helger og ferier hos oss handler mye om at mor og far skal få sove ut. Jeg står opp senest kl 10. Mannen får ikke sove lenger enn til kl 12, maks. Det vanlige er dog at en av oss står opp med Minsta kl 7 og sover videre på sofaen et par-tre timer. Vi klarer vanligvis å lage fine ferier med masse fellesaktiviteter likevel.

Jeg tenker at det handler om å finne en balansegang som fungerer best mulig for alle i familien. Jeg er enig med Cuya i at ferien ikke skal legges opp kun etter mors og fars behov, men jeg syns absolutt at mors og fars behov skal ivaretas like godt som barnas. Jeg vil også ha ferie når jeg har ferie. Da ungene var små gikk det aller meste på deres premisser. Slik orker jeg ikke ha det lenger. Det er hyggeligere for ungene også, å ha ferie med friske og uthvilte foreldre, enn det motsatte.

Pleier dere ha med mye leker når dere reiser bort? Hjemme og på hytta har vi jo plenty, men sånn som nå har vi med tegnesaker, aktivitetsbøker, kosedyr og litt playmo, uno og et brettspill. Mine leker som tidligere nevnt i svært liten grad sammen uten krangel og slossing -hjemme sender vi dem ut stort sett hver for seg. Junior kan da finne på å sitte på trappa i 45 min uten å gjøre noe. De funker ikke slik som meg da jeg var liten (som kunne fint leke ute alene)!!! Tidvis frustrerende.

Cuyahoga skrev:

Jeg synes vel det er en litt fiffig prioritering å kjøpe feriereise med familien sin for så å sove nesten til lunsj hver dag. :dukker:

La mann og barn stå opp når de vil og gjøre hva de vil, men sette på vekkerklokke til ni, eller noe sånt?

(Jeg er muligens preget av å våkne før ungene hverdag som helg, og av å være rimelig lei av at mannen min sover til langt på dag hver helg og ferie. )

Jeg ville nok også satt på vekkerklokken til 9.

Pelle skrev:

Jeg ser mange synes jeg bør stå opp før. For øvrig synes det som at kommentarene er en blanding av "dere gjør for mye med barna, de burde aktivisere seg selv mer" og "alt for lite tid sammen, her er det på de voksnes premisser".

Vi er på samme sted hvert år og synes selv vi har det glitrende, altså. Jeg er trygg i våre valg, men alltid kjekt å lese andres måte å gjøre ting på.

Det er jo ikke så veldig interessant hva andre gjør - for min del er det alltid viktig å ta tak i hva egen dårlige samvittighet skyldes. Er det tøyseskyldfølelse, som i unødvendige "burde"-er, parkerer jeg skyldfølelsen, er det sunn skyldfølelse, som i at jeg innesrt inne selv mener at jeg burde gjøre noe annerledes, for egen eller andres skyld, prøver jeg å gjøre endringer.

I ditt tilfelle ville jeg hatt fokus på om det er dumt eller helt ok for barna at du sover lenge. Mine barn nå bryr seg ikke, mens de tidligere var mer opptatt av at vi alle skulle starte dagen sammen. Få tak i om du innerst inne ønsker å endre rutinen eller om det bare er en unødvendig skyldfølelse som du bare kan la fare.

Cuyahoga skrev:

Min kommentar var til Talluah, som først mente at du kunne stå opp før, men etter å ha hørt at mannen din trente i to timer, mente at da kunne du jo bare sove lenge, for at begge skulle ha egentid. Akkurat det synes jeg ikke høres ut som en innstilling som har barna i fokus.

Vet du, det syns jeg var en usaklig og kjip kommentar. Med 14 våkne timer hvor 9-10 av dem er med fellesaktiviteter med barna syns jeg virkelig ikke barna lider under lite foreldreoppmerksomhet.

Pebbles skrev:

Det er jo ikke så veldig interessant hva andre gjør - for min del er det alltid viktig å ta tak i hva egen dårlige samvittighet skyldes. Er det tøyseskyldfølelse, som i unødvendige "burde"-er, parkerer jeg skyldfølelsen, er det sunn skyldfølelse, som i at jeg innesrt inne selv mener at jeg burde gjøre noe annerledes, for egen eller andres skyld, prøver jeg å gjøre endringer.

I ditt tilfelle ville jeg hatt fokus på om det er dumt eller helt ok for barna at du sover lenge. Mine barn nå bryr seg ikke, mens de tidligere var mer opptatt av at vi alle skulle starte dagen sammen. Få tak i om du innerst inne ønsker å endre rutinen eller om det bare er en unødvendig skyldfølelse som du bare kan la fare.

Tenkte det samme som Pebbles, må jeg innrømme. Magefølelsen er ofte grei å følge hvis man lurer på hva som er greit og ikke, kanskje mer enn å høre hva andre gjør.

Det er jo interessant hva andre gjør, synes jeg. Både for evt kalibrering, tips til alternativer etc. Mange gode tips jeg har plukket opp på fp oppgjennom. Jeg burde nok stå opp litt før. Jeg bare elsker å sove....

Du må gå og legge deg nå, Pelle.