Er det mulig å bli a-menneske, og er det verdt å prøve?

Bluen skrev:

Ja, her har du meg også. I et nøtteskall.

Mannen min legger seg inntil 3 timer tidligere enn meg - iblant tidligere enn barna, til og med.

Jepp. Sånn er det. Kan fint sitte oppe til 01.30 på en tirsdag.

Tussa skrev:

Når eg først er oppe og avgårde så er det heilt fint og eg har det bra, men eg har ikkje hatt helg om eg må ha vekkerklokke.

Ja!! Vekkerklokke = ikke fri, uansett hva jeg skal.
Om to uker vet jeg at jeg skal kjøre på en cup som kanskje begynner 8.30. Det irriterer meg skikkelig, fordi jeg heller vil sove.

Jeg har visst blitt et a-menneske for den siste tiden har jeg konsekvent våknet veldig tidlig. Men når man har problemer med å sovne om kvelden er det ikke akkurat en fordel. :trøtt:

Jeg har blitt a-menneske av å bo sammen med en mann som må står opp kl 04.30 på hverdager. Da er vi tidlig i seng for at han skal få nok søvn. For meg er rutiner det viktigste, vi legger oss aldri senere enn 22.30 i uka.

4:30

Jeg er B-menneske, men har tvunget meg inn i en ekstrem A-rutine. Jeg står opp kl 05 hver dag og er på jobb ca 0615. Å måtte stå opp kl 05 er for meg like fryktelig som å stå opp 06 eller 07. Så da har jeg like gjerne snudd på det slik at jeg slipper det nest verste etter å stå opp tidlig, nemlig rushtrafikk og kø. Prøver å legge meg ca 22.00 men ser på søvnappen at jeg stadig ligger på ca. 5 timer søvn, så det er forbedringspotensiale her.

Jeg blir aldri a-menneske, men må ta konsekvensen av søvnbehov og sørge for nok timer i senga. Det gjøres best med ganske regelmessig rytme.

Det høres slitsomt ut, emm. Men jeg er enig i at stress og kø er enda verre enn å stå opp veldig tidlig.

Jeg har faktisk blitt ganske flink til å legge meg i rimelig tid, men det at jeg våkner for tidlig får jeg ikke akkurat gjort så mye med.
Det er jo et typisk tegn på depresjon da.

Men det høres ut fra svarene i tråden at dette også handler om vilje, og at man ikke er villig til å ofre det som kreves? At det ikke er verdt det?

Alle klarer jo å forskyve døgnet ved forflytning over tidssoner til slutt?

Jeg er/var nok et B-menneske, men behov for rutiner og barn som våknet 5 i seks år på rad, samt alder, tror jeg, og tidlig legging, har ført til at jeg er mer A nå. Det er forferdelig å stå opp, og jeg står aldri opp før 7.30, men jeg sover heller ikke lenger enn 8 i helgene heller, da våkner jeg. Aldri opplagt, men det har med andre ting å gjøre. Og så blir jeg trøtt i 23-tiden og legger meg før midnatt. Hverdag som helg. Trives best med å ha slike rutiner, men i en ideell verden hadde det vært fint å kunne være sosial til 2 om natta en gang. Men det ee helt umulig å få til. Det ødelegger alt. Å stå opp tidligere en normalt ødelegger også for meg. Jeg blir så dårlig at jeg kaster opp og dagen er ødelsgt.

I dag var jeg oppe en halvtime tidligere pga en rørlegger som skulle komme. Han kom ikke likevel, og jeg er fremdeles forbanna. (Fordi jeg fremdeles er dårlig.)

Det handler så klart om vilje, men og hvordan man definerer det å være a-menneske tenker jeg.
Jeg kan fint klare å stå opp tidlig, men det er ikke sånn at jeg er opplagt akkurat, og det er fælt. Og i min bok er a-mennesker sånne som min far som våkner tidlig uansett, og som er opplagt og blid. Men det kan jo hende det er feil måte å se det på.

Jeg er a-menneske sånn på ordentlig. Jeg er blid som en lerke helt grytidlig på morgenen, men er stuptrøtt hver eneste kveld. Jeg kan tvinge kroppen min inn i en annen døgnrytme hvis jeg må, men det gjør bare vondt.

Jeg tenker at det sikkert går an, men jeg har ikke funnet oppskriften.

Det viktigste, og vanskeligste, er jo å legge seg tidlig nok. Tipper jeg, jeg får det aldri til. Og problemet er at det ikke hjelper å legge seg tidlig en dag eller tre, det må en lengre periode til. Og da mister jeg motet. Jeg er jo ikke trøtt om kvelden, men dør litt hver morgen når jeg må stå opp.

Som med mye annet - det er vel bare viljestyrke som skal til. I seng 22.30 hver kveld, samme hva. Mobilen langt unna senga så man ikke blir fristet til å surfe til langt på natt. Ikke sove lenger i helgen selvom man kan. Rinse and repeat.

Jeg regner jo med at det har eksistert B-type bønder, sjømenn, bakere osv som ikke akkurat har elsket å herje på grytidlig om morgenen, men som kanskje ikke tviholdt på å hevde sin rett som B-menneske heller?

frukt skrev:

4:30

Copy that.

Jeg skjønner fortsatt ikke det med tidssoner. Hvis noen sa at klokka fra og med NÅ skulle være 16.26 i Norge, så ville jo alle klart det på et eller annet tidpunkt, selv om det ville ta litt tid,

Pelle skrev:

Jepp. Sånn er det. Kan fint sitte oppe til 01.30 på en tirsdag.

... eksakt hva jeg gjorde i går - og de fleste dagene før det.

Hyacinth skrev:

Jeg skjønner fortsatt ikke det med tidssoner. Hvis noen sa at klokka fra og med NÅ skulle være 16.26 i Norge, så ville jo alle klart det på et eller annet tidpunkt, selv om det ville ta litt tid,

Nåja, søvnrytme har ganske mye med lystilgang å gjøre. Det er derfor folk nord for polarsirkelen sliter og det er derfor du venner deg til ny tidssone også.

Bluen skrev:

Ja, her har du meg også. I et nøtteskall.

Mannen min legger seg inntil 3 timer tidligere enn meg - iblant tidligere enn barna, til og med.

AKKURAT som hos oss.

Strå skrev:

Nåja, søvnrytme har ganske mye med lystilgang å gjøre. Det er derfor folk nord for polarsirkelen sliter og det er derfor du venner deg til ny tidssone også.

Ja, det er klart. Men små forskjeller klarer man jo (til slutt) til og med i Norge to ganger i året. Nå skal jeg være den første til å innrømme at jeg hater klokkestillingen intenst. Jeg sliter veldig med mørke ettermiddager.