Navn og forventninger til uttale

Kva med Ingerid, uttalt Ingrid? Det synest eg er litt rart.

Hyacinth skrev:

Jøss. Hva heter du?

Se prikk.

Myria skrev:

For min del virker det unødvendig å velge et navn på barnet som innebærer at det må stave navnet sitt hele livet. Når 99% av kvinner som heter Ingrid skriver det slik virker det fryktelig sært å kalle barnet sitt "Ingri uten D" eller lignende uvanlige stavemåter. Jeg ser ikke vitsen med å legge til unødvendige bokstaver (spesielt H er en bokstav overraskende mange insisterer på å ha med i barnas navn uten at det har noen egentlig funksjon) eller ta vekk bokstaver slik at navnet for de fleste ser ufullstendig ut.

Jeg er enig, men sliter litt med enkelte navn, feks Teodor. Jeg er motstander av stumme bokstaver, egentlig (bortsett fra d-er på slutten av ord), men Thomas, for eksempel, er jo så vanlig at Tomas ser rart ut. I Teodor/Theodor er jeg usikker. Og det irriterer meg, for det er et flott navn jeg godt kunne brukt.

Jeg kjente en jevnaldrende jente som het Chamilla da jeg var liten, og hun uttalte navnet sitt Sjamilla, så jeg tenker alltid den uttalen når jeg leser det navnet.

Nyx skrev:

Se prikk.

Jeg kjenner ei med samme navn! (Usikker på enkel eller dobbel konsonant på slutten, da, men navnet er likt.)

Skjønner du irriterer deg. Det navnet burde ikke være så vanskelig.

Hyacinth skrev:

Jeg er enig, men sliter litt med enkelte navn, feks Teodor. Jeg er motstander av stumme bokstaver, egentlig (bortsett fra d-er på slutten av ord), men Thomas, for eksempel, er jo så vanlig at Tomas ser rart ut. I Teodor/Theodor er jeg usikker. Og det irriterer meg, for det er et flott navn jeg godt kunne brukt.

Ja, jeg er enig her. Med tanke på hvilke navn andre velger på sine barn skjønner jeg jo at måten jeg tenker på ikke nødvendigvis er den riktige for andre, men jeg tenker altså at for min skyld ville det at barnet slipper å stave navnet sitt resten av livet veie svært tungt med tanke på navnevalg.

Skilpadda skrev:

Jeg kjente en jevnaldrende jente som het Chamilla da jeg var liten, og hun uttalte navnet sitt Sjamilla, så jeg tenker alltid den uttalen når jeg leser det navnet.

I alle dager. Går det an å hete det?

bai skrev:

Det minner meg om ei lita jente som heitte Astrid, som akkurat hadde lært å skrive namnet sitt. Ho skreiv A S T R I med store, skeive bokstavar, så tenkte ho seg lenge om før ho sette D-en framføre A-en.

Stakkar!

Ein liten digresjon - kor ofte les ein eigentleg eit namn før ein høyrer folk presentere seg? Eg gjer det kun på jobb, når eg tar opprop i nye elevgrupper, men eg synest normalt det er eit større problem å vite korleis eit namn stavest, etter at folk har presentert seg for meg.

Jeg har jobbet så mange år i barnehage at jeg rett og slett har sluttet å reflektere så mye over merkelige navn og stavemåter. Det utroligste blir normalt før eller siden - uansett! Og så synes jeg det er litt snobbete å henge seg opp i stavemåter. Alle ungene kan ikke hete Ole og Arne (Nå hadde jeg veldig lyst til å skrive Ole og Ali...)

Hyacinth skrev:

I alle dager. Går det an å hete det?

Det er godt mulig det var en alternativ staving av Jamil(l)a, som Fnatten var inne på tidligere - jeg husker ikke hvor faren hennes kom fra, men han kan meget mulig ha hatt arabisk bakgrunn.

Jeg kjenner en asiatisk dame ved navn Chamilla. Det uttales (sånn ca.) Sjamilla. Det er visst ikke et veldig uvanlig navn der hun kommer fra.

Jeg tar det derfor for gitt at en person ved navn Chamilla, uttaler det Sjamilla og ikke Kamilla, til jeg får opplyst noe annet.

Vi bor akkurat på grensa mellom trøndelag og vestlandet, og litjtausa eksponeres derfor for navnet sitt i ulike tonem med jevne mellomrom. Hverken hun eller vi har noen problemer med det, og hun har faktisk byttet uttale selv et par ganger i løpet av sine (om litt under sju timer) seks år.

Første gang hun ble obs på det tok vi en liten prat om dialekter og tonem, og så var alt i orden.

Lille skatt har den opprinnelige latinske (og vanlige) skrivemåten av sitt navn, men navnet finnes i mange forskjellige dialektformer, de fleste med en eller flere ø-er. Jeg ligger nok nærmere den lokale dialektformen i uttale, det er heller ingen som har stusset over det.

Husbonden reagerer av og til på at jeg uttaler navnet hans med sunnmørsk "tj" når han mener det skal være "kj". Men når han har giftet seg med en sunnmøring må han bare godta det.

Teofelia skrev:

Jeg kjenner en asiatisk dame ved navn Chamilla. Det uttales (sånn ca.) Sjamilla. Det er visst ikke et veldig uvanlig navn der hun kommer fra.

Jeg tar det derfor for gitt at en person ved navn Chamilla, uttaler det Sjamilla og ikke Kamilla, til jeg får opplyst noe annet.

Jeg tenker at dersom man har et par tilleggsopplysninger, som hvor barnet eller foldrene kommer fra, så klarer man vel som oftest å gjette riktig. Vil jeg tro. Hvis man VIL, da.

Polyanna skrev:

Jeg tenker at dersom man har et par tilleggsopplysninger, som hvor barnet eller foldrene kommer fra, så klarer man vel som oftest å gjette riktig. Vil jeg tro. Hvis man VIL, da.

Kanskje, men jeg er veldig på linje med Esme her altså: det er ikke mindre uhøflig å anta at folk ikke kan stave enn det er å uttale navnet deres feil.

I praksis vil jo dette sjelden være et problem (annet enn for lærere, kanskje), for folk flest presenterer seg jo når man møtes, og da hører man jo utalen før man leser den.

Jeg kan ikke si Karl sånn som østlendinger sier det, ikke med min aller beste godvilje en gang. Striledialekten min er rett og slett ikke skapt for det. Med det mener jeg å si at jeg alltid gjør så godt jeg kan når det kommer til å si navnet på den måten eieren bruker navnet, men det er ikke alltid jeg får det til.

Når jeg får nye elever så sier jeg som det er, at jeg leser opp det som står, sånn som jeg oppfatter det, og så får de korrigere underveis. Jeg har jobbet masse med utlendinger tidligere, og der florerte det med navn som jeg uttalte feil før jeg hadde hørt dem si navnet sitt selv, og forsåvidt etter det også når det gjaldt enkelte.

Siden vi er en østnorsk/vestnorsk familie så hadde vi det i bakhodet da ungene fikk navn, altså at vi valgte navn som var spiselige på begge sider av vannskillet.

Myria skrev:

For min del virker det unødvendig å velge et navn på barnet som innebærer at det må stave navnet sitt hele livet. Når 99% av kvinner som heter Ingrid skriver det slik virker det fryktelig sært å kalle barnet sitt "Ingri uten D" eller lignende uvanlige stavemåter. Jeg ser ikke vitsen med å legge til unødvendige bokstaver (spesielt H er en bokstav overraskende mange insisterer på å ha med i barnas navn uten at det har noen egentlig funksjon) eller ta vekk bokstaver slik at navnet for de fleste ser ufullstendig ut.

Det du beskriver der har mange lokale varianter. På min dialekt skilles det ikke i uttale på Ingrid og Ingri, men det finnes noen steder hvor d-lyden uttales. Eg har blitt presentert for ei Ingrid som selv uttalte navnet sitt med tydelig d.
Her i området er det ganske vanlig at navn skrives uten stum d.

Junior heter Torje og han blir kalt både Torje og Tårje. Mest med å da. Det spiller ikke så stor rolle og han synes ikke å legge merke til det en gang. Jeg har et navn jeg ofte må si at staves med k fordi ch også er veldig vanlig. Har vel noe med at det er veldig vanlig engelsk navn også.Dialektforskjeller gjør at en del navn uttales veldig forskjellig etter hvor man bor. For meg hadde det vært naturlig å si Hellene og Elline for eksempel og ikke Heleene og Eliine.

Jeg hadde lyst til å kalle en eventuell sønn for Erlend, men mannen protesterte på grunnlag av at det ikke har en fin uttale på hans dialekt (hans ord, ikke mine). Jeg er nordlending (sort of) og han er fra vestlandet, og jeg innså at vår sønn i så fall ville ende opp med to ulike navn: et mammanavn og et pappanavn.

Ikke at det ble noen stor sak uansett da; jentene ville nok ikke vært videre begeistret for å hete noen av delene.

Dersom det ikke ligger gjengs automatikk i navnets uttale i forhold til hvordan det er skrevet, spør jeg. Det må folk tåle. Blir de fornærmet, blir jeg fornærmet over at de blir fornærmet.

Og så synes jeg at folk bør ha en god grunn til sære skrivemåter. Oppkalling er eksempel på en god grunn, at det "ser så fint ut" er fjollete.