Navn og forventninger til uttale

bai skrev:

Eg trur vietnamesarar uttaler det Tsjim.

Jeg tror Frp-ere uttaler det Kim.

Hattifnatten skrev:

Jeg tror Frp-ere uttaler det Kim.

Hvis noen skriver Chamilla så vet jeg jo at det er 99% sikkert at foreldrene mener at det skal uttales Kamilla, og så gjør jeg det.

Og undertrykker min indre Tante Sofie som har lyst til å sette dem på plass for den teite skrivemåten.


Å uttale André Andræææ har bare en hensikt: å demonstrere at man syns foreldrene er skikkelige iddioter, og det syns jeg er ganske usympatisk.



Edit: Se, der skrev jeg vet streken feil vei selv også.

Det enkleste må vel være å rett og slett spørre hvordan navnet uttales. Hvis navnet har en uvanlig stavemåte ville jeg spurt, mens hvis det heller gjaldt ulike måter å uttale navn på (Åliver/Oliiver, Maarn/Maren osv) ville jeg brukt det som var riktig for meg og så evt blitt korrigert av vedkommende/foreldrene hvis det ikke stemte.

Hyacinth skrev:

Jepp. Men rare folk finnes det overalt. Albert slutter på -bert og uttales jo som i bert. Ikke "bårt". Men Christer blir Christårr. Og Pettårr. Og alle substantiv i ubestemt form flertall slutter på -årr. Det er slik vi snakker.

Jepp, dialekt er dialekt.

Hattifnatten skrev:

Jeg tror Frp-ere uttaler det Kim.

Myria skrev:

Dette er bittelitt på siden, men hva med navn som Maren/Karen hvor det er helt vanlig med to ulike uttalemåter? Jeg har nemlig merket meg at folk som kommer fra et område hvor det er vanlig å uttale navnet på en bestemt måte insisterer på å bruke denne uttalemåten til tross for at personen har presentert seg ved å bruke den andre uttalemåten. Er det like feil å konsekvent kalle noen "kaarn" (hvis det er det som er vanligst for deg) til tross for at hun presenterte seg som, og foretrekker å bli kalt, "karEn" som det er å insistere på å kalle Andrè for Andræ?

Her kunne jeg sikkert skrevet meg bort på viddene langt uti de sene nattetimer.
Jeg får regelrett anfall av folk som konsekvent, på trass , nekter å uttale navn riktig ETTER at de har blitt korrigert.



Ang Mikael/Michael: det er jo forskjell på om en persom heter Mikal og Mikael. Det er forskjell i mitt hode iallfall. Heter man Mikal så uttales det vel nokså konsekvent Mi-kaaal? Mens heter man Mikael kan jo noen finne på å få en stum e i Miiii-kaaal (altså lengre trykk på i-en i Mi-) som et dialektutslag, mens andre sier Mi-ka-el?

Karin, Kristin/Christin, Emil, Elin, er navn som for meg er sånne navn som jeg spør om hvordan uttales. (litt i samme sjanger som Karen og Maren, kanskje, men ikke helt?)

Jeg kan bli frekk mot folk som bevisst nekter å uttale mine barns navn riktig etter korrektur.
Men jeg har virkelig ikke forsøkt å finne spezielle navn med mange alternative uttalemåter heller, bare så det er sagt.

Jeg er enig med deg Høyt&Lavt, men jeg er preget av å nettopp ha et slikt navn som kan uttales på ulike måter, og opplever til stadighet at navnet uttales feil (for meg) til tross for at jeg retter på dem. Jeg ender jo alltid opp med å irritere meg i stillhet for det føles bare rart å skulle rette på folk igjen og igjen, men det føles helt feil å bli kalt for noe jeg ikke ser på som mitt navn.

Jeg prøver så godt jeg kan å uttale andres navn riktig og merke meg navnet når jeg blir presentert for noen. For eksempel har mannen min to fornavn, og bruker alltid begge, men av en eller annen grunn insisterer mange på å bruke bare det første. For meg blir det veldig underlig å bare kutte ut den ene halvdelen av noens navn sånn uten videre.

Jeg funderer om mange av de som må stave seg gjennom livet endrer stavemåten på sikt jeg.
Jeg har lært at jeg ikke skal korrigere 7-åringer som skriver navn på venninner i alle fall. For det er visst flere steder enn jeg visste man kan putte H'en i Sara og fremdeles uttale det Sara. 😮

GydaG skrev:

Jeg funderer om mange av de som må stave seg gjennom livet endrer stavemåten på sikt jeg.
Jeg har lært at jeg ikke skal korrigere 7-åringer som skriver navn på venninner i alle fall. For det er visst flere steder enn jeg visste man kan putte H'en i Sara og fremdeles uttale det Sara. 😮

Ikke fortell meg at Shara uttales Sara?

Jeg har sett navnet Shara kun på trykk.

Selv har jeg et navn som burde vært vanskelig å bomme på, hadde det ikke vært for at mange tror jeg har skrevet det feil når jeg skriver det, og at de ikke har hørt riktig når jeg sier det...
Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg som ungdom engang kranglet med en securitas-vakt som mente at postens ID-kort nok hadde stavet navnet mitt feil, og at det ikke egentlig var det jeg het. Og dermed også at jeg ikke kunne stave mitt eget navn... Jeg kranglet også med ei klassevenninne på barneskolen som mente at det "ikke gikk ann å stave det sånn" og at mamma og pappa hadde tatt feil da de valgte navnet.
Jeg har også sendt inn dåpsattest og id-papirer, for så å få tilbake med navnet feilstavet. Men det er blitt så selvsagt for meg at ofte ikke korrigerer det lenger, og irriterer meg heller ikke over det. Men jeg har full forståelse for at andre blir irritert, altså.

Jøss. Hva heter du?

Hattifnatten skrev:

Ikke fortell meg at Shara uttales Sara?

Hvis en syvåring skriver det kan h puttes hvor som helst, og det vil alltid uttales Sara.

Hyacinth skrev:

Jøss. Hva heter du?

Det lurer jeg også på?! 😱

For min del virker det unødvendig å velge et navn på barnet som innebærer at det må stave navnet sitt hele livet. Når 99% av kvinner som heter Ingrid skriver det slik virker det fryktelig sært å kalle barnet sitt "Ingri uten D" eller lignende uvanlige stavemåter. Jeg ser ikke vitsen med å legge til unødvendige bokstaver (spesielt H er en bokstav overraskende mange insisterer på å ha med i barnas navn uten at det har noen egentlig funksjon) eller ta vekk bokstaver slik at navnet for de fleste ser ufullstendig ut.

Nå blei eg nysgjerrig, Nyx.

Jeg har et etternavn som hvis du bytter om to bokstaver, er et stedsnavn i Norge. Folk sier det feil selv når jeg presenterer meg selv og sier det riktig.

~TM~ skrev:

Hvis en syvåring skriver det kan h puttes hvor som helst, og det vil alltid uttales Sara.

Det minner meg om ei lita jente som heitte Astrid, som akkurat hadde lært å skrive namnet sitt. Ho skreiv A S T R I med store, skeive bokstavar, så tenkte ho seg lenge om før ho sette D-en framføre A-en.

Myria skrev:

For min del virker det unødvendig å velge et navn på barnet som innebærer at det må stave navnet sitt hele livet. Når 99% av kvinner som heter Ingrid skriver det slik virker det fryktelig sært å kalle barnet sitt "Ingri uten D" eller lignende uvanlige stavemåter. Jeg ser ikke vitsen med å legge til unødvendige bokstaver (spesielt H er en bokstav overraskende mange insisterer på å ha med i barnas navn uten at det har noen egentlig funksjon) eller ta vekk bokstaver slik at navnet for de fleste ser ufullstendig ut.

Kanskje de ønsker å forsikre seg om at det uttales ingri og ikke ingrid.

bai skrev:

Det minner meg om ei lita jente som heitte Astrid, som akkurat hadde lært å skrive namnet sitt. Ho skreiv A S T R I med store, skeive bokstavar, så tenkte ho seg lenge om før ho sette D-en framføre A-en.

😀 Herlig!