Vil barna høre?

Jeg har sååå mange brnebøker fra jeg selv var liten. Alt av ane Cath Vestly og Astrid Lindgren f.eks. Men brna vil ikke høre om "Vi barna i bakkebygrenda" eller "Lotta i bråkmakergata" eller "Per pusling". Det eneste som duger er "Pippi". Det virker som om alt annet er kjedelig.... (mine er 5 og 6)

Vil barna dine lese klassikerne fra vi var små?

Trolla her er 3 og vi leser nå Emil fra Lønneberget for andre gang; leser bare ett lite stykke i gangen og det er en slik bok med bilder i. Fra jeg var liten. Barna i bakkebygrenda var de ikke interessert i men tenkte at de nok var for små. Så både og enn så lenge. 🙂

Ungene mine sluker eventyrbøkene fra da jeg var liten, og de store barneklassikerne, men forkaster 70-talls sosialrealisme. Det vil for eksempel si at alt av Astrid Lindgren går ned på høykant, mens Anne Cath. Vestly ikke er interessant. (Jeg kan ikke si at jeg klandrer dem. Jeg synes Vestlys bøker er fryktelig utdatert.)

Ellers har de begge elsket klassikere som Heidi, Den hemmelige hagen, En liten prinsesse og Syv små australiere.

Junior på 6,5 elsker lydbok med Bakkebygrenda. Vi har også lest Per Pusling, Pippi, Emil og holder nå på med Ronja Røverdatter. Har lest Knerten også, det var sånn passe, innimellom har jeg hoppet over langdryge avsnitt.

Cumulus skrev:

Jeg har sååå mange brnebøker fra jeg selv var liten. Alt av ane Cath Vestly og Astrid Lindgren f.eks. Men brna vil ikke høre om "Vi barna i bakkebygrenda" eller "Lotta i bråkmakergata" eller "Per pusling". Det eneste som duger er "Pippi". Det virker som om alt annet er kjedelig.... (mine er 5 og 6)

Dette er jo også blant de kjedeligere Lindgren-bøkene, synes jeg. Og noen av de mer utdaterte, kanskje. Pippi og Emil var favorittene da mine var yngre, og etter hvert ble bøkene for litt større barn høyt skattet: Ronja, Brødrene Løvehjerte, Mio min Mio, Mesterdetektiven Blomkvist.

Generelt ser jeg at mine unger lettere aksepterer bøker som enten er så gamle at de neste er som eventyrbøker å regne (Heidi, Den hemmelige hagen) eller bøker som er lagt til en annen tidsalder enn de er skrevet (Brødrene Løvehjerte og Ronja Røverdatter).

Jeg husker at jeg syntes Ole Aleksander appellerte lite til meg da jeg barn: jeg kjente meg ikke igjen i 50-tallsuniverset de var skrevet i. Bøkene om Guro, som var fra 70-tallet derimot, var helt meg.

Eldste liker i allefall Pippi, Emil og det meste av Torbjørn Egner. Jeg leste mye Roald Dahl da jeg var liten, og det var også spennende for storebror.

Her sluker de det meste. Men eldstejenta er ikke særlig begeistret for Anne Cath Vestly, hun synes det blir for kjedelig. Men til de to minste har jeg lest flere bøker om Knerten, Guro, Mormor og de 8 ungene m.fl.

Astrid Lindgren er populært hos alle tre, men litt avhengig av hva det er. Akkurat nå leser vi Marikken, og mye i den boka gjør veldig inntrykk på dem ser jeg (og på meg også, har ikke lest det siden jeg var lita, og da forstod jeg ikke alt som står mellom linjene ... ). Mio min Mio, Brødrene Løvehjerte og Ronja Røverdatter var veldig spennende, og helt midt i blinken for eldste, men litt i skumleste laget for de to minste. De derimot, syntes Karlsson på taket var hysterisk morsomt. Har også lest Mesterdetektiven Blomkvist for eldste, og hun likte den godt også. Emil har vi lest bare sporadisk, en fortelling her og en fortelling der, det samme med Bakkebygrenda og Lotta. Pippi elsket de.

Har lest mange andre klassikere også, særlig for eldstejenta, som er den mest mottakelige. Vi har blant annet vært igjennom Heidi (begge bøkene), alle 7 bøkene i Narnia-serien, Alice i eventyrland, Det suser i sivet, Pinoccio, Den lille Prinsen, det meste av Roald Dahl, flere bøker av Alf Prøysen (Teskjekjerringa, Den grønne votten, Sirkus Mikkelikski blant annet), Mary Poppins, Ruffen-bøkene og mye mer.

Lesing mellom linjene er en morsom sport for leseglade foreldre, ja. Det er virkelig utrolig mye som gikk meg hus forbi da jeg var barn, som jeg enten sitter og humrer over eller er veldig glad for at mine unger heller ikke får med seg.

Jeg fikk for eksempel helt vondt av å lese om stakkars Abbe, i Marikken-bøkene. Da jeg var barn syns jeg jo bare han var morsom og kul - omtrent som Marikken syns, tenker jeg. Og for ikke snakke om "Flukten fra vikinger". Den boken leste jeg for Frøkna, men jeg kan ikke se for meg at jeg orker den igjen, så Minsta får være uten.

Må du lese bøker fra du var barn da? Hva med moderne barnelitteratur?

Teofelia skrev:

Lesing mellom linjene er en morsom sport for leseglade foreldre, ja. Det er virkelig utrolig mye som gikk meg hus forbi da jeg var barn, som jeg enten sitter og humrer over eller er veldig glad for at mine unger heller ikke får med seg.

Jeg fikk for eksempel helt vondt av å lese om stakkars Abbe, i Marikken-bøkene. Da jeg var barn syns jeg jo bare han var morsom og kul - omtrent som Marikken syns, tenker jeg. Og for ikke snakke om "Flukten fra vikinger". Den boken leste jeg for Frøkna, men jeg kan ikke se for meg at jeg orker den igjen, så Minsta får være uten.

Får vondt av Abbe ja, og jeg måtte også ta noen kunstpauser da jeg leste kapittelet om Mia. Da hun stjal penger fra overlæreren og spanderte sjokolade på de andre i klassen for at de skulle like henne, og hun ble tatt, og fikk pryl foran hele klassen fordi hun nektet å si unnskyld ... Det var bare hjerteskjærende. Og om Alva i lånt kjole på sosietetsball ...

Flukten fra vikinger - er den tøff altså? Har ikke lest den siden jeg var barn, og husker ikke helt ...

Barna mine vil høre alt mulig. Både gammelt og nytt. Nå leser vi "Frendeløs".

Lille*My skrev:

Flukten fra vikinger - er den tøff altså? Har ikke lest den siden jeg var barn, og husker ikke helt ...

Gruppevoldtekt og mishandling er noen av de tingene jeg var glad for at Frøkna ikke spurte nærmere om da jeg leste den for henne ...

Vi leser klassikere for alle tre.

Eldste (11) har akkurat holdt på med hele Anne fra Bjørkely-serien, vi har lest alt av Astrid Lindgren, Narnia og nå leser jeg Den uendelige historien for henne. Hun har i tilegg pløyd seg gjennom min mors Gyldendals Gode Barnebøker og en annen forlagsserie av gode barnebøker fra femtitallet.

Mellomste (snart 5) leser jeg Knerten for. Vi har lest Lotta, Emil og Pippi av Astrid Lindgren og en del Egner. I tillegg har vi lest litt Elsa beskow. Det år litt sakte, men samtidig er tegningene så fine at hun liker dem, særlig de på rim og Putte i Blåbærskogen. Vi har også kost oss med norske eventyr, HC Andersen og samlingen med historier av Lindgren. (Mirabell, Per Pusling osv).

Minste (snart 3) elsker Det røde eplet og vil bare lese den for tiden.

Siden minstejenta akkurat har sett Mormor og de åtte ungene på kino, har jeg faktisk vært på biblioteket i dag og lånt Vestly for første gang. Hun er allerede litt forvirret for at alle åtte ungene er født av samme mor i bøkene (det er visstnok særkullsbarn i filmen). "Men da må hun ha fått vondt i magen ÅTTE ganger, mamma! Eller vent. Syv ganger, siden to er tvillinger. Men da hadde hun sikkert EKSTRA vondt i magen."

Vi leser forøvrig disse klassikerne i kombinasjon med mye nytt. Jeg er personlig ikek veldig glad i Egner og synes ikke det er nødvendig å lese ALT fra før. Men noen av klssikerne er jo klassikere fordi de er fantastiske!

Lillesøster er glad i å bli lest for og liker det meste jeg leser for henne. Endel av Lindgren-bøkene er så nydelig illustrert av Ilon Wikland at hun fascineres bare av det tror jeg. De illustrerte Lotta-bøkene er jo så vakre og de leses hyppig. Det samme med Jeg vil ikke gå og legge meg og Jeg vil også gå på skolen. Bøker med mest tekst er ikke så interessant ennå, men hun liker Egner godt. Og så hører hun gjerne på lydbøker.

Begge ungene leser halvt om halvt av gammelt og nytt, og jeg selv gjør også det og syns det er en verdi i å introdusere klassikere for ungene. Jeg likte godt gamle (og nye) bøker selv da jeg var liten også. Det handler vel kanskje mest om å være generelt glad i å lese.

Candy Darling skrev:

Siden minstejenta akkurat har sett Mormor og de åtte ungene på kino, har jeg faktisk vært på biblioteket i dag og lånt Vestly for første gang. Hun er allerede litt forvirret for at alle åtte ungene er født av samme mor i bøkene (det er visstnok særkullsbarn i filmen). "Men da må hun ha fått vondt i magen ÅTTE ganger, mamma! Eller vent. Syv ganger, siden to er tvillinger. Men da hadde hun sikkert EKSTRA vondt i magen."

I boka er det jo ingen tvillinger, så åtte ganger vondt i magen, altså.

Cumulus skrev:

Jeg har sååå mange brnebøker fra jeg selv var liten. Alt av ane Cath Vestly og Astrid Lindgren f.eks. Men brna vil ikke høre om "Vi barna i bakkebygrenda" eller "Lotta i bråkmakergata" eller "Per pusling". Det eneste som duger er "Pippi". Det virker som om alt annet er kjedelig.... (mine er 5 og 6)

Vil barna dine lese klassikerne fra vi var små?

Ullungen elsker Astrid Lindgren, og spesielt fortellingene om Lotta, Marikken-bøkene og Alle vi barna i Bakkebygrenda (sistnevnte har hun som lydbøker, og de går omigjen og omigjen). Pippi og Emil fenger ikke like mye, selv om hun synes det er OK. Mio, min Mio og Ronja Røverdatter elsket hun.

Men da vi skulle lese om Anne Cath Vestlys Aurora ble det langdrygt, både for mor og barn. Den evinnelige dvelingen ved at pappaen lager mat og passer barn, falt helt på stengrunn. Og så, liksom? Faktisk så fenget Guro-bøkene mer. (Det er jo fortsatt langt mer spesielt at mor er vaktmester og kjører traktor enn at far passer barn...)

Nå for tiden leser vi bøkene om Tsatsiki. De kom ut omtrent midt imellom min egen barndom og Ullungens, så jeg har ikke lest dem før, men jeg synes de er fantastiske. Hun elsker dem også.

Teofelia skrev:

Dette er jo også blant de kjedeligere Lindgren-bøkene, synes jeg. Og noen av de mer utdaterte, kanskje.

Vi har lest Lotta nesten fillete, og det samme med bakkebygrenda. Og vi leste nettopp Per Pusling, som jeg av en eller annen grunn rett og slett ikke har visst eksisterte, og begge de minste satt som fjetret.

Pippi har derimot aldri slått an, brødrene Løvehjerte er det nok jeg som liker best og Mio min Mio fikk jeg ikke lest ferdig.



Ellers liker de Roald Dahl veldig godt, Heidi gikk ok.

Men som de fleste andre her har jeg ikke lykkes med å mate dem med Anne-Cath Vestly.