Vil barna høre?

Polyanna skrev:

Slapp av. En av Lindgrens bøker må nødvendigvis være den kjedeligste av Lindgrens bøker. Jeg sa jo ikke at de var kjedelige i seg selv.

Og Anne fra Bjørkely, ja.

V har lest de første tre, og jeg må få tak i de siste!

Jeg lagde jo en tråd i forrige uke om boktips til femåringen. Fikk mange fine tips der, særlig på mer moderne greier. For sønnemannen har vi lest Egner (Folk og Røvere, Hakkebakkeskogen) og nå er vi visst inne i en Roald Dahl-periode. Har lest Charlie og sjokoladefabrikken og Georgs magiske medisin, og leser nå Danny og den store fasanjakten. De bøkene har iallefall fenget og jeg husker jo godt at jeg synes de var veldig fornøyelige da jeg var barn. Mulig at de er preget av å være skrevet i en annen tid, men i dag fremstår de iallefall som herlig ukorrekte.

Som jeg skrev i den tråden har jeg ikke en gang gitt Vestly en sjangs fordi jeg synes bøkene hennes var kjedelige da jeg var barn. Nå har jeg sett litt i dem, og jeg tror ikke de er noe for poden, rett og slett. Det må være litt mer action og spenning for ham tror jeg.
På leselisten videre har vi blandt mer eller mindre "klassikere": 101 Dalmatinere, Mary Poppins, Pinocchio, Ole Brum, Den Lille Prinsen, Gummitarzan (etter tips her inne, den sto i bokhylla hjemme hos foreldrene mine), Det suser i Sivet og Lindgren (Pippi, Emil, Mio min mio, Brødrene Løvehjerte).

Her er Karius og Baktus storveis i følge 3-åringen. De større ungene har kost seg veldig med MioMin Mio, Brødrene Løvehjerte, Ronja Røverdatter og klassikerene fra Roald Dahl. Også mine gamle Elsa Beskov-bøker har vært godt likt.

Lille*My skrev:

Får vondt av Abbe ja, og jeg måtte også ta noen kunstpauser da jeg leste kapittelet om Mia. Da hun stjal penger fra overlæreren og spanderte sjokolade på de andre i klassen for at de skulle like henne, og hun ble tatt, og fikk pryl foran hele klassen fordi hun nektet å si unnskyld ... Det var bare hjerteskjærende. Og om Alva i lånt kjole på sosietetsball ...

Og mammaen til Madicken. Hun er så ulykkelig.

veobra skrev:

Og mammaen til Madicken. Hun er så ulykkelig.

Er hun? Jeg trodde hun bare var gravid, jeg? (Det er lenge siden jeg har lest bøkene altså, så godt mulig jeg husker feil.)

Teofelia skrev:

Er hun? Jeg trodde hun bare var gravid, jeg? (Det er lenge siden jeg har lest bøkene altså, så godt mulig jeg husker feil.)

Er hun? Kanskje jeg var så ulykkelig at jeg tolket henne som ulykkelig. Jeg synes ikke hun hadde det helt bra, egentlig.

Teofelia skrev:

Er hun? Jeg trodde hun bare var gravid, jeg? (Det er lenge siden jeg har lest bøkene altså, så godt mulig jeg husker feil.)

Å jo, hun lider av en slags weldschmerz i tillegg til graviditeten.

veobra skrev:

Er hun? Kanskje jeg var så ulykkelig at jeg tolket henne som ulykkelig. Jeg synes ikke hun hadde det helt bra, egentlig.

Hun har det jo åpenbart ikke helt bra, men jeg trodde det ble antydet at det var graviditet som var i veien. Hun har i alle fall minst en replikk der faren spør om det er noe han har gjort for å gjøre henne ute av seg og hun svarer leende at det så visst er noe han har gjort. Og det blir jo udiskutabelt et tredje barn etter hvert.

Nei, hun har det ikke helt bra. Dessuten får hun innimellom sleivete hint fra mannen om at hun er "fin" og ikke bryr seg nok om urettferdighet og fattigdom i samfunnet. Mens han nok egentlig bare er frustrert over å ikke klare å forandre verden slik han ønsker, og lar det gå utover kona når han kommer hjem. Også angrer han seg etterpå ... Moren er nok dessuten lett oppgitt over sin eldste datter, som absolutt ikke oppfører seg slik en pen middeklassepike burde, mens faren innerst inne synes det er kult.

😱 Her var det mye jeg har gått glipp av :innserathunikkeharlestMarikkensidenhunvarbarnselv:. Men jeg husker at jeg syntes synd på Abbe den gangen også.

Xian skrev:

Men da vi skulle lese om Anne Cath Vestlys Aurora ble det langdrygt, både for mor og barn. Den evinnelige dvelingen ved at pappaen lager mat og passer barn, falt helt på stengrunn. Og så, liksom?

Akkurat sånn var det her også. Vi leste alle Knertenbøkene da Storesøster var 5-6 år, og dem likte hun. Men Aurora ble for tregt. Jeg måtte hele tiden forklare hva som var rart og annerledes da og nå, så det ble mye meta-fortelling. Vi ga oss etter den første boka.

Vi har også lest Bakkebygrenda, men der skjer det jo ganske mye hele tiden, så de slo an. Likevel er det nok Roald Dahl som har holdt seg best fra da jeg var barn, i hvert fall av det vi har prøvd. Enkelte av bøkene har vi lest flere ganger også.

Lille*My skrev:

Nei, hun har det ikke helt bra. Dessuten får hun innimellom sleivete hint fra mannen om at hun er "fin" og ikke bryr seg nok om urettferdighet og fattigdom i samfunnet. Mens han nok egentlig bare er frustrert over å ikke klare å forandre verden slik han ønsker, og lar det gå utover kona når han kommer hjem. Også angrer han seg etterpå ... Moren er nok dessuten lett oppgitt over sin eldste datter, som absolutt ikke oppfører seg slik en pen middeklassepike burde, mens faren innerst inne synes det er kult.

Spot on.

Herlighet, jeg leser visst fortsatt disse bøkene som om jeg skulle vært barn.

(Og så ser jeg at vi mangler Marikkenbøker - vi har bare den første! )

Emil og Bakkebygrenda er vinnere her, muligens fordi det er fra en kjent hverdag?
Pippi også. Aurora derimot fenget ikke så mye, mens Mormor og de åtte ungene er nesten utslitt.

Vi leser en god blanding av nytt og gammelt.

Polyanna skrev:

Og Anne fra Bjørkely, ja.

V har lest de første tre, og jeg må få tak i de siste!

Hjemme i hylla hos mor, kanskje? Hadde ikke du alle Anne-bøkene?

Jeg fant bare de tre første der. Lurer på om de siste ble lånt på biblioteket. Men den metoden funker jo fortsatt, da. 😛

Lillesøster på 7,5 er stor Roald Dahl-fan og liker også noen av Astrid Lindgrenbøkene, samt Knerten-bøkene til Vestly. De andre fikk vi ikke begynne på engang, hun gadd ikke.

Det er noe av den eldre barnelitteraturen som er verdt å få med seg, andre ting er rett og slett utdatert og jeg tror ikke vi foreldre har vondt av å innse at det er ikke alt vi likte som barn som har tålt tidens tann like godt.

Jeg har forresten startet på Anne fra Bjørkely selv, og nikoser meg.

Syvåringen og jeg er nesten ferdig med Doktor Dyregod, av alle ting, og det er svært fascinerende.

Jeg liker å både lese klassikere for barna, og ny litteratur. Roald Dahl har alltid fungert, Mio min Mio var visst veldig fin for barna, men jeg synes den har tapt seg kraftig fra da jeg hulket meg gjennom den som liten tass. Kanskje det er på tide å plukke frem Mesterdetektiven Blomkvist? Rosekrigene er det lenge siden jeg har lest om!

Vi leste Anne fra Bjørkely og så Den hemmelige hagen, og det trigget noen fine diskusjoner om hva slags følger det kan få å vokse opp uten noen som er glad i en. Vi avr enige i at Mary, som blir et surt og usjarmerende barn, antagelig viser en mer sannsynlig adferd, enn Anne som blir superhappy og glad og søt og takknemlig.