Lam i arm - fikk tilbud om snekkerkurs av NAV

Huff - det er mange skrekkhistorier man får høre om altså.

Får helt frysninger jeg...

Huff... det er litt rart at det skal være en sånn enorm mangel på fleksibilitet i det systemet. Det skulle jo bli enklere å forholde seg til etter omorganiseringen, men det virker som om man stadig oftere møter en vegg av byråkrati der.

Det var jo et dårlig forslag av NAV da.

Men likevel, gutten er jo 23 år, så det er jo fritt fram for han å ta seg en utdannelse ved hjelp av studielån som de fleste andre må gjøre også da.

Nav, ja... Min mann har en fetter som er spesialist innen trygderett. Han kom veldig godt med da NAV i sin tid forsøkte å snyte meg for kr 6000, - pr måned i lønn da jeg var i fødselspermisjon. Jeg kunne selv vise dem hvor i brosjyra det sto hva jeg hadde krav på av penger og hvorfor, men "nei, slik var det altså bare ikke!" Da fødselspengene kom, var det som sagt kr 6000,- for lite pr måned de ville gi meg. Vi fikk advokatfetteren til å skrive et brev til NAV, og allerede etter et par dager fikk jeg tilbakebetalt en bråte penger.

Advokatfetteren uttalte etterpå: "Vel, det er ikke akkurat de skarpeste knivene i skuffen som jobber i NAV."

Men, det er tragisk at det finnes folk i systemet som tar slike hårreisende, firkantede og ofte tydelig gale avgjørelser - fordi det er disse sakene som kommer fram, diskuteres, hånes, og som vi ler godt og inderlig av sånn for oss sjøl...

Vi hører aldri om de 99% hvor NAV faktisk hjelper folk og har peiling.

Omorganiseringen av NAV er ikke engang halvveis gjennomført, så jeg tror at mye av problemene man møter på er på grunn av at ting tar mye lenger tid enn det folk tror. De fleste tror at NAV-fusjonen var ferdig for minst to år siden, men saken er at dette er en prosess som ikke kommer til å være ferdig før tidligst i begynnelsen av 2010. Det er enormt mange nye NAV-kontorer som skal etableres, og prosessen er kronglete og vanskelig, både i form at personalutfordringer, logistikk og IT. Hver eneste måned blir nye NAV-kontorer etablert, med alt det arbeidet det innebærer på hvert sted. I tillegg har ikke politikerene klart å somle seg til å få på plass et lovverk som gjør at man får utnyttet hele potensialet med å slå sammen arbeid og trygd.

Selvsagt er ikke dette godt nok, og det tror jeg NAV er veldig klar over selv, og de jobber kontinuerlig med saken.

Og man må ikke glemme at blant annet Aftenposten har en journalist som kun jobber med å følge med på NAV og det som skjer der. Hvert minste lille problem klarer de å få ut i media, slik at det folk flest sitter med som inntrykk er at ingenting fungerer på den butikken der, og det er rett og slett ikke sant.

Adrienne skrev:

Og man må ikke glemme at blant annet Aftenposten har en journalist som kun jobber med å følge med på NAV og det som skjer der. Hvert minste lille problem klarer de å få ut i media, slik at det folk flest sitter med som inntrykk er at ingenting fungerer på den butikken der, og det er rett og slett ikke sant.

Det er et viktig poeng. Noe fungerer nok, men det er et langt lerret å bleke dersom man skulle tenke seg at NAV klarte å se menneskene bak alle skjemaene de behandler. Noen ganger kan man lure på disse legene som NAV har ansatt som til og med kan motsi internasjonale eksperter i enkelte tilfeller.

Dette med den unge gutten er jo bare et av mange eksempler og langt fra av de verste.

Jeg er ikke overrasket.

Har du sosialangst eller ryggplager, bør du forresten bli bibliotekar i følge NAV.

Det er selvsagt tragisk når NAV gjør feil, både for dem det gjelder og for omdømmet til NAV. Og det sitter mennesker der som overhodet ikke burde hatt den jobben de har, men det gjelder pinadø i mange yrker. Og har man et regelverk å forholde seg til som er firkantet så er det kanskje ikke så rart at man blir litt firkantet selv også.

Jeg har vært i NAV-systemet i 7 år i forbindelse med attføring. I mitt utdannelsesløp fikk jeg brystkreft og en del tilleggsproblemer. Jeg var heldig. Jeg hadde en alle tiders saksbehandler i starten. Så begynte de å bytte på saksbehandlere og jeg merket hvor avgjørende det er hvilken saksbehandler man har. Jeg følte uansett at de prøvde å hjelpe meg innenfor de rammene de hadde. Nå var ikke jeg den vanskeligste klientene heller for jeg fant løsninger underveis og var ikke fullt sykemeldt på noe tidspunkt pga kreften.

Klientenes holdninger til de NAV-ansatte har selvfølgelig også mye å si på hvordan samarbeidet blir. Samtidig er det viktig at de NAV-ansatte er klar over at de møter mange fortvilte mennesker som føler et stort nederlag og en sorg over tapt arbeidsevne. Ikke minst uvissheten økonomisk og hva som skjer i forhold til evnt. helse, jobb videre osv.

Adrienne skrev:

Det er selvsagt tragisk når NAV gjør feil, både for dem det gjelder og for omdømmet til NAV. Og det sitter mennesker der som overhodet ikke burde hatt den jobben de har, men det gjelder pinadø i mange yrker. Og har man et regelverk å forholde seg til som er firkantet så er det kanskje ikke så rart at man blir litt firkantet selv også.

Det at det sitter mennesker der som burde hatt en annen jobb og at det er slik i mange yrker er jeg veldig enig i. Når det kommer til lovverket, retningslinjene og regelverket de så ofte gjemmer seg bak så er det rimelig sort og hvitt. Men til tross for dette gjøres det grove saksbehandlingsfeil over det ganske land på daglig basis. Der det kan brukes skjønn faller den skjønnsmessige vurderingen tilsynelatende litt vel ofte ikke i brukerens favør. Slikt er trist men kanskje et utslag av at enkelte ansatte i etaten er redd for konsekvensene dersom en sak blir innvilget. Det føres statistikk over det meste i staten og trygdesaker er vel intet unntak vil jeg tro.

Husker da jeg tok videreutdanning så ble jeg godt kjent med en medstudent som var en god del eldre enn meg. Etter en tid fortalte hun meg at hun gikk der etter råd fra NAV (attføring) Damen slet med sterk angst og andre psykiske plager men lederutdanningen som vi gikk på var midt i blinken for henne mente de🙄 Er vel unødvendig å fortelle at hun er verre enn noensinne og totalt utslitt.

Jeg har også vært i NAV,s hender i noen år nå og hater det. Jeg ønsker meg sterkt tilbake i jobb men er ennå ikke bra. Dette er en daglig sorg over å ikke få brukt min 5 årige høyskoleutdanning samt 1 år på universitet. Og at jeg trivdest med å være i arbeid.
Men det positive har vært at jeg har vært heldig med mine saksbehandlere:)
Med unntak av en som holdt på å knekke meg fullstendig. Min sak var ferdgbehandlet men han drøyde lenge med å skrive ut vedtaket av ulike årsaker. Det endte med at jeg tok kontakt med min tidligere gode saksbehandler som nå var hans sjef. Dagen etter kom vedtaket i posten.
Det er mange gode mennesker på NAV men dessverre er det noen som mangler fullstendig empati.

Nelle skrev:

Husker da jeg tok videreutdanning så ble jeg godt kjent med en medstudent som var en god del eldre enn meg. Etter en tid fortalte hun meg at hun gikk der etter råd fra NAV (attføring) Damen slet med sterk angst og andre psykiske plager men lederutdanningen som vi gikk på var midt i blinken for henne mente de🙄 Er vel unødvendig å fortelle at hun er verre enn noensinne og totalt utslitt.

Jeg har også vært i NAV,s hender i noen år nå og hater det. Jeg ønsker meg sterkt tilbake i jobb men er ennå ikke bra. Dette er en daglig sorg over å ikke få brukt min 5 årige høyskoleutdanning samt 1 år på universitet. Og at jeg trivdest med å være i arbeid.
Men det positive har vært at jeg har vært heldig med mine saksbehandlere:)
Med unntak av en som holdt på å knekke meg fullstendig. Min sak var ferdgbehandlet men han drøyde lenge med å skrive ut vedtaket av ulike årsaker. Det endte med at jeg tok kontakt med min tidligere gode saksbehandler som nå var hans sjef. Dagen etter kom vedtaket i posten.
Det er mange gode mennesker på NAV men dessverre er det noen som mangler fullstendig empati.

En annen utfordring i forbindelse med NAV sin omorganisering er også at mange ansatte får gjort om stillingene sine og må begynne å forholde seg til mer omfattende saker. Mens de tidligere kunne sitte på kontoret sitt og kun forholde seg til saker i hht den og den loven, må de i dag kunne mye mer.

Jeg tror det rett og slett sitter mange rundt i NAV-systemet i dag som ikke klarer å oppdatere seg og øke kompetansenivået sitt. Og det er nok like skummelt for de selv som for de som møter dem.

Forhåpentligvis vil denne overmodne omorganiseringen føre til noe bedre - om noen år.

I mellomtiden er kanskje et godt råd at man kommuniserer godt med sin saksbehandler og ikke står med lua i hånda om man føler seg dårlig behandlet, men sier fra.

TBM skrev:

I mellomtiden er kanskje et godt råd at man kommuniserer godt med sin saksbehandler og ikke står med lua i hånda om man føler seg dårlig behandlet, men sier fra.

Nettopp! Men å si i fra når en føler seg dårlig behandlet så skal en være nokså sterk. Og mange som går igjennom en lengre tid med sykdom er fra før sliten bare av å være i systemet.

Ingenting med NAV forbauser meg.
Sambo har en datter fra tidligere som er p.u.h, og etterhvert som hun grodde til, søkte de om handicapbil fordi hun hadde en del utstyr som måtte med når de skulle ut med bil. Rullestol, stor vogn etc. Dessuten var det tungt å løfte henne ut og inn etterhvert.
Visst fikk de handicapbil - En Ford Fiesta 🙄
Jamen, hva med alt utstyret? Vi får jo ikke med rullestol etc i den sier sambo?
Nei, men da kunne de jo alltids få en henger?
Jatta!
De fikk også bleier på blå resept, slik at de måtte kjøpes på apotek til i hvert fall det dobbelte av hva de kostet på Rema. Det var ikke tale om at de kunne kjøpe bleier der, for så å få det refundert etterpå

Det er mange historier ja..

Selv fikk jeg "friskmelding for aetat" for noen år tilbake, med legeattest på at jeg ikke kunne ha en fysisk belastende jobb da jeg sliter med kroniske betennelser i armene.

Da holdt jeg på å miste sykepengene fordi jeg nektet å søke jobb på et lager, hvor jeg blant annet skulle ha løftet kraftfòrsekker og ti-litersspann. Det hadde nok passet et par svake armer meget bra... Endte med at lege i samarbeid med fysioterapeut skrev et meget detaljert og innholdsrik brev til Aetat, som det het da, hvor det nesten står svart på hvitt hva jeg ikke kan jobbe med. Nå skaffet jeg meg som vanlig arbeid på egen hånd, for det var ikke mye hjelp å få fra min saksbehandler. Dessverre.

Nelle skrev:

Nettopp! Men å si i fra når en føler seg dårlig behandlet så skal en være nokså sterk. Og mange som går igjennom en lengre tid med sykdom er fra før sliten bare av å være i systemet.

Enig. Samtidig så vet man inderlig godt at man må ha saksbehandleren med seg videre.

Hørte nettopp på tv2 at organisasjonen for funksjonshemmede ønsker at brukere av NAV kan velge sin egen saksbehandler. Akkurat slik som vi kan velge fastlege selv også. Det blir nok ei nøtt for NAV. De skifter jo stadig sakbehandlere på klientene. Det er vel fordi det ikke skal bli for "nære" relasjoner mellom saksbehandler og klient. Særlig på mindre steder der alle kjenner alle, kanskje...

Nelle skrev:

Nettopp! Men å si i fra når en føler seg dårlig behandlet så skal en være nokså sterk. Og mange som går igjennom en lengre tid med sykdom er fra før sliten bare av å være i systemet.

Nettopp.

Det finnes bra folk i NAV, ja.
Problemet er de mange som ikke gjør jobben sin skikkelig og de som ikke evner å se hva lang tids sykdom gjør med et menneske.
Det er de som legger sten til en allerede blytung byrde, dessverre.
*sliten*

Jeg blir bekymret av denne tråden mtp uførepensjonsøknaden min. Usj.

Line* skrev:

Jeg blir bekymret av denne tråden mtp uførepensjonsøknaden min. Usj.

Det går nok bra, vi skriver jo om skrekktilfellene, det kan jo ikke være sånn over hele fjøla.