Spinoff: Hva gjør man når politiet ikke griper inn?

Ang barnefordelingssaken. Siden opprinnelige tråden kanskje er litt for farget av følelser, hva media vet, ikke vet og hva som ligger bak den aktuelle saken, så tenkte jeg at det kanskje kunne være greit å dra Smilefjes sitt spørsmål ut i en egen tråd:

Uansett hvem som er teit i den familien der så gjenstår problemet.

Når en forelder tar seg til rette og kort og godt tiltvinger seg barna mot alle avtaler og dokumenter - hva skal man da gjøre? Normen er faktisk at man ikke får hjelp til å få barna hjem. Drittsekk eller engel - man overkjøres og man får faktisk ikke hjelp.

Om noen tar bilen min så får jeg hjelp.

Ja, hva gjør man? Hvorfor kan ikke politiet gripe inn mot den parten som bryter avtalene man har kommet frem til? Er ikke det et juridisk dokument man må forholde seg til på lik linje med andre juridiske dokumenter?

Som allium skriver, så er riktig vei å gå via rettsapparatet. Dette kan ta lang tid, men i ventetiden kan man kontakte rettsvesenet og få en såkalt midlertidig forføyning. Jeg vil tro dette er enklest å få til om det er tydelig at barnet har det dårlig hos den ene forelderen eller hvis barnet gir uttrykk for at det vil være hos en av foreldrene?

Jeg vet at rettsapparatet er rette veien å gå, men ikke søren om jeg hadde greid å sitte på gjerdet og vente. Jeg hadde hentet barna mine med makt.

Når en konflikt mellom foreldre er så låst at man kommer til et punkt der mor, far, begge, eller andre familiemedlemmer/venner tyr til metoder som strider mot lov og rett og dette i høyeste grad involverer barna, burde barnas leveforhold være det som er i fokus, og jeg syns at i ekstreme tilfeller burde barnevernet gripe inn og ta hånd om barna til stabile løsninger er på plass.

Å leve i en slik konfliktsone mellom mor og far kan umulig være heldig.

Barnevern ikke foreldrevern.

glitterchick skrev:

Jeg vet at rettsapparatet er rette veien å gå, men ikke søren om jeg hadde greid å sitte på gjerdet og vente. Jeg hadde hentet barna mine med makt.

Men det trenger jo absolutt ikke være det beste for barna. Jeg vet om foreldre som har hentet barna med makt, og det blir bare ikke rett! Selvsagt forutsatt at det ikke var umiddelbar fare for barnets liv og helse.

For ikke å snakke om at det gir dårlige signaler til rettsvesenet.

Lille meg skrev:

Men det trenger jo absolutt ikke være det beste for barna. Jeg vet om foreldre som har hentet barna med makt, og det blir bare ikke rett! Selvsagt forutsatt at det ikke var umiddelbar fare for barnets liv og helse.

For ikke å snakke om at det gir dårlige signaler til rettsvesenet.

Jeg er fullstendig klar over at det ikke er rett, men om jeg mente at barna mine ikke hadde det bra, og samværsforelder rett og slett ikke ga dem tilbake til tross for at jeg hadde foreldreansvar så hadde jeg hentet dem. Det hadde ikke trengt å være umiddelbar fare en gang, jeg syns annen mishandling heller ikke er noe jeg greier å lene meg bakover og finne meg i at barnet mitt må gå igjennom.

Selvfølgelig ser jeg at det finnes gærne foreldre som mener akkurat det samme som meg, og i deres tilfelle er det ikke det beste for barna.

allium skrev:

Det er privatrettslig. Europark kan heller ikke bruke politiet for å få inn bøter, når man parkerer hos dem inngår man en avtale med dem privat.

Foreligger det derimot en dom, kan den tvangsfullbyrdes.

Så hvis foreldre blir enige på et meklingsmøte og signerer papirer sammen med med en mekler, så er dette bare en privat avtale? Og ingen juridiske regler gjelder?

Mens hvis man gjennom en rettsak får en dom som sier et eller annet og en av partene bryter denne, kan da politiet gripe inn?

Hvis jeg selger bilen min privat, så blir det jo bare skrevet en privat avtale. Om jeg i etterkant velger å stjele den tilbake, så kan jo politiet gripe inn.

.. jeg prøver bare å forstå lovverket på dette området her..

Hvis jeg hadde hatt en eks som hadde utøvd vold mot barna tidligere, hadde jeg ikke klart å sitte og vente på at rettsapparatet skulle gå sin gang for å få dem tilbake hvis jeg i utgangspunktet hadde foreldreretten. Da hadde jeg hentet dem tilbake til meg på et eller annet vis. Siden jeg verken er sterk eller skremmende og heller ikke har venner av det slaget, så hadde jeg forsøkt å hente dem på skolen eller noe sånt.

glitterchick skrev:

Jeg er fullstendig klar over at det ikke er rett, men om jeg mente at barna mine ikke hadde det bra, og samværsforelder rett og slett ikke ga dem tilbake til tross for at jeg hadde foreldreansvar så hadde jeg hentet dem.

Litt begrepsoppklaring her: Vanligvis har begge foreldre "foreldreansvar". Den "daglige omsorgen", derimot, kan enten være delt (om foreldrene er enige om det), eller ligge hos den ene av foreldrene. Jeg antar at du kanskje mente "daglig omsorg"? Jeg tolker det i alle fall slik. (Såvidt jeg vet kan retten fremdeles ikke idømme daglig omsorg til begge, men det er mulig dette er endret i løpet av de siste årene.)

Og så vil jeg gjerne påpeke at det ikke bare er samværsforeldre som nekter å gi fra seg barna. Det skjer også med foreldre som har den daglige omsorgen. I så måte lurer jeg på om samværtforeldre stiller sterkere? Det gis litt inntrykk av det her, nemlig, så det er mulig jeg har gått glipp av noe?

glitterchick skrev:

Det hadde ikke trengt å være umiddelbar fare en gang, jeg syns annen mishandling heller ikke er noe jeg greier å lene meg bakover og finne meg i at barnet mitt må gå igjennom.

Det må i tilfelle bli en avveiing du gjør, for det er ikke bra for barn å bli tvangshentet, og det er ikke bra for forholdet mellom mor og far at konfliktnivået eskalerer. I tillegg, selvsagt, til at det nå er du som havner i "gærne foreldre"-kategorien og plutselig har et forklaringsproblem. Men selvsagt - man gjør det man føler man må. Måtte ingen av oss havne i en slik vanskelig situasjon.

På dette området trengs det gjennomgang av lovreguleringene. Jeg har sjelden følt meg så maktesløs i yrkessammenheng som de gangene vi sto oppe i kaotiske barnefordelingssaker og saker som omhandlet vold/dårlig omsorg i samværshjem mens jeg jobbet i barnevernet. Disse sakene er en av grunnene til at jeg ikke jobber der lenger.

Hvis han hadde nektet å levere barna tilbake til meg, så kjenner jeg noen som kan skaffe meg sinte menn med balltre. Hvis godsnakk og trusler ikke hadde hjulpet, så er det slett ikke umulig at han hadde våknet opp til knuste kneskåler, en ananas opp i brunøyet og barnetomt hus.

Noe bør gjøres med lovverket her ja, ingen tvil

allium skrev:

Om du stjeler en bil som er offisielt registrert på en annen, er det tyveri. Hvis dere derimot bare avtalte med den andre å overdra bilen uten at noe ble registrert noe sted, kan ikke politiet gripe inn. Da må det en rettsavgjørelse til.

En avtale mellom privatpersoner håndheves ikke av politiet.

Ok.
Men om en domstol feks avgjør at en barnefordeling skal være 30/70. Vil politiet da gripe inn om en av partene da ikke overholder rettens dom?

Mex skrev:

Ok.
Men om en domstol feks avgjør at en barnefordeling skal være 30/70. Vil politiet da gripe inn om en av partene da ikke overholder rettens dom?

En dom kan tvangsfullbyrdes. Så da kommer det an på hvor lett det er å tolke den.

Denne var ganske ryddig. http://www.skilsmisser.no/side.php?id=8

Sånn som jeg forstår det så vil en barnefordelingssak der det foreligger en dom og der samværet ikke blir overholdt ikke resultere i annet enn en tvangsbot.

Tror det blir praktisert sånn at når skaden på barnet ved å bli hentet ut regnes som større enn skaden ved å bli holdt igjen av den ene forelderen, gjør de ikke noe. Og for å vite noe om belastningen, må det være dokumentert på forhånd. Etter som barnevernet ikke går inn i samværshjem, vil det i praksis oftest være sånn at man står maktesløs og overlatt til seg selv. Ja?

Thula skrev:

Hvis han hadde nektet å levere barna tilbake til meg, så kjenner jeg noen som kan skaffe meg sinte menn med balltre. Hvis godsnakk og trusler ikke hadde hjulpet, så er det slett ikke umulig at han hadde våknet opp til knuste kneskåler, en ananas opp i brunøyet og barnetomt hus.

Noe bør gjøres med lovverket her ja, ingen tvil

Dette er en vanskelig og viktig problemstilling, og forferdelig trist i de tilfellene det gjelder. Slike kommentarer som dette synes jeg bare er utrolig lite konstruktive. Selv om jeg kan forestille meg den enorme frustrasjonen, angsten og sinnet en slik situasjon ville skape, så håper jeg at jeg likevel ikke ville tenke at fysisk vold mot noen kunne være konstruktivt, og særlig ikke mot mine barns far - de skal jo også leve med kunnskapen om en slik handling i ettertid.

Helt ærlig: Det vil være umulig å lovregulere avtaler mellom privatpersoner. De aller, aller fleste mennesker er OK. Noen er ikke det, og det er forferdelig synd, men jeg kan ikke tenke meg at det er mulig å lage et system som ikke blir lekk som en sil i praksis. Til og med helt åpenbare kriminelle handlinger mellom privatpersoner (eksempelvis vold, voldtekt, økonomisk svindel) er vanskelig per i dag.

Personlig ville jeg ha trodd at i barnefordelinssaker vil det være mer effektivt å gi videre fullmakter til feks barnevernet enn politiet.

Det er ikke en privat avtale hvem som har den daglige omsorgen for barna. Det er lovregulert, medmindre man har en privat avtale på delt omsorg. I alle andre tilfeller er det loven som sier hvem som har omsorgen. Den som har felles adresse med barna har også den daglige omsorgen. Man kan i dag dømme delt omsorg, men såvidt jeg vet er det ikke noen rettskraftig dom med slikt resultat enda - lovendringen er helt ny.

Det er med andre ord ingenting i veien for at politiet kan gripe inn og hente barn som ikke er levert tilbake etter samvær. Det er heller ikke slik at det trengs fremvises dokument på hvem som har omsorgen - det holder å sjekke barnets adresse i folkeregisteret. Er denne endret så må man sjekke om den som endret den hadde lov til dette. (Om denne ikke hadde felles adresse med barnet alene så hadde denne ikke lov til dette - alle foreldre med felles adresse med barnet må signere for at adresseendringen skal være gyldig.)

Politiet kan imidlertid ikke gripe inn for å hente barn som skal til samvær for slik å få gjennomført samværet. Begrunnelsen for dette er at samvær er en regelmessig hendelse og det å regelmessig hentes med tvang av politi vil bli en for stor belastning. Dermed kan samvær kun tvangsfullbyrdes gjennom bøter. Og for at samvær skal kunne tvangsfullbyrdes med bøter må det foreligge en dom på samværet. Det er også andre krav som må oppfylles før slike bøter kan gis selvom det foreligger en slik dom.

Det er altså repetisjonene som anses å være problemet med å hente med politi til samvær.

Og det er altså ikke noe juridisk i veien for at politiet kan bistå med å hente barn som urettmessig holdes tilbake fra omsorgshaver. Faktisk gjør politiet dette regelmessig i de tilfeller hvor barnevernet overtar omsorgen og den som har barnet hos seg nekter å gi det fra seg.

Når de nekter å hjelpe den forelderen som har den daglige omsorgen så er det rett og slett en vurdering de gjør - de tar konsekvent ikke i samværskonflikter og foreldrekonflikter. Dermed får man faktisk ikke hjelp dersom den ene forelderen bare tar seg til rette og ignorerer alle avtaler.

Man kan ta saken til en domstol og be om en midlertidig avgjørelse. Rettspraksis er ofte å se på status quo. Det er ikke såvidt jeg har skjønt vanlig at man flytter et barn som har vært en lang stund på ett sted i påvente av dom.

Og med det at barn som står i slike konflikter skal tas fra begge foreldre og ivaretas av barnevernet - mener du seriøst at om du har en eks som er sprø og ikke gir seg så skal du fratas barna dine? Det var en merkelig holdning.

Takk for god informasjon Smilefjes.

Men hva slags endringer i systemet må til for ivareta barnas interesser da? Hørte nettopp på radioen at en-eller-annen-jeg-ikke-husker-navnet-på ønsker en egen rettsinstans for å behandle barnefordelings saker, fordi en vanlig dommer som oftest ikke har god nok kjennskap til slike saker og dømmer det han/hun ser som "rettferdig" ovenfor foreldrene.

Og hvordan håndterer man da jevnlige brudd på samværsavtaler, enten det nå skyldes at den ene parten ikke er helt god eller at den ene parten rett og slett kanskje bruker barna for å "hevne" seg på sin tidligere partner. Her finnes det vel like mange unntak som man har saker ..

Det er jo helt klart ikke enkelt for politiet å ta part i en slik sak og skulle gjentatte ganger gripe inn. Men noen må jo gripe inn? På en eller annen måte?