Spinoff: Hva gjør man når politiet ikke griper inn?

Jeg mener forøvrig at politiet skal pålegges å bistå med å få barn tilbakeført til den som har den daglige omsorgen også når denne rollen ivaretas av en forelder - ikke bare når det er barnevernet som er omsorgshavere.

Det skal ikke være slik at man skal profitere på å ta seg til rette eller at barn skal være rettsløse. Og det skal være slik at man løser konflikter i rettsvesenet - ikke ved selvtekt.

Og det skal definitivt være slik at når noen da begår selvtekt likevel så er det politiets oppgave å ordne opp. Det sier seg selv at når noen tar barnet ditt så blir du ganske desperat - og da bør du få hjelp.

Jeg vil sitere Esme på at det ikke blir over mitt døde, råtnende lik at jeg lar barna mine sitte igjen et sted uten hjelp om de føres bort fra meg. Skal noen frata meg barna mine så skal de få gjøre dette i en rettslig prosess.

Den eneste endringen man trenger i systemet er at politiet rett og slett håndhever loven. De kan bistå med å tilbakeføre urettmessig tilbakeholdte barn til foreldre slik de gjør til barnevern.

Noen må altså gå inn og gi politiet en prosedyre på å sjekke hvor barnet bor, om en evt adresseendring er lovlig gjennomført (signert av foreldre med felles adresse) og evt tilbakeføre barnet dersom det er urettmessig holdt tilbake. Skulle jo bare mangle også.

smilefjes skrev:

Det er ikke en privat avtale hvem som har den daglige omsorgen for barna. Det er lovregulert, medmindre man har en privat avtale på delt omsorg. I alle andre tilfeller er det loven som sier hvem som har omsorgen.

Det er samværet jeg mener er en privat avtale. Selv om man har daglig omsorg vil de fleste barn ha normalt samvær med den andre forelderen. Hvordan dette samværet gjøres har jo ikke politiet noen kjennskap til. Hvis jeg og mannen skilles, jeg har daglig omsorg for barna og han har de tre uker i sommerferien, og de ikke blir levert tilbake, hvordan skal da politiet vite at han ikke har fire ukers samvær i sommerferien? 😕

smilefjes skrev:

Og med det at barn som står i slike konflikter skal tas fra begge foreldre og ivaretas av barnevernet - mener du seriøst at om du har en eks som er sprø og ikke gir seg så skal du fratas barna dine? Det var en merkelig holdning.

Var den til meg? I og med at jeg tror jeg er den eneste som har nevnt barnevernet (husker ikke helt). Det jeg mente er at barnevernet kanskje burde få utvidete fullmakter, til å feks avgjøre ting som samvær ved uenighet.. Eksempelvis at det gjøres mulig å lage en form for "tinglyste" samværsavtaler som igjen politiet kunne forholde seg til. Eller at familiekontoret kunne ha gjort det.

P.K. skrev:

Når en konflikt mellom foreldre er så låst at man kommer til et punkt der mor, far, begge, eller andre familiemedlemmer/venner tyr til metoder som strider mot lov og rett og dette i høyeste grad involverer barna, burde barnas leveforhold være det som er i fokus, og jeg syns at i ekstreme tilfeller burde barnevernet gripe inn og ta hånd om barna til stabile løsninger er på plass.

Å leve i en slik konfliktsone mellom mor og far kan umulig være heldig.

Barnevern ikke foreldrevern.

him skrev:

Det er samværet jeg mener er en privat avtale. Selv om man har daglig omsorg vil de fleste barn ha normalt samvær med den andre forelderen. Hvordan dette samværet gjøres har jo ikke politiet noen kjennskap til. Hvis jeg og mannen skilles, jeg har daglig omsorg for barna og han har de tre uker i sommerferien, og de ikke blir levert tilbake, hvordan skal da politiet vite at han ikke har fire ukers samvær i sommerferien? 😕
Var den til meg? I og med at jeg tror jeg er den eneste som har nevnt barnevernet (husker ikke helt). Det jeg mente er at barnevernet kanskje burde få utvidete fullmakter, til å feks avgjøre ting som samvær ved uenighet.. Eksempelvis at det gjøres mulig å lage en form for "tinglyste" samværsavtaler som igjen politiet kunne forholde seg til. Eller at familiekontoret kunne ha gjort det.

Neida, den var til P.K. oppi her.

Politiet kan jo vite at han ikke har fire ukers samvær ved at han har meldt adresseendring på barna og skrevet dem inn på skole for eksempel, slik det var i dette tilfellet. Ellers mener jeg at de må føre barna hjem og be samværsforelderen skaffe seg en samværsavtale.

Man kan få en forpliktende samværsavtale i et rettsforlik - det er ikke noen komplisert sak.

Har han meldt adresseendring, eller har han bare forsøkt å gjøre det? 😕 Det har jeg uansett rett og slett gått glipp av. Ut fra hva jeg har forstått er det er et lite helvete (beklager uttrykket) å melde adresseendring for barn som ikke står folkeregistrert på samme adresse som deg.

Dvs - det skal egentlig ikke skje. Det er den forelderen som er folkeregistrert på samme adresse som barnet som kan melde flytting for barnet, ingen andre. Og dette er folkeregisteret meget strenge på.

Om noen andre prøver å melde flytting, så vil man ta kontakt med den som barnet står folkeregistrert sammen med for å be denne om å samtykke.

Lille meg skrev:

Har han meldt adresseendring, eller har han bare forsøkt å gjøre det? 😕 Det har jeg uansett rett og slett gått glipp av. Ut fra hva jeg har forstått er det er et lite helvete (beklager uttrykket) å melde adresseendring for barn som ikke står folkeregistrert på samme adresse som deg.

Dvs - det skal egentlig ikke skje. Det er den forelderen som er folkeregistrert på samme adresse som barnet som kan melde flytting for barnet, ingen andre. Og dette er folkeregisteret meget strenge på.

Om noen andre prøver å melde flytting, så vil man ta kontakt med den som barnet står folkeregistrert sammen med for å be denne om å samtykke.

Jeg vet ikke hva mannen i eksempelsaken faktisk har gjort, men slik det fremkommer i media så har han på en eller annen måte meldt adresseendring. Det er jo bare et skjema som skal fylles ut, jeg kan tenke meg flere måter å jukse på dette på. Men du har helt rett - han skal ikke ha fått gjennom å flytte barnas adresser. Dog ser det ut til at han har greid det. Og isåfall er det gjort en feil et sted. Om det er en feil ved ren svindel eller en systemfeil vet ikke jeg.

Jussen her er jeg helt blank på, men jeg mener at det er en forskjell på om man har en noenlunde normal samværsordning der begge foreldrene er ganske normale omsorgspersoner, men der den ene har hovedomsorg (heter det det?) og den andre annenhver helg og hver torsdag, for eksempel. Da må man anta at begge hjemmene anses som trygge nok for barn.

I det tilfellet syns jeg at å hente barna med politi er veldig dramatisk. Da blir det mer for å ivareta foreldrenes rettigheter (at forelderen med hovedomsorg har "rett" til å ha barnet mest) enn at barna ikke har det bra der de er. Da må det finnes en eller annan meklingsordning, bøter, eller lignende, for å løse opp i floken. Politi som siste instans.

Det er noe helt annet om den ene forelderen har bare samvært med tilsyn eller lignende. Da bør politiet involveres med en gang, og bør ha plikt til å hjelpe.


Hovedvanskeligheten ligger vel et sted i mellom: Vanlig samværsordning med konflikt. Hovedforelderen mener at ting ikke er bra under samvær og har kanskje startet en prosess for å få stanset samvær eller bare ha samvær under tilsyn, men dette er langt fra avgjort enda. Da sitter politiet skikkelig i klemma. Og foreldrene. Både den forelderen som ser seg pålagt å sende barna til en forelder de mener er skadelig, og en samværsforelder som blir nektet å se sine egne barn uten at noen rettsinstans enda har fått avgjort om h*n faktisk gjør noe galt under samvær.

Jeg vil konkludere motsatt.

Jeg vil si at dersom det er en normal samværsordning så betyr ikke det annet enn at det ikke har vært bestemt at det skal være noe annet.

Også vil jeg si at jeg mener nokså firkantet at det at den ene forelderen faktisk tar seg til rette på en slik måte fremfor å bruke rettsvesenet og gjennom dette hensynta barnas behov for å feks ikke være kidnappet eller shanghaiet - så har han eller hun gjennom denne handlingen vist seg ute av stand til å kalles helt normal.

Og til selve spørsmålet i overskriften: Om jeg var sikker på at barna mine ble utsatt for risiko under samvær, det være seg vold, seksuelt misbruk eller alvorlig rusproblematikk, så hadde jeg også tydd til selvtekt, om andre midler ikke hjalp (for eksempel hente på skolen). Jeg hadde også forventet å bli straffet for det i rettsystemet.

Jeg skjønte ikke den der helt, SF?

Jeg vil si at dersom det er en normal samværsordning så betyr ikke det annet enn at det ikke har vært bestemt at det skal være noe annet.

Det betyr at det er ganske mange der ute som har en normal samværsordning hvor ting virkelig ikke er på stell. Det at det ikke er gjennomført en rettssak og begrenset et samvær er ikke noe bevis på at ting er i orden.

Derimot vil jeg si at det å bare nekte å levere barnet etter samvær, melde det inn på en ny skole og ta seg grovt til rette uten å gå de rette veier er et ganske kraftig bevis på at ting slettes ikke er på stell.