[NRK] Sanninga om trening

http://tv.nrk.no/program/koid20009612/sanninga-om-trening

Mannen og jeg så dette programmet i går kveld, og jeg må bare dele linken med dere, dette var nemlig temmelig interessant.

Programmet er produsert av BBC og på BBCs nettsider står følgende oppsummering av det som gjennomgås i programmet.

The fact is that people respond to exercise in very different ways. In one international study 1,000 people were asked to exercise four hours a week for 20 weeks. Their aerobic fitness was measured before and after starting this regime and the results were striking.

Although 15% of people made huge strides (so-called "super-responders"), 20% showed no real improvement at all ("non-responders").

There is no suggestion that the non-responders weren't exercising properly, it was simply that the exercise they were doing was not making them any aerobically fitter.

Jamie and his collaborators investigated the reasons for these variations and discovered that much of the difference could be traced to a small number of genes.

The chair is a killer, sier en av de intervjuede forskerne i programmet. Man trenger ikke løpe milevis for å ha god helse, å holde seg i jevn aktivtet, gå til bussen, gå trappene, drive hagearbeid eller lignende gjennom dagen og brenne en god del kalorier.

Interessant, den må jeg se. Har hørt om dette før, det var bl.a. en fyr som fant ut at han var i kategorien non-responder på oksygenopptak. Han var med i et veddemål og prøvde å trene seg til bedre oksygenopptak men det var nytteløst. Dette gjelder 1 av 10, står det her.

Jeg leste nylig om det samme i norske aviser, mon tro om det var SINTEF som var involvert i en studie.

Uansett fint at 80% faktisk har effekt av trening, da. 🙂

Harriet tipset meg om denne dokumentaren i går. Pussig.

Jeg skal se den så snart jeg får sjansen. Men jeg kjenner at jeg nærmest er overlykkelig over at det forskes på dette. Jeg har GRÅTT når jeg har sett slike treningsplanleggere à la Grete Waitz hvor det står at hvordan man kan komme i form på ti uker, og da skal man liksom løpe en mil på 45 minutter, og slike ting. Jeg vet at der andre bruker tre uker på å komme i form, bruker jeg kanskje et år eller tre. Det blir lettere å leve med denne vissheten dersom det viser seg at det dessverre bare ER sånn. Heller det enn å tro at jeg er lat, tjukk, dum, negativ, trener feil, osv. osv.

Jeg må se dokumentaren ved høve. Jeg har alltid skyldt på om man er lett-trent eller ikke på hvorvidt man trener i tenårene. Personlig tror jeg det har masse å si - det er da hjertemuskelen vokser til. Og det passer veldig godt med empiri hos folk rundt med - de mest lett-trente jeg kjenner har alle vært veldig aktive som unge. Men kanskje det er en høna-eller-egget-sak der? At man trener mer som ung om man lett opplever fremgang?

Jeg er relativt tungtrent, og må trene minst 4 ganger per uke for å få fremgang. 3 ganger er vedlikehold.

Jeg tror jeg har verdensrekord i å trene uten å få framgang.

(Men nå måtte jeg dobbeltsjekke, og jeg ble da blant de 37 % beste i min klasse i Sentrumsløpet i fjor. Da kan det vel ikke være så helt ille, det er vel bare det at jeg har nådd mitt platå på et vis.)

Med unntak av de rocka tjueårene har jeg alltid vært aktiv, og egentlig var jeg veldig aktiv da også, med masse hotelljobbing der jeg sikkert tilbakela titusener av skritt. Jeg har heller nesten aldri hatt bil, men gått og gått og gått. Jeg var kanskje ikke tynn bare pga røyk og kaffe.

Jeg er nok lettrent, jeg trenger ikke mye for å holde meg i form og en runde med jevnlig intervalltrening så merker jeg det godt. Det jeg synes er interessant er at rådene har vært så generelle og utelukkende av typen mer-hardere-enda mer. Jeg tror på hverdagsaktivitet og at det beste (maraton eller lignende) veldig ofte blir det godes fiende (tur etter middag eller sykle til butikken.). At folk ikke gidder å bruke kroppen til tur, trapper, eller hagearbeid en liten time, for siden de ikke løper eller sykler eller gjør noe annet -iført treningstøy- så er det ikke noen vits.

Helt uten ditsjing av alle de flinke og inspirerende løperne, hvorav flere i denne tråden.

Interessant uten tvil, men som den lettrente "senedpåeren" jeg er kjenner jeg et lite stikk av engstelse hva angår debatten i et folkehelseperspektiv. Det er mest å tjene på å få de inaktive opp av sofaen, og jeg merker at jeg tenker at det er en viss fare for at slike studier fører til retorikk av typen "ikke alle har godt av å trene" og holdninger hos de som kanskje trenger mest å øke aktivitetsnivået som går på å fortsette å sitte i sofaen fordi en antakelig er en av de som ikke har (like god) effekt av trening likevel. Når det er sagt er jeg veldig for at generelle anbefalinger kanskje kan justeres på bakgrunn av slik dokumentasjon. Dessuten er jeg ikke i tvil om at trening vil gjøre ha positive ringvirkninger også for de i kategorien av "non-responders".

Jeg er i prinsippet enig; Harriet Vane - og loggfører da i kjent nerdestil all hverdagsmosjon også, fordi jeg finner det motiverende. I tillegg til treningsøktene blir det i snitt 50 minutter med gåing/sykling til butikken, skolen toget etc. om dagen på meg.

Jeg lurer på om vi har GLEMT å være hverdagsaktive, jeg?

Jeg er kjempedårlig på det. Jeg HATER trapper, for eksempel, samme hvor god form jeg er i. Jeg er sånn at etter å ha løpt 1-2 timer til jobben min (før), så kunne jeg tenke ut intrikate måter å unngå trappene opp fra kjelleren til 2. etasje, via en omvei til en rar heis.


Og jeg er enig med Alias: Jeg er også redd for "det nytter ikke lell"-tolkningen.

Jeg er IKKE redd for "det nytter ikke lell"-holdningen. Jeg tror mange faktisk vil bli MER aktive når de slutter å føle seg som tapere fordi de 1) ikke klarer å prestere så mye og 2) ikke nødvendigvis føler noen "se, så glad jeg er"-følelser når de trener.

Det de må finne ut da er hvordan denne gruppen bør trene og om de ikke kanskje har andre effekter av trening enn å øke kondisen.

Det har jo i flere tiår vært kjent at vi har ulikt sammensatte muskler, noe som gjør at enkelte ikke kan bli sprintere uansett hva de gjør og andre ikke kan løpe maraton. Jeg tenker at det kanskje ikke bør være så overraskende om det er litt ulike hjertemuskelfibre ute og går heller.

Divine skrev:

Jeg er IKKE redd for "det nytter ikke lell"-holdningen. Jeg tror mange faktisk vil bli MER aktive når de slutter å føle seg som tapere fordi de 1) ikke klarer å prestere så mye og 2) ikke nødvendigvis føler noen "se, så glad jeg er"-følelser når de trener.

Jeg er enig med deg gitt at de får frem at det faktisk er sunt å trene for denne gruppen også. Hvis de ikke får frem det tenker jeg at det kanskje ikke føles som noe stort poeng. Ikke blir man sprekere og ikke bedrer man helsa liksom. Kanskje er det sunnest å trene styrke for disse? Jeg vet ikke.

(Og så lurer jeg på om jeg kan være en sånn en. Jeg var en av de som aldri greide å løpe fort på lange distanser uansett trening og alltid fikk kjeft for å trene for lite).

Dette handler jo om evne til å ta opp oksygen, det er er vel ikke det samme som å forebygge fedme, diabetes osv. Kan man bygge muskler uten å ta opp spesielt mye oksygen?

Jeg lurer på om jeg er en "sånn". Jeg får liksom aldri skikkelig kondis uansett hvor ofte jeg løper, trener intervaller og spinning. Men jeg får fine muskler, da. Treningen har flott effekt på kroppen forøvrig, men ikke noe særlig på kondisen synes jeg.

Mens jeg bygger utrolig lite muskler.

Det jeg bygger godt er utholdenhet. Jeg kan bli gysla god til å ikke stoppe.

Interessant. Jeg jogget og gikk masse i sommer. Gikk knapt ned i vekt selv om jeg burde det i og med at jeg ikke spiste mer mat. I det jeg røyk noe muskelgreier og ble passiv, så kompanserte jeg med å stramme inn kostholdet tilsvarende det jeg ville forbrent om jeg trente (ca). Poff, og jeg gikk ned 5 kg. Joda, kan hende jeg fikk muskler av å trene, men jeg burde ha kjent det mer på klærene da, mener jeg. Opplever i alle fall at kostholdsendringer er mye mer effektivt for vektnedgang enn trening. Trener mest for å føle meg litt vel nå.

Mannen og jeg så også denne og den var utrolig interessant. Både fordi den forklarte hvorfor ikke alle er lettrente, men også fordi programmet helt klart fikk frem andre treningsgevinster (mer effektivt insulin). Og, ikke minst, fikk den frem fordelen av å bære hverdagsaktiv.

Polyanna skrev:

Mens jeg bygger utrolig lite muskler.

Det jeg bygger godt er utholdenhet. Jeg kan bli gysla god til å ikke stoppe.

Samme her. Jeg får strammere kropp av styrketrening, men de svært musklene uteblir. Utholdenheten er for øvrig upåklagelig. Ifølge en kollega på min tidligere jobb står jeg enten stille, eller så løper jeg. Alltid. Jeg KAN faktisk ikke gå (angivelig).

For øvrig: Jeg er hellig overbevist om at om noen ikke får bedre kondisjon av å trene, så har de likevel helsemessig utbytte av fysisk aktivitet. Kroppen vår er laget for bevegelse, og hverdagsaktivitet er kjempeviktig. Viktigere enn å løpe maraton.