Kjøper du mat direkte fra produsent?

Guava skrev:

Kjøper jeg smør kan jeg også spør fra hvilken ku og hvilken rase. Ikke veldig viktig, men fint lell.

Var på Credo og fikk smake enkusmør (ikke spør meg om dette er et ord ... ) Veldig spennende og godt.

Eia skrev:

Er det REKO du tenker på?

Nei, REKO vet jeg ikke hva er. 🙂 (La inn link i HI til det jeg snakket om: Lokalmat Trondheim)

him skrev:

Kan svare skikkelig på dette senere (blir litt kort tid nå), men kan ta noen stikkord: De bøndene jeg kjenner og som jeg kjenner til er ikke fornøyde med rammene jordbruk har. Jeg synes selv at det er mye "rart" i måten vi produserer mat på. Er det ikke merkelig at vi må importere tonnevis med soya fra Brasil til for til oppdrettsfisk? Samme gjelder kraftforbruken. Burde vi ikke ha produsert andre typer korn? (og burde vi ikke spist litt mer korntyper?) Er det ikke problematisk med monokulturer innenfor fjærfe?

De færreste bønder er fornøyde med rammene jordbruk har. Den regjeringen vi har nå gjør det ikke bedre. Men dette er politisk styrt, ikke styrt av samvirkeorganisasjonene.

Er oppdrettsfisk samvirkeorganisert? Jeg skjønner ikke helt relevansen for det i denne sammenhengen?

Når det gjelder kraftfor for husdyr inkl. soya kan du lese om det her. Det er ikke enkelt å kutte soyabruken helt hvis man skal ha kjøttproduksjon i Norge.

Årsaken til at Norge i mange år har vært avhengig av å importere en stor andel av proteinråvarene som tilsettes kraftfôret, er at vekster med høyt proteininnhold ikke har gode nok klimatiske vekstforhold i Norge og ellers i Nord-Europa. Norske jordbruksarealer egner seg best til å dyrke gras, og korn som bygg, havre og hvete. Det dyrkes derfor kun små volumer av ulike proteinråvarer.

Hva mener du når du skriver:

"Burde vi ikke produsert andre typer korn? (og burde vi ikke spist litt mer korntyper?)"

Graminor har over lang tid jobbet med foredling og videreutvikling av plantesorter (både korn, potet, engvekster, frukt og bær) tilpasset norsk klima. Veldig spennende arbeid som er verd å følge med på. Blant annet kan du lese følgende på siden deres:

Tidligere ble mye brødkorn importert fra USA og Canada etter at det hadde blitt dyrket der. Norge har de siste 20 årene vært nær selvforsynt med norskdyrket hvete til brødbaking. Selvforsyningen skyldes at norske planteforskere og planteforedlere har tilpasset norske hvetesorter til vårt spesielle klima. I to av de siste fem årene har brødhvete hatt for dårlig bakekvalitet, og Norge har igjen måttet importere fra utlandet. Utvikling av nye hvetesorter tilpasset norske vekstforhold er viktig for å opprettholde størst mulig selvforsyning av norsk mathvete.

Problemet de to siste årene har vært varme sensomrer og mer nedbør.

Monokulturer innenfor fjærfe kjenner jeg ikke til. Hva betyr det og hva er problemene knyttet til det? Selv spiser jeg svært lite kyllingkjøtt, siden jeg synes arbeidet med dyrevelferd der har kommet for kort.

Du startet denne tråden for å oppfordre andre til å kjøpe mer direkte fra produsenten. Det er selvfølgelig et greit standpunkt, men argumentene dine for at man skal gjøre det, synes jeg ikke holder og virker lite kunnskapsbasert.

noen skrev:

Du startet denne tråden for å oppfordre andre til å kjøpe mer direkte fra produsenten.

Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg startet denne tråden fordi jeg selv skal gjøre det og fordi jeg var interessert i om noen andre gjorde det. Dette er ikke et reklameinnlegg.

Du har en veldig merkelig måte å diskutere på når du hever at du vet mer enn meg om ting jeg gjør enn jeg selv.

him skrev:

Nei, REKO vet jeg ikke hva er. 🙂 (La inn link i HI til det jeg snakket om: Lokalmat Trondheim)

Sakset fra Wikipedia:

REKO-ring er en lokal matring eller gruppe av forbrukere og lokale matprodusenter som handler i en enkel modell. REKO eller Rejäl forbruk betyr opprinnelig «Pålitelig Forbruk - Ren, Komfortabel og rettferdig». REKO-modellen startet i Jakobstad. Nå selger denne modellen lokale matvarer i alle provinsene. I oktober 2017 var mer enn 200 aktive REKO-grupper i Finland, med 300 000 medlemmer tilsammen, og flere enn 50 grupper i Sverige, med ca 100 000 medlemmer tilsammen. Høsten 2017 startet også de første REKO-ringene i Norge.

Virkemåte
REKO fungerer som et matfellesskap for et begrenset geografisk område. Bestilling og markedsføring skjer i lukkede Facebook-grupper som alle kan bli med i. I REKO-modellen møtes matprodusenter og kjøpere til en avtalt tid, og forbrukeren kan kjøpe maten direkte fra produsenten uten mellomledd. Gruppen vil møte hver eller annen hver uke på et avtalt sted, vanligvis en halv time eller en time om gangen, der maten bli utlevert. Det er ikke noe salg på nettstedet, men alt salg er allerede avtalt i Facebook-gruppen. Ved utleveringen betaler forbrukeren sitt produkt direkte til produsenten. I praksis forteller den lokale matprodusenten om tilbudet sitt på Facebook-veggen og åpner muligheten til å bestille produkter. Forbrukeren kommenterer hvilket kvantum han ønsker, og godtar å plukke opp produktene til angitt pris.

Fordeler
Forbrukeren får frisk, billig og ren mat av kjent opprinnelse. Metoden fremmer et bærekraftig forbruk, lokal produksjon som tar hensyn til miljøet, og reduserer reklame, unødvendig emballasje og transport. Handelen mellom produsent og forbruker fungerer uten mellommenn, fordi møtet og kontakt ansikt til ansikt er en viktig del av aktiviteten. Produsenter kan møte kundene sine og motta direkte tilbakemelding og utviklingsidéer fra dem, og forbrukerne har mulighet til å møte produsenten og spørre direkte om produksjon og produksjonsforhold.

him skrev:

Var på Credo og fikk smake enkusmør (ikke spør meg om dette er et ord ... ) Veldig spennende og godt.

Sjansen er stor for at jeg har vært på barselbesøk hos den kua.

*sentimental*

Det meste av direktesolgte gårdsprodukter her til lands konkurrerer ikke med de store samvirkeorganisasjonene. Jeg tror kanskje heller det kan løfte disse.


En del direktesalg handler om helt spesielle småskalaprodukter. Det fine med disse er jo nettopp at de løfter fram norsk landbruk og vrir folks fokus over på det med at maten produseres av noe og sammenhengen matproduksjonen står i.
Med nærhet til dyra og fokus på bonden som matprodusent tror jeg også fokuset videre på å velge kjøtt fra nasjonale samvirkeorganisasjoner kan øke. Det disse organisasjonene har gjort med å markedsføre nettopp den lokale forankringen tror jeg er lurt i den sammenhengen. Det løfter gjensidig.

De bøndene jeg kjenner til som selger poteter, egg og kjøtt direkte lever ikke av dette. Det er nok mer en måte å nettopp løfte landbruksfokus på og gi folk mulighet. Dessuten kan de da tilby produkter som man ikke får i masseproduksjon.

Det å få øynene opp for at sesong også kan bety noe mtp mat er også noe vi bør bli flinkere til her til lands. Grønnsaker handlet på gård har en helt annen holdbarhet enn ferdigvaskede glinsende grønnsaker fra butikkhyllen.

Jeg bor i et distrikt hvor landbruk og matproduksjon har blitt veldig synlig de siste ti årene. Det har vært en veldig positiv utvikling hvor bønder virkelig står på, ikke bare på egne vegne, men rett og slett på norsk landbruks vegne. Fokus på kretsløp og å formidle hva som ligger bak maten man får på tallerken har vært stor.
I området der jeg vokste opp er ikke fokuset likedan. Jeg tror totalen av norsk landbruk profitterer av det gode arbeidet mange gjør med sine små gårdsbutikker, sære oster laget av geit og aske, spekepølser med moskuskjøtt osv.

Svigerslekta leverer alt til samvirkene og signalene derfra er entydig positive.

Det du skriver er jeg i stor grad enig i, Guava. Spesielle småskalaprodukter kan være bra og er med å utfordre de store aktørene til å tenke nytt. Men om omfanget av direkte salg øker mye, er det etter min mening problematisk.

Den Facebookgruppen det er lenket til i HI har en begrunnelse for å drive direktesalg og en retorikk som provoserer meg. Følgende står i beskrivelsen:

Støtt din lokale bonde gjennom å handle lokal mat. Din handel utgjør livsgrunnlaget for de små, ærlige gårdene som er fulle av kjærlighet til dyra, naturen og faget.

Lokalmat Trondheim samler de lokale bøndene og produsentene i og rundt Trondheim. Følg gruppen får å se hva som er tilgjengelig av lokalmat rundt Trondheim til enhver tid. Her kan du bestille, og se når det er mulighet for utlevering eller hjemkjøring.

Regjeringen oppfordrer til storskala produksjon og industrielt dyrehold. Det er billigere å fore dyra med subsidiert kraftfôr laget av soya fra Brasil, enn å la dyrene beite utenfor fjøset. Kulturlandskapet vokser igjen. Små bønder skvises ut og må gi tapt i konkurransen mot de store matkjedene og industriprodusentene. Selvforsyningsgraden i Norge har sunket til under 40%.

Vi trenger heltene på de lokale gårdene, som ikke gir opp, som setter dyrevelferden og kvaliteten fremst. Som nekter å fore med kraftfôr og forebygge med antibiotika. Dyra deres bidrar til kulturlandskapet. Produktene er av aller høyeste kvalitet. Kjærligheten til dyra, naturen og håndverket er imponerende!

Bestill i kommentar under salgsinnlegg i gruppen eller søk opp "Lokalmat Trondheim" i Vipps. Da kan du til og med få maten levert på døra, for din bekvemmelighet.

Skal man produsere mat i Norge, må vi ha det som her kalles industriprodusenter (selv om jeg må si det er et veldig uklart begrep - når tipper det over liksom?). Og det er ikke slik at om man driver stort er man uærlig og uten kjærlighet til dyr og jord. Dette er forsøk på desinformasjon som gjør at jeg mister respekten for de som står bak. F.eks. brukes ikke antibiotika forebyggende i Norge, og antibiotikabruken er svært lav.

Og him: Jeg oppfattet innlegget ditt som en oppfordring til å handle direkte fra produsent framfor samvirkeaktører. Mulig det ikke var ment sånn, men ved å kalle det et supertilbud, lenke til Facebookgruppe som snakker ned andre bønder som ikke leverer direkte osv. er det vanskelig å ikke lese deg slik.

Jeg mener regjeringen vi har nå er den største trusselen mot dyrevelferd og landbruk slik vi kjenner det i Norge. Og jeg tror det er ekstra viktig framover at samvirkeorganisasjonene beholder en sterk posisjon med et mangfold av gårder/bønder/produsenter for å sikre et bærekraftig landbruk i hele landet som hele tiden beveger seg i riktig retning til beste for dyr og jord.

noen skrev:

Det du skriver er jeg i stor grad enig i, Guava. Spesielle småskalaprodukter kan være bra og er med å utfordre de store aktørene til å tenke nytt. Men om omfanget av direkte salg øker mye, er det etter min mening problematisk.

Den Facebookgruppen det er lenket til i HI har en begrunnelse for å drive direktesalg og en retorikk som provoserer meg. Følgende står i beskrivelsen:


Skal man produsere mat i Norge, må vi ha det som her kalles industriprodusenter (selv om jeg må si det er et veldig uklart begrep - når tipper det over liksom?). Og det er ikke slik at om man driver stort er man uærlig og uten kjærlighet til dyr og jord. Dette er forsøk på desinformasjon som gjør at jeg mister respekten for de som står bak. F.eks. brukes ikke antibiotika forebyggende i Norge, og antibiotikabruken er svært lav.

Og him: Jeg oppfattet innlegget ditt som en oppfordring til å handle direkte fra produsent framfor samvirkeaktører. Mulig det ikke var ment sånn, men ved å kalle det et supertilbud, lenke til Facebookgruppe som snakker ned andre bønder som ikke leverer direkte osv. er det vanskelig å ikke lese deg slik.

Jeg mener regjeringen vi har nå er den største trusselen mot dyrevelferd og landbruk slik vi kjenner det i Norge. Og jeg tror det er ekstra viktig framover at samvirkeorganisasjonene beholder en sterk posisjon med et mangfold av gårder/bønder/produsenter for å sikre et bærekraftig landbruk i hele landet som hele tiden beveger seg i riktig retning til beste for dyr og jord.

Interresant og opplysende innlegg noen. Jeg skal ikke diskutere eller komme med noen input, dette temaet er for rotete i hodet mitt. Derimot falt noen puslebrikker på plass i fra prat med venner og slektninger som er bønder.

Det hender jeg kjøper direkte fra produsent, det er typ juletre, honning, lefser. Gjerne til jul eller på markedsdager. Å kjøpe direkte fra produsent er hyggelig fordi det er hyggelig å gå på gård eller marked, men jeg opplever ikke at det er bedre varer eller mer høyverdig etisk eller ellers. Mange av dem selger rent faktisk også industriprodukter, importert edelgran og hvahardu ellers, så det er en butikk, lizm.

Som andre er inne på - jeg har vel så stor og større tillit til produkter fra samvirkeorganisasjonene, fordi de har kvalitetssystemer både på leverandører og varer og fordi "den norske bonden" hadde vært stein dau uten, hvis vi snakker om jobber det går an å leve av, og matproduksjon over hele landet. Samvirkeorganisasjonene er også betydelige politiske maktfaktorer, og etter det jeg ser rundt meg, kan vi takke bøndenes organisasjoner for at matjord blir bevart, at arealer til Landbruk, natur og friluftsliv ikke blir bygd ned, de jobber for energiøkonomisering, varmegjenvinning i drivhus, opplæring og utdanning både i jordbruks- og matfag (kokk, slakter, næringsmiddelteknologi og whatnot), tiltak for barn og unge både på bygda og i byene..

Det er kjempeviktig å ha samvirkeorganisasjonene som sterke faktorer, så forbrukere som ønsker å bevare norsk matproduksjon bør handle der. Så kan man godt ha en bondekompis for noen leveranser, for all del.

Jeg mener at vi må ha mer småskala landbruk som driver økologisk eller regenerativt. Og jeg er ikke alene om å mene det.

Sakset fra Utviklingsfondets nettartikkel:

Dersom storskala industrielt landbruk skal bygges ut for å fø økningen i verdens befolkning, vil det forårsake enorme miljøproblemer. Det industrielle landbruket med monokulturer, bruk av store mengder sprøytemidler og kunstgjødsel, overforbruk av vann og bruk av tunge maskiner ødelegger miljøet, er sårbart og arealkrevende. De senere årene har intensifisering i landbruket, og spesielt i industrielt landbruk ført til at tradisjonelle sorter er blitt byttet ut med høytytende kommersielle varianter. Dette har ført til tap i plantegenetisk variasjon, med andre ord fører det til mindre biologisk mangfold i naturen. Dette gjør landbruket mer sårbart.

Landbruk foregår og må foregå på ulike måter forskjellige steder, avhengig av natur, geografi og kultur. Utviklingsfondet mener at mangfold i landbruket, både når det gjelder vekster og måter å dyrke på, er viktig. Bevaring av biologisk mangfold er en av grunnene til at småskalalandbruk med bruk av bærekraftige produksjonsmetoder bør være den dominerende landbruksmodellen i framtida.

Rapporten International Assessment of Agricultural Science and Technology for Development (IAASTD), den største internasjonale gjennomgangen som er gjort om landbruk de siste rene, konkluderte med det samme. Den slo fast at det er nødvendig med fundamentale endringer i verdens matproduksjon . Småskala økologisk landbruk og andre former for bærekraftig småskalalandbruk vil være mer effektivt for å møte dagens utfordringer enn den gamle modellen der store mengder kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og stort energiforbruk dominerer.

Eia skrev:

Jeg mener at vi må ha mer småskala landbruk som driver økologisk eller regenerativt. Og jeg er ikke alene om å mene det.

Sakset fra Utviklingsfondets nettartikkel:

Norsk landbruk skiller seg mye fra landbruks f.eks. i USA og til og med Danmark. (Hvis du leser om f.eks. svineproduksjon i Danmark opp mot Norge, vil du se hvor store forskjellene er.) I rapporten du lenker til ser jeg ingen slik landanalyse.

Jeg tipper at det som defineres som småskala i USA, er en gjennomsnittlig gård i Norge. Jeg har en slektning som driver stort i norsk sammenheng (det jeg vil tro kan defineres som en form for industrijordbruk, men fortsatt småskala i internasjonal sammenheng), som driver økologisk, er med og prøver ut nye energikilder osv. Alt dette skjer innenfor samvirkeorganisasjonene og kompetansenettverket som er der.

Slik jeg ser det er det meste av landbruket i Norge småskalaproduksjon, men vi har en politikk som kan ødelegge dette.

Jeg er andelsbonde, og henter grønnsaker og egg på gården "min". Elsker det!

Kjøper honning hos en kollega som har bier.

noen skrev:

Norsk landbruk skiller seg mye fra landbruks f.eks. i USA og til og med Danmark. (Hvis du leser om f.eks. svineproduksjon i Danmark opp mot Norge, vil du se hvor store forskjellene er.) I rapporten du lenker til ser jeg ingen slik landanalyse.

Jeg tipper at det som defineres som småskala i USA, er en gjennomsnittlig gård i Norge. Jeg har en slektning som driver stort i norsk sammenheng (det jeg vil tro kan defineres som en form for industrijordbruk, men fortsatt småskala i internasjonal sammenheng), som driver økologisk, er med og prøver ut nye energikilder osv. Alt dette skjer innenfor samvirkeorganisasjonene og kompetansenettverket som er der.

Slik jeg ser det er det meste av landbruket i Norge småskalaproduksjon, men vi har en politikk som kan ødelegge dette.

Vi kan plukke fra flere kilder. Bondebladet melder følgende i dag:

Sammenlignet med de øvrige nordiske landene ligger Norge på bunnen av statistikken, hva gjelder andel økologisk dyrka jordbruksarealer.

Og bevaring av det biologiske mangfoldet har veldig mye med økologisk og regenerativ drift å gjøre.

Ja, spørs helt hva som defineres som "småskala". I skoleforskning snakkes det f.eks. om verdien av "små" skoler, som blir brukt og misbrukt av hver ei grend som ikke vil ha ny skole i nabogrenda. Men i skoleforskningssammenheng er en "liten" skole normalt sett en skole med rundt 300 elever, som i store deler av Norge er en STOR barneskole.

Når det gjelder økologisk dyrka jordbruksarealer i Norge - er det i andel av dyrka mark, , eller andel av LNF-areal mer generelt? I hvert fall blir det vel produsert mye mer økologisk enn det det er marked for, så du finner økologisk melk og egg også i standardkartongene, etter det jeg har hørt.

Ellers hører økologidiskusjonen sammen dels med hva som er forskjellen til vanlig landbruk - pga kunnskap, men også klima og geografi/ mindre smittepress brukes det mye mindre sprøytemidler og medisiner i Norge enn i mange andre land (og da blir gevinsten av økologisk produksjon også mindre, naturligvis), dels er ikke økologisk landbruk fullt så kjemikaliefritt som enkelte skal ha det til.

Charlie skrev:

Ellers hører økologidiskusjonen sammen dels med hva som er forskjellen til vanlig landbruk - pga kunnskap, men også klima og geografi/ mindre smittepress brukes det mye mindre sprøytemidler og medisiner i Norge enn i mange andre land (og da blir gevinsten av økologisk produksjon også mindre, naturligvis), dels er ikke økologisk landbruk fullt så kjemikaliefritt som enkelte skal ha det til.

Det har du rett i, det er også derfor jeg nevner regenerativt landbruk som en like god (hvis ikke bedre) løsning.

Lovet jo at jeg skulle skrive et mer utfyllende innlegg, men vanskelig å finne tid til å skrive "skikkelig". Synes dette er et tema som fortjener at man tar seg tid når man snakker om det, men når jeg ikke har tiden så prøver jeg lell. Grunnen til det er lenke i HI var at jeg ble spurt om det i tråden.

noen skrev:

De færreste bønder er fornøyde med rammene jordbruk har. Den regjeringen vi har nå gjør det ikke bedre. Men dette er politisk styrt, ikke styrt av samvirkeorganisasjonene.

Mye av politikken har vært fast i årevis, og ikke knyttet til sittende regjering. Jeg mener også at samvirkeorganisasjonene har en politisk påvirkningsmakt, men jeg greier ikke å finne det på nett. Skal prøve å få sjekket det opp i helga.

Landbrukssamvirket er en stor organisasjon og består av flere deler. Da jeg skrev innlegget mitt tenkte jeg først og fremst på den delen som består i produksjon og salg av varer. Og det jeg først og fremst tenkte på var dette med sentral produksjon og (forholdsvis) få varer. Det koster ganske mye miljømessig tenker jeg å produsere sentralt og gir veldig lite lokale varianter.

Nå er ikke dette samvirkeorganisasjonene sin "feil". Dette med sentralisering, storproduksjon og effektivitet har vært en trend i tiden. Og den trenden er i ferd med å snu. Det er "in" nå med småskala, lokal mat, større variasjon. Jeg tror jo at samvirkeorganisasjonene også må "snu" seg i forhold til hva som er i tiden og mitt inntrykk er at de gjør det, men det tar tid fordi store organisasjoner trenger tid til snuoperasjoner.

Det å handle lokal mat er ikke en "trussel" mot samvirkeorganisasjonene. Lokalsalg vil nok bli et supplement heller enn konkurrent. Og som du også nevner - samvirkeorganisasjonene er mye mer enn salgsapperatet. (Synes jeg fant en ok oversikt over det på snl)

noen skrev:

Er oppdrettsfisk samvirkeorganisert? Jeg skjønner ikke helt relevansen for det i denne sammenhengen?

Jeg ser at HI ble alt for "sleivete" skrevet, og tar selvkritikk på det. Det gikk mer på det som jeg har sagt tidligere at innlegget ikke handler om samvirkeorganisasjonene, men det var fordi jeg ønsket å snakke om folk som handlet lokalt og matproduksjon generelt. Dette er grunnen til jeg blant annet nevner oppdrettsfisk.

noen skrev:

Når det gjelder kraftfor for husdyr inkl. soya kan du lese om det her. Det er ikke enkelt å kutte soyabruken helt hvis man skal ha kjøttproduksjon i Norge.

Nortura sier selv at det er mulig med gressforet kjøtt (lenke), men gressforet storfe gir en helt annen produksjon en med kraftfor. Det er ikke "bare" bøndene, samvirkeorganisasjonene og politikerene som må endre seg for at dette skal være mulig. Forbrukerne må også gjøre det. Vi må spise mindre kjøtt med annen kvalitet (både "verre" - oksehale/indrefilet og "bedre" - kjøtt fra gressforet storfe har bedre kvalitet.)

noen skrev:

Graminor har over lang tid jobbet med foredling og videreutvikling av plantesorter (både korn, potet, engvekster, frukt og bær) tilpasset norsk klima. Veldig spennende arbeid som er verd å følge med på.

Ja, Graminor er feks involvert i gullimunn, som selger via bondens market og private forhandlere. Hva tenker du helt konkret om at jeg har kjøpt "vaffelmel" (for lite gluten til å lage brød og kaker) fra Gullimunn fra privat forhandler (gutt som skal på klassetur ). Hva er problemet?

noen skrev:

Monokulturer innenfor fjærfe kjenner jeg ikke til. Hva betyr det og hva er problemene knyttet til det? Selv spiser jeg svært lite kyllingkjøtt, siden jeg synes arbeidet med dyrevelferd der har kommet for kort.

Synes det er enklest å linke til en gammel artikkel fra Aftenposten (2013), det var dette jeg tenkte på. Med monokultur tenkte jeg på det at vi har så få raser nå (i forhold til tidligere).

noen skrev:

Jeg synes det er veldig mye positivt ved samvirkeorganisasjonene i landbruket (ikke "salgsorganisasjoner" som du skriver), og jeg handler derfor det meste av det vi trenger fra Tine, Nortura osv. Å kjøpe direkte fra bonden kan gi bedre økonomi for enkelte bønder, men tanken med samvirkeorganiseringen er at man skal sikre landbruk over hele landet, gi forutsigbarhet for bøndene når det gjelder avsetning, gi bøndene/produsentene markedspåvirkning/makt osv. Det er ikke et perfekt system, men det er en kollektiv tankegang som ligger til grunn som jeg støtter.

Samvirkeorganisasjonene (inkl. avlsorganisasjoner som Geno og Norsvin) er viktige for norsk landbruk. De bøndene jeg kjenner (og jeg kjenner mange) ønsker at flere handler fra Gilde, Tine, Prior osv.

For en spennende og lærerik tråd! Jeg har ikke fått lest alle lenkene, men det skal jeg få gjort.

Jeg er medlem av Koperativet i Oslo, et lite (nå har det faktisk vokst seg ganske stort) kooperativ som satser på lokalprodusert, økologisk dyrket mat, og det er frivillig drevet på dugnad. Men kjøp derifra og kjøp i butikk er to veldig ulike ting, og det ene utelukker ikke det andre. Mange av produsentene vi kjøper fra i Kooperativet leverer også til større kjeder, men vi kjøper ukurante kjøttstykker, suppebein og ting som ellers ikke ville blitt solgt, i tillegg til noen "luksusprodukter" som yoghurt fra gressfora geiter som går ute hele året, eller lokalt dyret quinoa fra småskalaprodusenter som verken kan eller vil selge gjennom store tilbydere. For meg utfyller disse to måtene å handle på hverandre ("direkte" fra produsent gjennom minikooperativ, og gjennom dagligvarekjedene).

Gjennom kooperativet tas det mer hensyn til årstidene (derfor blir grønnsaksposene om vinteren ikke fullt så spennende, det er MYE rødbeter) og kjøtt som ikke selges i vanlig butikk, og det syns jeg er en fin ting. Samtidig så ser jeg fordelen med store organisasjoner som man både kan utøve press på politisk og gjennom forbrukermakt, som har store nok krefter til å kunne kjempe på vegne av medlemmene sine, og som har ressurser til å f.eks. drive forskning og utvikling av bedre kår for både dyr og bønder.

Så ja, jeg kjøper direkte, men også "vanlig". Jeg ser ikke på det ene som bedre enn det andre, men syns det er bra at det er rom for begge deler. Det hadde blitt fryktelig trist om bare en av delene var mulig.

Vi kjøper av og til syltetøy og saft fra en lokalmatprodusent noen hundre meter fra der vi bor. Men skal innrømme at vi også kjøper fra butikk. Og så pleier vi å kjøpe pinnekjøtt fra villsau direkte fra bonden.

Det er et andelslandbruk i nærheten også, men jeg må innrømme at det ble for dyrt og for mye arbeid til at jeg deltar i det. Det krever jo også at man har gode oppbevaringsmuligheter for grønnsaker. Jeg har ikke potetkjeller eller annen oppbevaringsplass som egner seg.