Amming og alder

Jeg reagerer også. Jeg ammet til vesla var 1 år, men jeg kjenner at jeg gjerne skulle ha ammet henne til hun var nærmere 2. Om hun hadde ønsket kveldspupp litt lenger enn det, så kunne det nok ha blitt vurdert. Nå er hun 2,5 og jeg begynner etter hvert å føle at det å amme henne nå hadde vært rart og litt feil. Så jeg trpr det er omtrent der grensen går for meg.

Polyanna skrev:

Altså, jeg tror nesten ALLE vil reagere på en eller annen måte. Men jeg syns det er interessant å kjenne litt etter HVA det er vi reagerer på. Er det et irrasjonelt tabu, eller noe det er en forstand i?

For min del, opplever jeg det å lage avstand til barna er noe som skjer innstinktivt. Jeg tenker på katter, hunder og fugler jeg har sett som har barn, de også avviser barna etter hvert. Jeg gjør det innstinktivt, men også fordi jeg tror at barna mine er de personene i verden jeg har vært aller, aller nærest, men jeg tror ikke jeg er den personen for dem. Barna mine skal frigjøre seg fra meg, slik at de kan få sine egne forhold, først venner, så kjærester og så egne barn. Og det føles litt vemodig, men jeg tror alikevel at mine barn vil elske sine barn høyere enn de elsker meg. Og slik skal det være. Jeg skal bli gammel og dø, men barna mine skal leve videre - uten meg.

NB! Har ikke sett klippet.

Trøste og bære!

Sitron skrev:

Slik jeg ser det, så er det mor som tilfredsstiller sitt behov. Ikke barnas. Og da blir det bare feil.

Denne delen av innlegget er jeg helt enig i.

Jeg antar at det er derfor jeg har sluttet å amme nå også, for jeg kan ikke helt se at han trenger det lenger. Kose kan vi gjøre på andre måter.

Ja, him, det tror jeg du har veldig rett i. På et tidspunkt blir det unaturlig å lage prumpelyder på stumpen deres, litt senere på magen. Og jeg har hørt at man visstnok en eller annen gang før de er 18 slutter å gå inn på rommet deres, stryke dem over kinnet, snuse på håret og oie seg over hvor fine de er. 😛

For de fleste går vel disse tingene helt av seg selv og ganske instinktivt. Og jeg tror det er noe som skurrer når man setter bremsene på i den prosessen.

Polyanna skrev:

Ja, him, det tror jeg du har veldig rett i. På et tidspunkt blir det unaturlig å lage prumpelyder på stumpen deres, litt senere på magen. Og jeg har hørt at man visstnok en eller annen gang før de er 18 slutter å gå inn på rommet deres, stryke dem over kinnet, snuse på håret og oie seg over hvor fine de er. 😛

Nei, nei, man kommer aldri til å slutte å oie seg over hvor fine de er! Men resten slutter man med, tror jeg.

Polyanna skrev:

Og jeg har hørt at man visstnok en eller annen gang før de er 18 slutter å gå inn på rommet deres, stryke dem over kinnet, snuse på håret og oie seg over hvor fine de er.

OK. Jeg hører du sier det, men vi er veldig, veldig langt unna å slutte med dette.




Men jeg må innrømme; vi gjorde ALDRI dette med snuppa da hun var liten. Da var vi bare lykkelig over at hun fikk noen minutters søvn, og gjorde ingenting som kunne finne på å vekke henne.

Sitron skrev:

Jeg syns det er helt motbydelig og jeg blir kvalm når jeg ser store barn ammes. Og da store barn langt yngre enn åtte år. Slik jeg ser det, så er det mor som tilfredsstiller sitt behov. Ikke barnas. Og da blir det bare feil.

Nå lurer jeg veldig på hvor gamle barna er når du synes det er motbydelig og blir kvalm, Sitron. Jeg synes dette er ganske sterk ord å bruke om et fysisk uttrykk for en relasjon mellom en mor og et barn du overhodet ikke kjenner eller vet noe om.

Jeg bruker de ordene fordi det er de som beskriver MINE følelser når jeg ser et eldre barn som ammes. Jeg blir fysisk uvel og jeg forlater aller helst stedet, om jeg kan. Det er nemlig ytterst ubehagelig. Om du ikke takler at man er ærlig med hva man syns, så er vel kanskje ikke FP rette plassen.

Må det nødvendigvis være et behov? Jeg ammer fremdeles, og slik jeg ser det er det ikke et reelt behov hos noen av oss. Vi gjør det for kosens, nærheten og litt vanens skyld. Jeg tenker at det kanskje bare har blitt sånn, helt uten en spesiell grunn eller behov som må tilfredstilles.

Er ikke kos og nærhet behov?

Kos og nærhet er selvfølgelig behov hele livet gjennom, men for sjuåringer tenker jeg at det behovet greiere kan dekkes på andre måter enn å bli ammet.

Alfa skrev:

Eg trur hovudårsaka til at eg reagerer er at ein allereie i 5-6 års alderen er i stand til å begynne å tenke seksuelle tankar, onanere m.m. Og når ein begynner med sånt så synest eg det vert uheldig å knytte seksuelle delar av kroppen til foreldra sine. Eg fryktar rett og slett at det kan ha uheldige seinverknader på seksuallivet i form av skuldkjensle over å ha hatt "seksuelle" tankar og gjort "seksuelle" handlingar med foreldre.

Tror du et barn har seksuelle tanker ang å suge på puppen? Er ikke dette noe vi voksne har "funnet på"? Puppen er jo ment for å gi babyen/barnet melk/kos, og jeg tviler sterkt på at et barn plutselig begynner å få seksuelle tanker om morens bryst. Det virker snålt i mitt hode.

Når det gjelder amming av 5-åringer og større, så synes jeg det er for gammelt. Jeg synes de er såpass store at de burde vært løsrevet fra mamman da og kose med henne på annet vis.

Maximillia skrev:

Kos og nærhet er selvfølgelig behov hele livet gjennom, men for sjuåringer tenker jeg at det behovet greiere kan dekkes på andre måter enn å bli ammet.

Ja, nettopp. Før eller siden må man erstatte dette behovet som dekkes gjennom handlingen det er å amme et barn, og få det til på en annen måte.

Sitron skrev:

Er ikke kos og nærhet behov?

Jo, selvfølgelig. Men som flere sier kan man tilfredstille behovet for kos og nærhet på andre måter, så selve ammingen trenger ikke å være en "unnskyldning" for å få dekket disse behovene. Ammingen kan altså være uttrykk for noe annet og mer uskyldig enn det å dekke behov. Det kan jo tenkes de fortsetter fordi de begge trives med det? At det er så enkelt?

Men er det ikke det det nettopp er for noen, en unnskyldning for å dekke disse behovene?

Jeg ble ikke uvel eller noe sånt, mer, hva skal jeg si, fascinert. Fascinert over at de gidder. Og så lurer jeg på hva slags liv de lever som gjør at det er greit å die/amme så lenge.
En kompis av meg diet til han begynte på skolen, men da ga det seg rimelig raskt, tror jeg, men det vet jeg jo egentlig ingenting om.

Dessuten er det vel fra USA, så sannsynligheten for at de driver med homeschooling er vel relativt stor

Jøss. De ungene trenger en ny hobby. Det var da veldig til fokus på pupper på de barna!

him skrev:

Nei, nei, man kommer aldri til å slutte å oie seg over hvor fine de er! Men resten slutter man med, tror jeg.

Man slutter å gå inn på rommet deres og oie seg mens de sover jo, for de sovner lenge etter en selv når de kommer i en viss alder.;)