Koseprater du/dere?

Nei.

Nei.

Umuriel skrev:

Nei.

Identisk svar, samme tid. Hva er oddsene liksom...

Nei. Definitivt ikke. Jeg hadde ledd meg ihjel om Frank hadde begynt med det.

Nå har jeg ingen å koseprate med utenom ungene selvfølgelig, men hvis jeg hadde hatt noen å koseprate med så hadde jeg ihvertfall ikke gjort det in public! Jeg spyr nesten når jeg hører nyforelskede dikkedikke i feks tlf... 🙂

Nei, det hadde jo bare hørtes dumt ut. Om mannen hadde gjort det så hadde jeg begynt å le.

Nei.

Nei, ikke på den måten. Men jeg fikk en liten reminder av uthevet setning under:

Pia skrev:

Bare for å erte i såfall. Som i ååååhh, er du så sinna du a lille plutti plutt. Men vi har et eget språk/tone/ettellerannet mellom oss to da. Men det er ikke noe babystemme uten r'er nei.

Det hadde vi også for mange år siden - vi drev og snakket et slags kvasidansk til hverandre, men det var mer en humorgreie enn kos. Og ved nærmere undersøkelse måtte veldig mange av våre venner også innrømme at de hadde et slags internspråk/sjargong som var litt pinlig å dele med andre.

Men vårt er borte nå. Dårlig tegn kanskje... 🙂

Lille venn? Det er ikke koselig, det er klassisk hersketeknikk.

Vi snakker ikke babyspråk, nei, hverken til hverandre eller ungene.

Nei.

Mannen ville fått anfall hvis jeg hadde kalt ham noe slikt.

Men til snuppa hender jeg har utbrudd a la: "Du er den aller, aller vakreste i hele verden lille snuppelura mi", men jeg gir henne en skikkelig bamsekos.

Nei, ikke noe koseprat her i gården - bortsett fra når vi tuller. Hadde mannen med viten og vilje kosepratet til meg, hadde jeg bedt ham oppføre seg som en MANN!

Nei.

Det hender jeg kaller mannen min for Lille Blomst. Dere som har sett ham vet hvor godt det passer.

Og hva er greia med pus? Det har jeg virkelig aldri skjønt.

Etter denne ensidige responsen tviler jeg forresten på at man får noen til å innrømme slik koseprat, da. Poll hadde kanskje vært spennende... 🙂

Bare vhis jeg tuller.

Kan si Lille venn, men det er ikke brukt i hersketeknikkøyemed bare så det er sagt.

Ikke noe koseprating med babystemme. Men vi har et par affectionate betegnelser på hverandre som ikke er klissete og som er et tegn på ømhet og nærhet - det liker jeg!

Småguttene blir badet i koseprating med jevne mellomrom - og de elsker det!

Joika skrev:

Sånn: "Heeei puuuss... "...."lille jenta/store gutten miiiin.... " "nåååååw.... du er skjønn og løveli hønnibønni... "...

Dere skjønner tegninga?

Herregud, hadde Mannen TM kommet med noe sånt så hadde det vært fyken på dagen gitt. Selv kunne det ikke falt meg inn, ikke en gang om jeg skal være skikkelig ekkelt spydig. Så svaret er NEI, et stort og rungende et.

Tror jeg skal insistere på at mannen skal begynne å kalle meg "Løveli hønnibønni"

Ordet "pus" får jeg frysninger på ryggen av, og jeg er veldig glad for at jeg aldri har blitt kalt det.

Ble en gang kalt "puddingen min" av en meget ivrig beiler i tenåringsdagene. Jeg ble dødelig fornærmet (selv om jeg var tynn som en strek på den tiden), men han insisterte på at det var et inderlig kosenavn. Det ble aldri oss to.