Innsats i gym vektlegges ved karaktersetting

Jeg tror rett og slett jeg fikk fryktelig god gumnastikkundervisning på videregående. Det var nesten aldri sånn at vi drev med den idretten som læreren likte best, men vi hadde en svært detaljert plan vi skulle gjennom og jeg lærte masse nytt. Og da var det plutselig litt mindre ille for en gammel gymhater som meg.

Ikke minst slapp vi denne: spring "runden" til oppvarming som vi hadde på ungdomsskolen. Den var døden for meg, og jeg hatet den så intenst at det tok nesten hele gymtimen.

Skilpadda skrev:

Da jeg gikk på videregående (jeg var russ i 1989), sa de at karakteren ble satt 1/3 ut fra innsats, 1/3 ut fra prestasjoner og 1/3 ut fra teoretisk kunnskap.

Ja, slik var det for meg også - russ -92. Det redda inn 5-eren, gitt!

Har ikke lest hele tråden, men har inntrykk av at innsats, eller viljen til å gjøre en innsats teller også i andre fag. Man får ikke toppkarakter noe sted kun basert på innsats og vilje, ei heller i gym vil jeg tro. Men i følge lærerne jeg kjenner så gir de kred for viljen til å jobbe med faget - om det så blir 2 istedenfor 1. Men det er klart, er det tomt - så er det tomt.

tink skrev:

Har ikke lest hele tråden, men har inntrykk av at innsats, eller viljen til å gjøre en innsats teller også i andre fag. Man får ikke toppkarakter noe sted kun basert på innsats og vilje, ei heller i gym vil jeg tro. Men i følge lærerne jeg kjenner så gir de kred for viljen til å jobbe med faget - om det så blir 2 istedenfor 1. Men det er klart, er det tomt - så er det tomt.

Det er ikkje lov. Eg har hatt tilfelle kor kompetansen som blir vist ikkje svarer til innsatsen, kor eg kjenner det er ordentleg ubehageleg å sette 2 (i motsetning til dei som ikkje jobber og viser kompetanse på 5-nivå). Men eg har ikkje lov å vurdere anna enn kompetansen. Vilje til å jobbe kan i beste fall gi utslag om karakterane gjennom skuleåret er 3/4, 4/3, 3/4 og 4/3. Men opplæringslova åpner ikkje for å belønne innsats.

Ok, da har jeg misforstått. Har jo ikke satt meg inn i dette, bare overhørt diverse slitne eksamensrettere og hodebry over standpunktkarakterer.

bai skrev:

Det er ikkje lov. Eg har hatt tilfelle kor kompetansen som blir vist ikkje svarer til innsatsen, kor eg kjenner det er ordentleg ubehageleg å sette 2 (i motsetning til dei som ikkje jobber og viser kompetanse på 5-nivå). Men eg har ikkje lov å vurdere anna enn kompetansen. Vilje til å jobbe kan i beste fall gi utslag om karakterane gjennom skuleåret er 3/4, 4/3, 3/4 og 4/3. Men opplæringslova åpner ikkje for å belønne innsats.

Det blir gitt mange(!) toere i norsk skole som kanskje burde vært stryk. Jeg har gitt noen av dem jeg også, og det har jeg ingen problemer med å forsvare.

Darth skrev:

Det blir gitt mange(!) toere i norsk skole som kanskje burde vært stryk. Jeg har gitt noen av dem jeg også, og det har jeg ingen problemer med å forsvare.

Akkurat der, blir det kanskje brukt ein del, fordi det er tungt å stryke nokon som faktisk jobber. Men det er like fullt ikkje rom for det i regelverket, og det blir ikkje brukt i like stor grad i resten av karakterskalaen.

Jeg synes ikke det blir riktig å måle resultatene i gym nei, men innsatsen kan de jo premiere. Har man koordineringsevne som en sparegris, slik jeg har, og aldri klarer å hevde seg i idrett/gym, men v i s e r at man forsøker, og alltid deltar? Det bør jo telle mye synes jeg. Men det blir helt feil om en som er supergod i høydehopp skal få god karakter bare på grunn av det, mens han som ikke er noe god i noe som helst, men deltar med liv og lyst tross alt skal få dårlig karakter?

Blå skrev:

Da de fleste av oss gikk på videregående (:knirk:) fikk man karakter delvis etter innsats ja. Dette ble endret til rene resultatkrav og endres nå tilbake. Tror jeg. Dette er ikke mitt spesialfelt.

Dette stemmer.

sjuggerpløm skrev:

Jeg synes ikke det blir riktig å måle resultatene i gym nei, men innsatsen kan de jo premiere. Har man koordineringsevne som en sparegris, slik jeg har, og aldri klarer å hevde seg i idrett/gym, men v i s e r at man forsøker, og alltid deltar? Det bør jo telle mye synes jeg. Men det blir helt feil om en som er supergod i høydehopp skal få god karakter bare på grunn av det, mens han som ikke er noe god i noe som helst, men deltar med liv og lyst tross alt skal få dårlig karakter?

Jeg ser at det er flere som skriver noe i denne gaten, og jeg skjønner ikke hvorfor idrettsfag/gym skal være i en særstilling. Hvis man har sterk dysleksi, viser at man forsøker og alltid deltar, er det begrenset hvor god norskkarakter man kan få hvis man ikke kan skrive "riktig". Det samme i matematikk. Jeg vet ingen i klassen som jobbet hardere enn venninnen min, men hun endte med en 3-er, siden hun rett og slett ikke fikk det til. Vi har ulike forutsetninger for å lykkes i de ulike fagene. Jeg kan ikke skjønne at gym skal ha noen særstilling, bare fordi enkelte elever som er sterke i alle andre fag kan ende opp med en dårligere karakter her.

For meg er det like viktig at ungene mine deltar i ulike former for sport/idrett fra de er små som at de lærer bokstaver og tall. Mest på grunn av helseaspektet selvfølgelig, men også fordi det er et skolefag som heter ym og fordi det er yrker der det er viktig å være i god fysisk form, ha god koordinasjon osv.

Jeg synes at gymkarakteren skal være reell hvis man først har en gymkarakter. For min del kunne man hatt deltatt/ikke deltatt, men jeg er ikke så sikker på at det hadde vært fremmende for aktiviteten i det faget heller, jeg er nok ikke den eneste som har jobbet med gymfaget i form av å trene litt og følge med nettopp med tanke på at den karakteren faktisk er noe jeg må forholde meg til. Jeg ser at det kan være annerledes for andre i og for seg. Men jeg håper at tiden da gym var synonymt med å vise hva du var god i fra før og var prisgitt privatundervisning i form av fritidsaktiviteter er over. På videregående møtte jeg nemlig for første gang en gymlærer som underviste. Vi fulgte læreplanen. Vi fikk demonstrert det vi skulle gjøre. Det var variert. Og vi fikk til og med forklart reglene i ballspill! I en sånn setting synes jeg det er greit at det settes karakterer, det er bare så synd at undervisningen for min del var ikkeeksisterende før videregåendenivå.

Men jeg synes at gymfaget burde være noe annet enn idrettsfag. Formålet med gymfaget bør være å lære ungdom om kroppen, hvordan man trener den, muskler og aktivitet. På den måten tenker jeg at innsats godt kan vektlegges. Ikke på den måten at man bør vektlegge den eleven som danser ekstatisk foran læreren eller løper til man stuper hver gang det er løpetest, men at man viser at man har skjønt og anvender det faget handler om, nemlig å trene kroppen sin. Jeg synes at den som har lært og skjønt hva kondisjonstrening dreier seg om, anvender det i form av å trene riktig og gjør hjemmearbeid og på den måten forbedrer sin kondisjon skal belønnes for dette. I mine øyne er det en like god gymprestasjon som den som er lettbeint fra naturens side og løper fort uten å måtte gjøre noe for det. Ikke at det skal være noen fordel å være mest mulig utrent for å få mest mulig utav treninga, men at man ikke legger opp til en vurdering som kun måler rene idrettsprestasjoner hos barn og unge i vekst, men hvor vurderingen også legger vekt på at man kan noe om trening og er i stand til å anvende det på den kroppen man har.

Men noen, det er ikke fordi vi ikke unner de som er svake i teori, men sterke i gym å få en god karakter. Spørsmålet er hva som er hensikten med gymfaget og hvordan man best fremmer folkehelsedelen av faget.

I tillegg så synes jeg at det er rart at det alltid fremstilles som om man enten er god i gym, eller god i teorifag. Livet er dessverre så urettferdig at de fleste jeg kjenner som var virkelig gode i gym også er ganske teoristerke.

Men hvis man ser på kompetansemålene i kroppsøving er det mer en folkehelse. Jeg synes det er like lett å finne overføringsverdi til arbeidsliv og deltakelse i samfunnet som i RLE, kunstfag, musikk osv. Og de fleste kompetansemålene er mulig å nå uten å være en atlet.

At det finnes dårlige lærere i kroppsøving er like dumt som at det finnes dårlige lærere i matematikk. Og jeg tror kroppsøving var noe helt annet når vi gikk på skolen for 15-30 år siden enn det er i dag.

En ting jeg ble sittende og lure på: Gir man karakterer i forming ut fra hvor pent elevene f.eks. tegner, eller ut fra hvor mye flid de gjør seg, eller ut fra om de har tilegnet seg de teknikkene de skal lære, eller noe annet?

Eit av hovudområda på henholdsvis u-trinnet og vgs er aktivitet og livsstil og trening og livsstil:

Aktivitet og livsstil
Hovudområdet aktivitet og livsstil omfattar ulike aktivitetar og korleis trening kan påverke helsen hos den enkelte. Samanhengar mellom aktivitet og livsstil, basert på interesser og meistring hos den einskilde, er sentrale emne på dette området.

Trening og livsstil
Hovudområdet trening og livsstil omfattar kunnskap, erfaring og refleksjon som trengst for å gjennomføre ulike treningsformer og eigentrening som grunnlag for ein aktiv livsstil. Korleis ein kan drive helsefremjande aktivitet og arbeide ergonomisk rett, er òg viktige emne.

Så det du Katta etterlyser er ivaretatt, i alle fall i læreplanen.

Innafor desse kompetanseområda, er det fint mogleg å hevde seg, uavhengig av om ein er 140 eller 180, atletisk eller småfeit, godt trent eller klumsete og utan koordinering.

Skilpadda skrev:

En ting jeg ble sittende og lure på: Gir man karakterer i forming ut fra hvor pent elevene f.eks. tegner, eller ut fra hvor mye flid de gjør seg, eller ut fra om de har tilegnet seg de teknikkene de skal lære, eller noe annet?

Eg har aldri undervist i Kunst og Håndverk, men kompetansemåla er i stor grad knytt til teknikker og ferdigheiter. http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=6617&v=5

bai skrev:

Eit av hovudområda på henholdsvis u-trinnet og vgs er aktivitet og livsstil og trening og livsstil:



Så det du Katta etterlyser er ivaretatt, i alle fall i læreplanen.

Innafor desse kompetanseområda, er det fint mogleg å hevde seg, uavhengig av om ein er 140 eller 180, atletisk eller småfeit, godt trent eller klumsete og utan koordinering.

Hm. Jeg ser det, jeg liker egentlig den kompetanseplanen. Enten er dette et fag hvor forskjellen mellom liv og lære er enorm eller så har det skjedd veldig mye siden jeg gikk på skolen. Det hender jo vi diskuterer skole ut fra en hverdag som har endret seg betraktelig de siste årene, jeg håper det er tilfelle også her. Men jeg tenker at i gymfaget er jo innsatsen et poeng i og med at innsatsen er noe av hovedpoenget også slik jeg leser læreplanen? I hvertfall slik jeg definerer innsats. Hvis målet er å lære seg hvordan man bygger opp god kondisjon vil jo hovedpoenget nettopp være å vise at man kan lage og anvende et treningsopplegg for kondisjonstrening og ikke at man er mest utholdende i klassen slik det var da jeg gikk på skolen.

Tallulah skrev:

Dt syns ikke jeg, av grunnene som Bai tar opp. Det er viktig at alle har noe de kan hevde seg i, og for noen elever er gym det eneste.

Men hvor skal grensen gå, da, for å ha fag som flest mulig kan hevde seg i? De aller skolesvakeste elevene er nok ikke typisk de som hevder seg i gym heller. Ting henger oftere sammen (skole-evner og motorikk) enn det klisjeene tilsier. Jeg har i alle fall svært liten tro på at det er gymnastikkfaget som redder særlig mange fra å droppe ut av skolen. Men akkurat det har jeg ikke noe empirisk grunnlag for å si så mye om. De som er veldig gode i idrett har også mulighet til å søke seg til toppidrettsgymnas, hvor de vil få karakterer som i større grad gjenspeiler prestasjonene, akkurat som unge musikere kan velge seg til musikklinjer, dansere kan velge seg til danselinjer, og forsåvidt også unge bilmekanikere kan velge seg til yrkesfag.

Skilpadda skrev:

En ting jeg ble sittende og lure på: Gir man karakterer i forming ut fra hvor pent elevene f.eks. tegner, eller ut fra hvor mye flid de gjør seg, eller ut fra om de har tilegnet seg de teknikkene de skal lære, eller noe annet?

Jeg hadde tegning/form/farge som studieretningsfag på vgs. Vi ble nok bedømt noe utfra ferdigheter, men mest utfra tilsynelatende forståelse for teknikkene, evne til å bruke teknikker kreativt, og også teoretisk kunnskap (kunsthistorie, f.eks.).

Gym-faget har endret seg enormt siden vi gikk der. Hilsen kona til en gymnastikklærer på ungdomsskolen (forøvrig med hovedfag idrett).