Å skaffe seg hund

Hyacinth skrev:

Jeg sitter i skrivende stund og ser ut av vinduet. Det pøser. Jeg skal gå tur, det gjør jeg hver dag, og hadde jeg hatt hund, ville den selvsagt ha vært med. Men jeg sliter med tanken på en søkkbløt hund inn i huset. Og det regner mye her. Jeg antar at jeg vil komme til å bære den i dusjen etter hver eneste tur, så jeg vet ikke det er noen ide med støv på hjernen... Det er greit nok med håndkle i gangen, men hvor mye skitt fjerner det egentlig?

Hunden kommer til å få problemer med huden hvis du skal dusje han hver gang han har vært ute.

Darth skrev:

Hunden kommer til å få problemer med huden hvis du skal dusje han hver gang han har vært ute.

Ja, jeg kommer til å få problemer selv, så jeg kan jo ikke basere meg på det. Men jeg tenker på skitten. Må man regne med å bare tørke av gjørme og så slippe den inn?

Hyacinth skrev:

Ja, jeg kommer til å få problemer selv, så jeg kan jo ikke basere meg på det. Men jeg tenker på skitten. Må man regne med å bare tørke av gjørme og så slippe den inn?

Jeg spyler beina - og jeg har ikke en gang støv på hjernen. En våt og sølete hund griser ut gulvet, sånn er det bare. Så jeg løfter opp poden, setter vannet på i springen og vasker en og en fot. Tørker med håndkle, og vips ferdig. Heldigvis er ikke alle dager våte og sølete. Det er særlig høst/vår som gir mye grisete hund. Når det er tørt ute så syns ikke jeg at hunden drar inn så mye. Vi er jo vant med et beist på 45 kilo, så nå når vi har en ung mann på 5 kilo i huset så blir det vesentlig mye mindre. Ungene drar inn mer sand enn hunden gjør.

Vår hund trenger visst ikke vask så ofte, muligens grunnet den meget korte pelsen? I alle fall, hun løper jo ikke direkte i gjørme heller da, vi går heller langs vei og grussti. Vi pleier altså ikke gå ut i skogen utenfor sti og vasse i gjørme, da må hun selvsagt vaskes. Men rengjøring av hunden (utover det hun fikser selv) er ikke noe vi gjør ukentlig akkurat.

Og nå er det helg. Ok, jeg fikk sove til klokken 6. Det var ikke hunden sin feil Hun lå i gangen og sov seg gjennom at jeg badet begge ungene og fikk være med opp når vi var ferdige. Så spiste vi frokost, og jeg gikk i dusjen. Deretter tok jeg med eg hunden og hentet avisen, så hun fikk skvette fra seg. Da var klokken passert ni. Ja, hun hadde nok fint holdt lenger om vi alle fikk sove lenger, men nå har vi nå altså små barn som er de som styrer når vi står opp. Hunden er meget tilpassningsdyktig. Vi kommer til å ta henne en liten tur ut igjen nå snart, siden vi skal reise fra henne i noen timer. Deretter får hun seg en runde med mannen når ungene er i seng i kveld. Det er nok for henne. Hun er en bedagelig hund da, det hadde nok ikke vært nok for en flat. Men vi har en pinscher vi, og hun er fornøyd med det sånn.

Man kan la hunden tørke i f.eks. buret og da faller mye av skitten avder. Man kan ikke bvaske dem hver dag, mn er hunden allerede våt så blir er det jo ikke noe farlig å skylle qv bena (d den allerede euanset er våt).

Hyacinth skrev:

Jeg har klappet en del schnauzere med fettete pels, ihvertfall.

Jeg skal moderere meg. Pudler ha ikke fet pels.

Mannen sier at en mulighet er å være fôrvert. Jeg vet ikke. Erfaringer?

Tenkte på en hannhund. Men det er kanskje vanligst å ha tisper på fôr?

Er det mye gris å ha en tispe? Tenker på løpetid.

En del oppdrettere vil gjerne ha tilgang til ballene på en hannhund som ser flott ut, men kan ikke ha huset fullt av hannhunder heller siden de kan sloss en del når tispene har løpetid. Den oppdretteren jeg kjøpte Rick av har to hannhunder plassert hos forvert.

Noen tisper er veldig renslige og steller seg selv, inkl fjerne blodet rundt om. Andre er det ikke. Noen tisper blør mye og andre ikke. Det er veldig individuelt. Da tispa vi hadde fikk løpetid var det mest praktisk å ikke bruke tispebind på henne siden hun var så flink til å ordne opp selv.

Det med hannhund vs tispe er noe dere selv må ta stilling til. Med hannhund kan det være at dere må forholde dere til at alle tispene i nabolaget får løpetid. Med tispe er det litt blod og gris.
Som forvert skal dere passe på at hunden stelles og er i utstillingskondisjon, og den skal stilles ut også. Jeg liker å stille hund så om jeg får spørsmpl om å være forvert senere så takker jeg nok ja til det.

Vår tispe bruker ikke bind, det river hun bare av seg. (Ja, hun gnager av seg beskyttelse som ble festet rundt foten da hun hadde et sår med infeksjon også. Hun liker visst ikke å ha på seg ting)

Hun har forøvrig løpetid både lenger og oftere enn andre hunder (Det er andre gangen siden vi flyttet hit. I slutten av mai. Og ene gangen varte i ca 2 mnd..) Normalt sett er det vel 2-3 uker et par ganger i året. Men altså, mye gris er det ikke med det synes jeg. Vi tørker de bloddråpene vi ser, og så er det noen til som forsvinner når vi vasker gulvet. Tispa selv holder seg ren selv, og slikker det meste. Hun blør ikke mye, bare lenge...

Forvert kan jeg ikke noe om, vi bare overtok en hund vi. Strengt tatt er vi vel på et vis "forvert" all den tid vi ikke egentlig eier hunden vår. Men det er bare sånn teori, altså. For hunden er jo svigerfar sin, som bare ikke kan ha den selv grunnet allergi his barna.

Hyacinth skrev:

Hehe, hun er den eneste som absolutt ikke vil ha hund. Hun griner bare av tanken og blir sint når vi andre snakker om det. Men jeg vet at det ville vært bra for henne.

Men har du tenkt på hva du gjør hvis det absolutt ikke går?
Hvis du har ett barn som fortsatt er hysterisk etter 2-3-4uker?

Hyacinth skrev:

Finnes det andre veldig allergivennlige hunder enn puddel?

Jeg personlig er ikke glad i "allergivennlig" siden det blir brukt om himla mange raser. Jeg anbefaler og reise hjem til oppdrettere av rasen du ønsker, og se om du får noen reaksjon. Eventuelt låne en hund for en 1-2ukers tid.

Lillebill skrev:

Dettte er en Japansk spisshund. Vår er liten i forhold til andre spisshunder, bare knappe 6 kg. Hun er veldig glad i mennesker, og er en skikkelig kosehund. Omtrent som å ha en litt stor katt, bortsett fra at man må gå tur med henne.

6kg er ikke så altfor gale det altså 😉
Har en tispe på 7 og en på 6kg selv, og de er helt innenfor rasestandarden.
Måtte bare si det. 😛

Hyacinth skrev:

Mannen sier at en mulighet er å være fôrvert. Jeg vet ikke. Erfaringer?

Tenkte på en hannhund. Men det er kanskje vanligst å ha tisper på fôr?

Er det mye gris å ha en tispe? Tenker på løpetid.

Vet ikke hvor mye dere vet om forvert avtaler, men når alt kommer til alt så går det mye på det samme som å kjøpe sin egen hund. Altså en forverthund bor jo hos deg hele tiden, da bortsett fra ved 1-2kull som oppdretteren skal ha. Du betaler stort sett halv pris på hunden, litt varierendes i forhold til rase og oppdretter, men forsikring, mat osv betaler du selv.

Det er stort sett tisper som settes på for, noen hannhunder er det selvfølgelig men stort sett tisper.

Løpetid og tisper er forskjellig, men min erfaring er at de rydder opp etter seg stort sett for å si det sånn.





Helt ærlig virker det ikke på meg som om du er helt klar for å få hund og det som følger med der. Så hadde jeg vært deg, ville jeg prøvd å lånt meg en hund for en periode for å se om det er noe for deg, og ikke minst datteren din. Det er veldig dumt og bruke 10-20 tusen på en hund du må levere tilbake til oppdretter 2-3uker senere.

En hund er ett levende vesen 🙂 Så greit og være 100% sikker i sin sak før man anskaffer seg en. 🙂

Takker for tips. Vi har jo vurdert dette i flere år, så det er ikke noe som akkurat er ugjennomtenkt, da. Og 2-3 uker synes jeg var litt kort tid før man gir opp.

Hyacinth skrev:

Takker for tips. Vi har jo vurdert dette i flere år, så det er ikke noe som akkurat er ugjennomtenkt, da. Og 2-3 uker synes jeg var litt kort tid før man gir opp.

Vel i mange tilfeller vil jeg absolutt si det.
Men i forhold til et barn som da vil "plages" med dette i sitt eget hjem vil jeg ikke si det.

Sneglo skrev:

Vel i mange tilfeller vil jeg absolutt si det.
Men i forhold til et barn som da vil "plages" med dette i sitt eget hjem vil jeg ikke si det.

Jo, det er klart. Slik vi kjenner henne vil jeg si at det er minimal sannsynlighet for at hun ikke vil slå seg til ro med hunden, og etterhvert bli veldig glad i den. Det er leger og psykologer som har anbefalt oss hund, men vi har selv tenkt på det flere år før dette var et tema. Og det er aller mest fordi vi tre andre har lyst på hund. Jeg tenker at noen sjanser må man ta i livet. Ikke sjanser som innebærer sannsynlig fatal utgang, men sjanser som man tror vil fungere.

Hyacinth skrev:

Mannen sier at en mulighet er å være fôrvert. Jeg vet ikke. Erfaringer?

Tenkte på en hannhund. Men det er kanskje vanligst å ha tisper på fôr?

Er det mye gris å ha en tispe? Tenker på løpetid.

Jeg vet ikke helt hva fôrvert innebærer i hundesammenheng, men vi er "medeiere" i en hund. Sånn helt uformelt, vel og merke. Vi har et vennepar som bor i samme gate, som spurte oss om å være avlastere om de skaffet seg hund. Det sa vi ja til. Jeg kunne tenkt meg å være hundeeier selv (og har vær det tidligere), men hverdagen vår tillater ikke å være hundeeiere på heltid. Så da er vi det på deltid. Hunden er her rett som det er (gjerne på eget initiativ ), vi henter henne, de kommer bort med henne, jeg spør om å få lufte henne, de ber oss om å lufte henne, hun er her om de skal bort, osv. Det er helt perfekt. Men nå var vi i utgangspunktet to veldig nære familier, og har en litt symbiotisk tilværelse. Gjerne vanskelig å "arrangere", om man ikke har noen på hånd i utgangspunktet.

Og ja; jeg er veldig glad i hunden, men hun lager potemerker på gulvet, snutemerker på vinduene, legger fra seg hår her og der (selv om hun i teorien bare skal røyte to ganger i året), hun lukter rart når hun er våt, og rett som det er har hun fått på seg noe som lukter. Hestebæsj, f eks. Det merkes at man har en hund i hus.

Eldste var i utgangspunktet litt redd hunder, men blir nå veldig glad når hunden er her når han kommer fra skolen. Og minsten har vokst opp sammen med denne hunden. De har begge navn på J, så de går for å være "J"-kullet i denne gaten. Han legger seg på gulvet sammen med henne, og tar en hvil.

Hyacinth skrev:

Jo, det er klart. Slik vi kjenner henne vil jeg si at det er minimal sannsynlighet for at hun ikke vil slå seg til ro med hunden, og etterhvert bli veldig glad i den. Det er leger og psykologer som har anbefalt oss hund, men vi har selv tenkt på det flere år før dette var et tema. Og det er aller mest fordi vi tre andre har lyst på hund. Jeg tenker at noen sjanser må man ta i livet. Ikke sjanser som innebærer sannsynlig fatal utgang, men sjanser som man tror vil fungere.

Jeg skaffet selv min første hund på tross av at eldste var livredd hunder etter en dårlig episode med en hund når hun var 2år. Hun var da 4når vi fikk første hunden, og hun bodde i sofaen i halvannen uke, turte ikke gå på gulvet, måtte bæres til badet, rommet osv. :/ Trodde jeg hadde gjort en himla bommert og vurderte og ringe tilbake til oppdretter, men heldigvis så ble det plutselig klaff 🙂 Men jeg var på nippet etter halvannen uke fordi det var ikke noe kjekt å se jenta så redd.

Høres koselig ut! 🙂

Vi har både familie og venner i nærheten. De har sagt seg villige til både feriepass og tur. Men til syvende og sist er den jo vårt ansvar, og hunden går foran en ferie, selv om vi elsker ferier. Vi kan ikke basere oss på at andre kan eller vil passe, men det er mange som har sagt ja.

Dette med forvert utgår, tror jeg. Det finnes rett og slett ikke noen aktuelle (ift rasevalg) i nærheten.

Sneglo skrev:

Jeg skaffet selv min første hund på tross av at eldste var livredd hunder etter en dårlig episode med en hund når hun var 2år. Hun var da 4når vi fikk første hunden, og hun bodde i sofaen i halvannen uke, turte ikke gå på gulvet, måtte bæres til badet, rommet osv. :/ Trodde jeg hadde gjort en himla bommert og vurderte og ringe tilbake til oppdretter, men heldigvis så ble det plutselig klaff 🙂 Men jeg var på nippet etter halvannen uke fordi det var ikke noe kjekt å se jenta så redd.

Skjønner den. Sånn tror jeg jenta vår kunne reagert hvis hun var fire. Men hun er 11, og vi ser at hun aksepterer hunder etter en tid sammen med dem. Noen venner av oss har en stor og glad og vill hund. Den kan hun være i samme hus som. Men hun klapper den ikke. Hun trenger tilvenning.

Vi har nettopp fått valp.
Eller fått og fått....
Vel, nå er han 11 uker og sover fra ca 22-23 til nesten halv syv. Da tisser han nesten på seg, jeg er fra meg av lykke for at vi nå på 4 natta ikke er oppe i 3 tiden og tisser. Han får liten tur ute, litt mat og så legger han seg og kan purke litt til.
Jeg har litt støv på hjernen. Vår hund, puggel cocker blanding allergivennelig, røyter ikke men han drar jo lott skjit med seg inn.
Tørker potene etter våte turer og dusjer han når han er gjørmete.

Vi, jeg og Propellen, ville ha hund og har hatt lyst på det i flere år. Plutselig ville mannen og. Vi koser oss med denne hunden, ut på tur og inne. Propellen har gått litt på stoler pga skarpe tenner på valpen, men nå etter 3 uker har det gitt seg og de er bestevenner.

Vi har hatt japansk spisshund, nydelig hunderase! Den skal visst ha selvrensende pels slik at den faktisk kommer i kategorien allergivennlig enda den er en pelsdott uten like. Ikke vet jeg. Vår var litt bjeffete men det var nok fordi jeg ikke var konsekvent fra begynnelsen av, og så var hun litt engstelig for enkelte ting og da blir det ofte sånn.

Nå har vi en dvergdachs valp på 16 uker. Hun er livlig og litt bjeffete når hun blir ivrig, men ingen trussel akkurat. Hun tar kommandoer ganske greit, og hun biter veldig lite for å være valp, synes jeg. Hun har omtrent ikke ødelagtn noe annet enn at hun makulerer dorullen hvis hun får tak i den. Vi var godt forberedt før vi fikk henne, og jeg minner meg selv på daglig at det SKAL liksom gå opp og ned med valper, to skritt frem og ett tilbake i perioder. Jeg har gitt ungene en del ansvar når det gjelder å lufte henne, aktivisere henne og også plukke opp avføring og slikt fra hagen og langs veien osv. Jeg ville ikke hatt hund hvis ikke ungene kunne håndtere den.

Jeg råder i hvert fall alle til å være 110% sikker før man går til anskaffelse av hund, for det ER et stort ansvar og mye jobb. Spesielt om man får en hund som ikke er helt "etter boka" og det vet man jo aldri.