Uenighet om 16-årings ferietur

Jeg er kjip og ville sagt nei.

Hadde jeg kjent den de skulle besøke, og kjent kjæresten til jenta (og likt dem) hadde svaret vært ja.
Ellers et ganske tydelig nei.

Min 17-åring får selvfølgelig ikke reise bort med fremmede. Hadde kjæresteforholdet vart en stund, og jeg hadde kjent gutten, pluss at det fantes et sikkerhetsnett i form av noen man kjenner og som kan stille opp i tilfelle krise hadde jeg kanskje kunne overtales.

Usikker. Jeg ville vært skeptisk om kjæreste og søsteren var fremmede for meg og ganske fremmede for datteren. HI sier ingenting om hvorvidt foreldrene kjenner kjæresten og hans familie, og forsåvidt heller ingenting om hvor lenge datteren og kjæresten har kjent hverandre. Jeg syns det som spiller størst rolle her er hvorvidt jeg hadde følt at jeg sendte datteren min til en fremmed i et fremmed land med en fremmed kjæreste.

Nei - pga at de ikke kjenner hverandre så godt.

Røverdatter skrev:

Usikker. Jeg ville vært skeptisk om kjæreste og søsteren var fremmede for meg og ganske fremmede for datteren. HI sier ingenting om hvorvidt foreldrene kjenner kjæresten og hans familie, og forsåvidt heller ingenting om hvor lenge datteren og kjæresten har kjent hverandre. Jeg syns det som spiller størst rolle her er hvorvidt jeg hadde følt at jeg sendte datteren min til en fremmed i et fremmed land med en fremmed kjæreste.

Ja, det er sant, jeg gikk ut i fra at de ikke hadde kjent hverandre så lenge.

Smilefjes skrev:

Polyanna - fordi hun er så ung at hun antagelig ikke vil greie å rote seg ut av trøbbel om hun roter seg opp i noe, og det er for langt unna til å kunne hjelpe selv - forholdet er nytt og det er ingen voksne der heller som kan trå til. Så om noe skjærer seg så er fallhøyden for stor.

Siterer bare denne jeg.

Vi hadde nylig problemstillingen på bordet, hvor 16-åringen vår (17 om noen dager) ba om å få være med (relativt fersk) kjæreste på tur til Hellas. Det ble blankt nei fra vår side. Hun er ikke så reisevant, og hvis det hadde blitt noe tull med kjæresten hadde hun kanskje ikke visst hvordan hun skulle ordne opp.

Katta skrev:

Men hva er utlandet da? Verden krymper. Jeg føler meg omtrent i hjemlandet i hele europa når jeg er ute og reiser.

Du er så vidt jeg vet ganske mye eldre enn 16 år, så om du føler deg hjemme i hele Europa er noe ganske annet enn at en 16-åring gjør det. Det handler i mitt hode om å kunne gjøre seg forstått, også i en krisesituasjon, kjenne til landets lovverk, vite hvor man skal henvende seg for å få hjelp osv. Og selv en veldig reisevant 16-åring kan støte på problemer der, fordi det i tillegg til å være reisevant krever evne til å holde hodet kaldt, og der er vel ikke 16-åringer kjent for å være best alltid. Selvsagt er det forskjell på 16-åringer, og det finnes veldig modne 16-åringer, men likevel. Jeg synes 16-åringer skal slippe å ha aleneansvar for seg selv i et fremmed land.

Det er mange episoder fra ungdommen min der jeg syns foreldrene mine var fryktelig urettferdige, men som voksen ser jeg at de tok de rette valgene. For jeg kunne ikke se konsekvensene og situasjonene jeg potensielt kunne havnet i når jeg var på den alderen.

Jeg hadde nok ikke latt mine barn dratt på en slik tur som HI beskriver.

Jeg hadde sagt nei. Garantert!

Et udiskutabelt nei herfra også. Årsaken er ene og alene det korte tiden de har vært sammen. Blir jo nærmest som å reise med en fremmed dette.

Tallulah skrev:

Enig med far. Jeg hadde ikke latt henne reise med en venninne hun bare hadde kjent i tre uker heller.

Ikke jeg heller.

Enig med far.

Jeg hadde ikke sagt ja... Jeg tenker også på OM noe skjer. Jeg hadde ikke sagt ja om de hadde vært sammen lenge heller. Jeg hadde heller ikke latt mine 16 åringer reise så langt og være så lenge borte med venner heller.

Tallulah skrev:

Enig med far. Jeg hadde ikke latt henne reise med en venninne hun bare hadde kjent i tre uker heller.

Enig.

Det hadde ikke skjedd nei.

Blankt nei her også. Har for øvrig både en 14-åring og 17-åring i hus og de er så greie atte, men det forandrer ikke synet mitt.
Jeg var skikkelig grei jeg også på den alderen, flink på skolen og veldig fornuftig, og med skikkelig liberale og greie foreldre. 2 uker til Hellas da jeg var 16, sammen med en kjempesøt og veldig ordentlig venninne. Vi kom hjem like hele, og jammen lærte vi mye av den reisen, men både voldtektsforsøket, solstikket, innbruddet i leiligheten vår, besøket på lokal politistasjon osv kunne vi egentlig godt vært foruten. Jeg husker vi igrunnen savnet foreldrene våre veldig i de to ukene.

Lisa skrev:

Siden jeg kjenner opptil flere 16 åringer som er mer reflekterte en mange 20-25 åringer jeg kjenner må jeg si det kommer helt an på barnet. Synes det blir helt umulig å si ja eller nei til uten kjennskap til barnet det gjelder.

Helt enig. Jeg synes det er kul umulig å svare kategorisk.

Jeg er vanligvis ganske lite hønemor-aktig, men dette hadde ikke vært greit. Jeg ville latt en 16-åring reise til utlandet, men ikke sammen med en person som man har kjent i bare 3 uker. Hvis de har vært bestevenner i 3 år før de blir kjærester, så stiller saken seg annerledes.

Det kommer egentlig ganske mye an på ungdommen også. Noen er lettere å gi ansvar enn andre.

Sier jeg som har småbarn.