Har dere gamle ting som betyr mye for dere?

Jeg har et perleanheng etter mormor, brukte det i bryllupet også. Dessuten har jeg en kulepenn etter en god venninne, som døde da hun var ti, dvs. at jeg har hatt den kulepennen i 25 år. Jeg har også et par bøker fra samme venninne jeg setter veldig pris på.

Jeg har den gamle Kenwooden etter mormor som betyr mye for meg, men lurer på om den synger på det siste værset altså. Bollen har begynt å gå rundt når jeg bruker den. I tillegg arvet jeg en gyngestol etter samme dama, den har jeg trukket om. Ville bruke den og stoffet som var på passet ikke her hos oss.

Det jag skal arve etterhvert er et gammelt skap etter bestefar's stemor. Det står hos mamma og pappa. Vi er litt rare vi, muttern har så og sagt hvem som skal ha hva.

Jeg har mange gamle ting som betyr noe for meg.
Noen ting betyr noe fordi det er arvegods, eller det er ting fra jeg selv var liten. Andre ting betyr noe fordi det er antikviteter og jeg har generelt en hangup for gamle ting.

Ja, det har jeg. I hele mitt liv har jeg hatt et veldig spesielt forhold til mine besteforeldre på pappa sin side. Som yngste barnebarn (med over 20 år opp til nestemann) i familien arvet jeg veldig mye etter dem når de døde. Jeg har "full" spisestue med plass til 12 og stoler til 6 med tilhørende 2 sjenker. Alt er håndlaget og ble kjøpt av dem når de var nygift på 1930-tallet. Dukene som ble sydd til bordet har jeg også fått. Jeg arvet også middagsserviset til 12 personer som de samlet på siden de ble gift. Det mangler kun 1 tallerken, ellers er det komplett.

Likevell er noe av det kjæreste jeg har matlære-boken min farmor fikk på folkeskolen og oppskriftsboken hun laget i samme tidsrom - altså rundt 1920. Inni i alt dette fant jeg også en liten kladdebok med håndskrevne oppskrifter fra min oldemor. Jeg klarer ikke tyde hva det står, men den er kjær å ha. Likeså blir jeg sentimental når jeg ser linjalen jeg har etter min farfar som han brukte på folkeskolen. Den er i tre med utskjæringer og er så fin. Disse små tingene står utstilt sammen med mye annet i ett glasskap vi har. 🙂

Ja, og så har vi 2 oljemalerier som min mann arvet etter sin mormor og som er kjært for ham. jeg liker å bygge hjem der man kan føle noe bare ved å se på tingene. Det skal være personlig og historie i "veggene".

Gammelt er det vel ikke, men veldig kjært er det.
Og så koselig det var å mimre mens jeg skrev dette..

Jeg har mange malerier som mamma har malt opp gjennom årene. Jeg elsker dem. En gammel krakk etter min oldemor har jeg også veldig kjær.

Jeg har fått ei nesten 100 år gammel kaffekanne med tilhørende fløtemugge og sukkerskål fra mormor og morfar. Da jeg fikk kaffekannen fikk jeg velge mellom to kanner de hadde. Akkurat denne kaffekannen ble brukt i dåpen min. Det, samt denne kaffekannens historie, er grunnen til at jeg valgte denne kaffekannen.

Jeg har ikke noe spesielt som jeg har arvet eller noe som betyr mye for meg.
Men jeg har en minneboks. Der legger jeg ting som minner meg om fine mennesker, rargode perioder og fine hendelser. Bare ting som gjør meg glad.

Der har jeg et rart dikthefte fra en rar gal dame som jeg hjalp med noe vanskelige greier en gang, et navneskilt fra et julebord, en bussbillett fra da jeg "stakk av" fra Oslo til Trondheim fordi exbo akkurat hadde fortalt meg på telefonen at det var meg han ville ha, et par konsertbilletter, lapper, en kondom (ubrukt ) og mye småtterier. (Det beste er en kulepenn som ble brukt av en kompis av meg til å skrive utallige brev da han var ute i militære oppdrag. Han brukte samme penn hele tiden, og ga den til meg da han kom hjem. Den hadde vært rundt om i verden og hadde blitt brukt til venneord, og var en finfin gave. )
Den boksen betyr veldig mye for meg. Den har blitt fyllt opp over en periode på 15 år, og det er utrolig deilig innimellom å bare gå igjennom alt som er der.

Den boksen har ikke Poden fått være med å se i enda. Den er plassert øverst i et skap. Om den boksen går tapt så vil det føles veldig vemodig.

Nei, jeg har vel ikke det. Jeg har et middagsservice etter farmor og oldemor, men vi bruker det til hverdags. Og så har jeg et par andre gjenstander etter farmor, men det er ikke slik at jeg feller tårer om det skulle ødelegges. Det er bare ting, og bringer meg ikke nærmere min avdøde farmor.

Ja det har jeg. Bor i gammelt hus og så og si alt jeg har av møbler er enten arvet eller kjøpt brukt, det eneste som er helt nytt er sofaen og sengen. Spisestuen min har jeg arvet av besteforeldrene mine, den har flotte utskjæringer på skjenkene, og jeg husker godt at jeg da jeg var liten satt og drømte meg bort og lagde eventyr om disse. Min mormor malte, jeg har fått og arvet mange bilder hun har laget, det er veldig fint å ha de veggen. Hun gav meg også bunaden sin som hun laget selv før krigen, den fikk jeg da hun ikke orket å ta den på seg lenger.

Jeg har et hjørneskap som morfaren min snekret. Det var opprinnelig mørk-beiset, men noen frekke leieboere malte det grønt en gang. Moren min malte det grått etterpå. Nå står det på rommet til Hassel, og skaper litt hodebry med tanke på møblering. Der det står nå, er det eneste stedet det har plass. Så Hassel får bare finne seg i det.

Jeg har en gammel seng som min tippoldemor har hatt. Fant den på loftet til sommerhuset og den måtte overhales en god del (bla mott). Den er 180 lang og 70 brei med kjempehøye gavler - nydelig prinsesseseng til storesøster. I tillegg har jeg en veske som oldemoren min eide (men aldri brukte). Den er i skinn, ser helt ny ut og lå innpakket i silkepapir med kvittering fra 1911 oppi på loftet til mormor.

Ellers har vi kammin, sjenk og spisestue etter mannens mormor. For meg har det nesten like stor affeksjonsverdi da mine besteforeldre hadde akkurat maken. De er fra 40-tallet.

Ja, vi bruker spisestuemøblementet m/sjenk og buffet etter mine besteforeldre. Ellers har jeg gammelt kaffeservise og sølv, serveringsbrett, en stygg, oransje termokanne (gamle minner), Egghøne fra Egersund Fajanse, noen gamle karafler bl. a. fra Nøstetangen glass, gamle radioer/sveivegrammofon (His Masters Voice), gammelt smykke laget av min oldemor eller tippoldemors hår etc. Sistnevnte brukes ikke .

Jeg liker å blande gammelt og nytt.

Ja, jeg har en utrolig vakker barnebok som tilhørte min far da han var liten. Jeg leste denne boka sikkert 100 ganger da jeg var liten, og har tenkt å gi den til mine når de blir gamle nok.

Denne:

http://3.bp.blogspot.com/_JAoHLYze1Yc/SaCr6owS4kI/AAAAAAAAAsA/4qon-ySzdIw/s1600-h/21.02.09+122.JPG

(Bloggen er tilfeldig søkt opp på nett)

Jeg har gamle bunader som betyr litt mye for meg og så har jeg gammel julepynt som jeg er veldig glad i. Ingen av delene er det første jeg ville reddet ut om huset brant, men det er gamle ting som jeg liker og som jeg er glad jeg har.

Jeg har endel gamle ting stående, og har planer om å innrede loftstua med dette når den går fra å være lagerrom, til å bli en loftstue.

Av disse tingene jeg har, så er det vel en gammel rokk og en kiste som jeg er mest glad i. Begge deler er ting jeg har fått fra mormors bo.

Kista er vel den jeg i grunn føler mest for, da dens historie fasinerer meg. Morfar hadde den med seg da han drev fiske i Lofoten, og jeg kan virkelig se for meg hvor tungt det må ha vært å dra rundt med den... Jeg sliter jo med å flytte den her i huset, og da er den tom...

Ja, så har jeg også bunaden min.

Min mor ville nok blitt veldig fornærmet om hun hørte at jeg omtalte den som en gammel ting, men den inngår i kategorien over ting jeg har fått/arvet og som betyr mye for meg.

Den er omkring 50 år gammel, og det er min mor som har sydd den. Jeg overtok den for noen år siden, da den hadde krympet i skapet hennes, og jeg håper den kan gå videre til min datter, når den engang krymper i skapet mitt også.

Jeg har få ting som betyr veldig mye for meg, men jeg kan like noen ting bedre enn andre.

Mannen arvet et gamelt barskap, av typen hjørneskap, som står på soverommet. Jeg synes det er dritstygt, men siden han elsker det så har jeg gått med på at det kan stå på soverommet. Vi har selvsagt mistet nøkkelen, så det er ikke en gang egnet som oppbevaringsplass.

Jeg er desverre ikke veldig glad i gamle ting.
I huset vårt på Møre, står det en del ting - en gammel rokk fra 1871 som har vært tippoldemor sin, og vært i familiens eie siden.
Mye annet også, av sånne småting - husgeråd osv. Mangletre, sånn til å karde ull med osv. Jeg har også et kaffe/middagsservise til 12 som er minst 150 år gammelt, og jeg er så lite sentimental at det bruker jeg rett som det er, og jeg vasker det til og med i oppvaskmaskina

Jeg er veldig glad i gamle ting med sjel, så jeg har en hel del. Aller kjærest er min oldemors giftering. Ellers så har jeg en gammel singermaskin etter min grandtante, nydelige hvite duker som mormor har heklet, og min oldemors klokke som skal henge i et kjede rundt halsen. Mannen min har også arvet en del. Han har fått en klokke som henger på veggen i stua, en fantastisk fin serie av glass og flere nydelige serviser.

I tillegg til dette har vi en hel del kjøpt på bruktmarkeder eller fått, blant annet gamle møbler som jeg har pusset opp.

Jeg har mye. Min mor er notorisk samler av gamle ting, alle i familien har gitt ting til henne etterhvert, som de vil skal bli tatt vare på... Nesten ALT for mye av det gode.

Jeg har et platespillerskap etter min oldefar, det er min favoritt. Jeg aner ikke frra hvilken tidsalder, men sikkert begynnelsen av 1900 tallet.

Rosemalte ting etter en annen oldefar, søvtøy etter noen andre.

Bilde mine besteforeldre fikk til bryllupet av Knut Rumohr, det er en av mine favoritter.

Mannen sin bestemor sin spisestue og skjenk. Ikke en favoritt

Bringeduken på bunaden min er fra 1800tallet!