Leger og liv

Norge det er bra
Norge det er best
Norge det er landet vårt
som vi liker aller, aller mest

Norge det er fint
Norge det er flott
Norge det er nydelig
Og Norge det er vått.

lykkeliten02 skrev:

Du burde egentlig vært Gud

Når jeg tenker meg om er det nok ikke så langt unna sannheten. 😉

Sitron skrev:

Det vet jeg. Jeg spør bare om det er en medisinsk definisjon for liv som nødvendigvis ikke er lagt ned i et lovverk.

Nei, vi forholder oss jo bare til den legale definisjonen. Et liv er et liv fra det øyeblikket det er født. Moralsk sett er det jo kanskje andre "definisjoner" man vil bruke, men dette kommer jo stort sett bare til uttrykk ved ekstreme prematurtilfeller og leger som fraskriver seg abortprosedyrer. Og selv da er det faktisk sjelden noe stort problem - *tenker så det knaker* kan ikke komme på noe sånt selv heller faktisk. Man kan jo selvsagt tenke seg en moralsk definisjon på liv også ved eutanasi-debatter - er det et liv når man ikke lever noe liv etc.

Men det blir en litt kunstig problemstilling. Og jeg jobber ikke nær disse problemene i det daglige og har ikke hatt behov for noen fintenking omkring dette - så som esme har jeg ikke særlig mye dypdykk å bidra med.

Vanskelig problemstilling, men jeg er mot aktiv og passiv dødshjelp.
Jeg tenker ikke bare svært tidlige fødsler, men også i forhold til sykdom og lidelser. Altså defininsjoner i forhold til hva som er et verdig liv.

Faren min var hjerte- og lungesyk de siste årene han levde. Han klamret seg likevel til livet, og gledet seg over de gode periodene. Han var svært takknemmelig for at legene fikk i gang hjertet hans hver gang han hadde hjertestans. En gang vi kom på akutten med han kom en lege inn og sa at det var "dårlig stelt", og at han var skeptisk til videre behandling siden han mente at pappa ikke hadde noe liv. Jeg ble litt 😱 , sa at de fikk gi han "det de hadde i skuffen", og at jeg for øvrig ikke var interessert i å høre hvor vidt han definerte pappas liv som verdig eller ikke!

Jeg har en søster som har multippel sklerose. Hun uttalte tidligere at hvis hun en gang havnet i rullestol og ble avhengig av andre ville hun ikke leve mer. I dag er hun sengeliggende og totalt pleietrengende. Livsappetitten er det ingenting å si på.
Ting endrer seg mens man går. (eller blir lenket til stol/ seng)
Jeg synes ikke andre enn den som er rammet bør uttale seg om hvor vidt et liv er verdig eller ikke.

Dette er en pågående debatt blant medisinere, teologer, filosofer, biologer. Den kommer opp når det gjelder grensen for abort, forskning (og destruksjon) av befruktede egg, passiv dødshjelp, osv.

En venninne driver og forsker på debatten, men det er sånn sosiologi-forskning, så hun skal ikke konkludere, bare beskrive. :Fordomsfull og litt uvitende:

Aftenposten har hatt lange debattrunder på definisjonen, med blant annet stort innslag av filosofer som står steilt mot hverandre. Noen hevder at liv starter ved "bevissthet", andre at det starter ved hjerteaktivitet, osv. Her er siste bidrag til debatten, fra Aftenposten nå i helgen. Eller, han snakker ikke så mye om når fosteret har menneskeverd, men bygger sin konklusjon på en argumentasjon om at man ikke kan tvinge noen til å holde liv i noen andre. Mer eller mindre.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1636252.ece

Det var en interessant lenke, Polyanna!