Synd på deltakerne i Luksusfellen?

kie skrev:

Nei. Det er jo det jeg sier.

Ah. Er det det? Lese bedre, kanskje? :noterer:

De jeg har sett, har jeg ikke syntes synd på, nei.

MinaX skrev:

Hvorfor i all verden er ikke personlig økonomi et fag i ungdomsskolen? :avsporer:

Det er en del av samfunnsfagspensumet på vgs.
Tror det er passe å ha det der, ikke på ungdomsskolen.

Snippa skrev:

Det er en del av samfunnsfagspensumet på vgs.
Tror det er passe å ha det der, ikke på ungdomsskolen.

Jeg syns det er litt seint. Dette er temaer jeg diskuterer med åtteåringen min.

Snippa skrev:

Det er en del av samfunnsfagspensumet på vgs.
Tror det er passe å ha det der, ikke på ungdomsskolen.

Tror ikke det hadde hjulpet så mye, faktisk. Jeg tviler på at det alltid er lite kunnskaper det kommer an på. De fleste vet at søppelmat er usunt, allikevel blir flere og flere overvektige. Folk vet at røyk er skadelig, men folk røyker fordet. Folk med dårlig økonomi bruker og bruker på penger selv om de vet de ikke har råd til det. Det handler nok ofte mer om tilfredstillelse av behov de ikke klarer å stille på andre måter, selv om det selvsagt ikke gjelder alle.

At noen havner i uføre også uforskyldt hender jo, og de er det kanskje synd på, men jeg synes ikke veldig synd på deltakere i LF generelt - derimot så er de heldige som får så god hjelp som de får, etter at de (fleste) har falt på ræva, med seg selv å takke.

Har hvertfall sett ett par der som jeg syntes synd på, de som måtte selge huset med tap, og måtte betale ut rentene på det gamle lånet. Ellers er det mye selvforskylt, med eller uten gode grunner for det.
Men syns enkelte slipper for billig unna når det skal ryddes opp. Tror det er lettere å falle tilbake i gammelt spor hvis det ikke sved skikkelig når det ble ryddet opp. Tenker spesielt på de som slapp å selge hytta i siste program. De tok jo opp privat lån for å få unna all innkassogjeld.

Jeg har sett en god del av episodene, og jeg har til gode å synes synd på de jeg har sett

Når du tar opp forbrukslån for å betale regninger du ikke har penger til å betale, fordi du måtte ha et nytt antrekk til helgens fest, for du kan ikke bruke de 50 andre kjolene du har i skapet, fordi er jo brukt en gang før da er det faktisk noen bjeller som bør ringe noen plass.. Eller når du har 10 forskjellige kredittkort hvor du har brukt opp hele kreditt kvoten på alle kortene...

De som er med på LF har som regel alt.. Fulle kleskap med både klær og sko, barna har alt til og med klær m/lapper på, de har tipp-topp utstyr av tv, dvd, spillkonsoller etc etc...

Så den siste episoden som toppet seg med ett par med 70 tusen i mndlønn, hus til 3,1 mill, hytte til 400 tusen, naust til 70 tusen, campingvogn, 2 biler etc etc etc.. Da blir det nesten flaut å se på 🙄

Åsså kommer programlederne tilbake etter 1 mnd, og ROSER de for at de har ryddet opp i økonomien og utleverer en premie for at de har vært flinke..
Sier som MegaMie her; vi får ingen premie her i huset for å betale lån og regninger til riktig tid

Dragen skrev:

Jeg syns det er litt seint. Dette er temaer jeg diskuterer med åtteåringen min.

Jeg underviser samfunnsfag - og dermed også personlig økonomi - på videregående, og jeg er fullstendig enig med deg. Det er for seint å introdusere temaet for alvor først når ungene er 16 - da er de allerede drevne forbrukere. Dessuten er det ikke nok tid til å gå igjennom temaet grundig nok. Etter K-06 kuttet man ut økonomi som obligatorisk fag og lurte inn et par små læreplanmål i samfunnsfag i stedet. Det blir for lite, og det er ikke alle samfunnsfaglærere som kan nok om temaet heller.

Jeg har for øvrig bare sett en fire-fem episoder, og det er bare én av familiene jeg har sett jeg syntes litt synd på. Stort sett rister jeg bare på hodet over alt folk synes de må bruke penger på til tross for at de ikke har noen.

Jeg har en gang sett et amerikansk program der deltagerne åpenbart hadde "issues" som gjorde at det var synd på dem. Et eget rom der innkjøp gjort nærmest i blinde bare var kastet inn og aldri brukt fikk jo en del alarmer til å gå.

Jeg har bare sett et par episoder av LF, men der har virkelig eneste snev av sympati kommet fra at det jo i og for seg ER litt synd på folk som må reise gjennom livet med så lite i toppetasjen...

De jeg har sett har hatt en sånn "selvsagt skal jeg ha det - alle andre har jo flatskjerm/sydentur/spabehandling/merkevesker til 5000 kroner".

Jeg kjenner jeg blir utrolig sur på foreldrene deres, og syns også det var ganske typisk at hun 27-åringen med veldig vanlig jobb og syns at hun hadde krav på å leve et jet-set-liv for det gjør man jo (sjampis, taxi overalt, merkevare, flashy leilighet), ble reddet til slutt av pappaen sin.

Vi har vært litt på det kjøret det selv og det var definitivt IKKE synd på oss. Vi dreit oss rett og slett ut og brukte mer penger enn vi hadde. Vi har fått ryddet opp og ALDRI MER. Vi har fått oss en skikkelig fiskedask begge to og det trengte vi! Det er egentlig er det skikkelig flaut å innrømme at vi dreit på draget.

rine skrev:

Jeg synes det er vanskelig (og en smule rart) å sidestille alkoholisme og spiseforstyrrelser med overdreven pengebruk.

Da kan du kanskje ikke så mye om avhengighetsproblematikk? Det kan ikke jeg heller, for så vidt, men har fått med meg såpass at jeg vet at man kan utvikle et usunt avhengighetsforhold til forbruk på lik linje med mat, alkohol etc.

Det er ikke dermed sagt at det gjelder akkurat deltakerne i luksusfellen, det vet jeg ingenting om.

Men for å snakke med litt store bokstaver - om man veier 5 kilo for mye fordi man spiser stratos mens manventer på at middagen blir klar, så kan man sikkert på en enkel måte skjerpe seg og gå ned igjen. Om man er 40 kilo overvektig fordi man stadig stapper noe i munnen, enten man er sulten eller ei, for å numme psykisk ubehag - da kan man ikke skjerpe seg. Da er bildet mer komplekst, og man vil sansynligvis trenge hjelp utenfra til tankeprosesser og handlingsmønstre.

Sånn er det med å dra kortet også.
Jeg kan skjerpe meg om jeg bruker mer enn jeg har. Men den som bruker shopping for å numme psykisk ubehag kan ikke bare skjerpe seg.

Om det er synd på eller ikke?
Vi legger sikkert ulikt i det begrepet, tror jeg.

Jeg synes synd på folk som er i sterk ubalanse, jeg.

Anne C skrev:

Det er egentlig er det skikkelig flaut å innrømme at vi dreit på draget.

Bare du ikke driter på Dragen.

Dragen skrev:

Så lenge du ikke driter på Dragen, går det nok bra.

Jeg skal prøve å unngå det!

Jeg har sett et par program. På en måte syns jeg synd på dem, fordi de blotter sin manglende evne til styring PÅ TV. Det er umulig å si om det er dumskap eller andre ting som har gjort at de havnet i denne økonomiske suppa, men noen av dem fremsto vel ikke akkurat som de skarpeste.

Polyanna skrev:

Jeg kjenner jeg blir utrolig sur på foreldrene deres, og syns også det var ganske typisk at hun 27-åringen med veldig vanlig jobb og syns at hun hadde krav på å leve et jet-set-liv for det gjør man jo (sjampis, taxi overalt, merkevare, flashy leilighet), ble reddet til slutt av pappaen sin.

Utrolig pinlig å være 27, eller 37 for den del, og bli reddet av pappa. Er søren ikke sikker på om jeg hadde gjort det for mine barn, men så er jeg også 99 % sikker på at mine barn aldri kommer opp i akkurat den problemstillingen.

Zoë skrev:

Da kan du kanskje ikke så mye om avhengighetsproblematikk? Det kan ikke jeg heller, for så vidt, men har fått med meg såpass at jeg vet at man kan utvikle et usunt avhengighetsforhold til forbruk på lik linje med mat, alkohol etc.

Det er ikke dermed sagt at det gjelder akkurat deltakerne i luksusfellen, det vet jeg ingenting om.

Men for å snakke med litt store bokstaver - om man veier 5 kilo for mye fordi man spiser stratos mens manventer på at middagen blir klar, så kan man sikkert på en enkel måte skjerpe seg og gå ned igjen. Om man er 40 kilo overvektig fordi man stadig stapper noe i munnen, enten man er sulten eller ei, for å numme psykisk ubehag - da kan man ikke skjerpe seg. Da er bildet mer komplekst, og man vil sansynligvis trenge hjelp utenfra til tankeprosesser og handlingsmønstre.

Sånn er det med å dra kortet også.
Jeg kan skjerpe meg om jeg bruker mer enn jeg har. Men den som bruker shopping for å numme psykisk ubehag kan ikke bare skjerpe seg.

Om det er synd på eller ikke?
Vi legger sikkert ulikt i det begrepet, tror jeg.

Jeg synes synd på folk som er i sterk ubalanse, jeg.

Jeg synes også synd på folk som er i sterk ubalanse, jeg er bare ikke enig i at man kan bruke dette for å forklare alle slags problemer folk kunne havne i.

For å sette ting på spissen: Finnes det ikke lengre folk som er trange i nøtta, toskete eller dumme?

Jeg mistenker at når disse folka som barn kom hjem og sutret: "jammen, ALLE de andre haaaaaar!!!" så sa foreldrene at "å, ja, men skatt, da er det klart du også skal få!"

Jeg tror rett og slett de tror de HAR krav på det de mener andre har, og så får det bare gå som det går. Vi er jo også oppdratt til å tro at ingenting noengang vil gå HELT galt. Sosialdemokratiet skal nok redde oss.

Og så har vi motebladene som på lederplass kokketterer med at "denne vesken (kr7500, bare sååå verdt det, altså!!) bare SKAL jeg ha, så får visakortet bare si hva det vil. Fnis. Det hjelper jo ikke. For ikke å snakke om bertene som vifter rundt og uansett bare venter på å bli forsørget straks.

Synes ikke direkte synd på noen av dem jeg såg i de episodene jeg fikk med meg, men at mange av dem trengte hjelp, det er jeg ikke i tvil om.

Jeg syns dessuten at de bør komme tilbake til deltagerne etter seks eller 12 måneder.

En måned klarer selv jeg å skjerpe meg, uansett hva det skal være. Det må være viktigere å følge opp på litt sikt hvis det skal ha noe for seg.

Det ligger veldig mye rart inne i læreplanene både på ungdomsskolen og vgs. Læreplanforfatterne har som regel noen kjepphester som de vil ha på plass, og med mange nok kjepphester blir det lite plass til "nyttige" ting (naturfagslæreplanene er grelle eksempler på merkelig detaljstyring). Både økonomifaget på vgs, og de delene av heimkunnskapen der vi skulle innrede hybler og sette opp budsjett husker jeg som meningsfulle timer. Alt dette er vel borte nå. Deler er puttet inn litt her og der, litt i matteboka, litt i samfunnsfag. Dessverre får man ikke tid til å virkelig sette seg inn i noe som helst.