Hvert fjerde barn i Norge har blitt slått av foreldrene

Hva med ditt/dine barn?

Tenker da på alle former for slag, også klaps, eller når en mister besinnelsen en gang.

Jeg synes tallet er høyt, men tviler ikke på at det stemmer.

Link: http://www.dagbladet.no/2008/11/19/nyheter/vold/barn/innenriks/3765136/

FIkk vondt i meg jeg...
Har ikke slått jenta mi, og håper for all del at jeg aldri mister besinnelsen og gjør det! Grøss og gru. For en forferdelig opplevelse det må være for et lite barn...en trygghet som blir brutt på en måte...

Jeg tror ikke du vil få noe annet enn overveldende NEI-svar, her. I min bok (om det blir aktuelt en dag) er det forskjell på å slå et barn og å gi det en liten "klaps"/dytt i rumpa når du skal sende det inn på rommet etter at det har gjort noe slemt med vitende vilje. Jeg tror ikke noen av mine barn ville tatt varig skade av det eller følt seg mishandlet eller frarøvet trygghet av en slik handling. Da ville jeg heller følt at jeg hadde sviktet på andre områder, som hadde fått slike skjøre blomster som ikke tåler å bli irettesatt når de hadde gjort noe galt.

Dette har til orientering ikke vært aktuelt ennå, og jeg håper selvsagt at det ikke blir det. Og skulle det en gang bli gitt en dytt i rumpa på denne måten, kommer ikke jeg til å føle meg som noen barnemishandler. Det er klartekst. Jeg synes det er verre når barn ikke skjønner at det de gjør er galt, fordi de ikke har blitt straffet for sine handlinger. Den Store Verden har ikke alltid silkehansker på.

smurfine skrev:

FIkk vondt i meg jeg...
Har ikke slått jenta mi, og håper for all del at jeg aldri mister besinnelsen og gjør det! Grøss og gru. For en forferdelig opplevelse det må være for et lite barn...en trygghet som blir brutt på en måte...

Signerer.

Nei, jeg har definitivt ikke slått barna mine, men skal ærlig innrømme at jeg har tatt de litt (for) hardt i armen el ved noen få anledninger når de har trigget tålmodigheten min for mye.

Jeg kan godt forstå at noen slår barna sine - jeg har vært på nippet selv flere ganger, men sperren inni meg hindrer meg i å gjøre det. Altså; jeg skjønner hvorfor noen slår, men jeg aksepterer det ikke.

Så, ja, det å slå barn er lavmål. Men det som kanskje er like ille (eller verre) er at istedenfor å slå, kommer man med muntlige sleivspark istedet. Man synker ned på et nivå der man istedenfor å bruke fysisk avstraffelse benytter seg av psykiske metoder for å oppnå lydighet. Dette er iallfall noe jeg jobber hardt med når jeg virkelig sprekker - slå gjør jeg jo ikke, men jeg skal heller ikke psyke ut barna mine og komme med nedlatende og negative ord om dem bare fordi jeg er sint på dem og oppførselen deres.

Jeg slår ikke barna mine. Ikke knipser jeg eller dasker dem heller.
- For meg skal man behandle barna sine slik man selv vil bli behandlet. Da utgår all form for fysisk avstraffelse.

Ingen av våre unger har blitt slått, knipset eller dasket. Det kommer ikke til å skje heller.

Nei, aldri. Ikke et klaps engang.

Storesøster har blitt klapset på hånden da hun var liten, det var fordi svigerrinnen gjorde det med sine barn og det visstnok skulle funke for å holde henne unna ting i leiligheten vår. Første ungen og ville liksom gjørde alt rett. Jatta!
Jeg gjorde ikke det èn gang til!

Ikke funket det med hennes barn heller, selv om de ble klapset på hånden og knipset på munnen til de begynte på skolen.:(

Nei, takk og lov!

Jeg er rødglødende motstander av å bruke vold. Og jeg mener at hvis en voksen ville oppfattet noe som vold så er det vold mot et barn også.

Hvis jeg ypper mot sjefen min på jobben så godtar jeg ikke å bli klapset. Hvis jeg forsyner meg med masse saus til middag (jeg spiser ikke kaker så jeg bruker saus som eksempel isteden) og drømmeprinsen smekker meg over hånden så ville han blitt oppgradert til en mann som virker.

Og selv om det er aldri så fristende så riser jeg ikke gamle damer på rompa når de oppfører seg uspiselig heller.

For meg er det en selvfølge at alt dette også praktiseres overfor de som er mindre enn meg - enten de er småvokste eller barn eller hva som helst 🙂

Dessuten har jeg til overs å se at noen blir snille og glade av juling, og jeg har et mål om at gullungene skal være snille og glade. (Og litt kule så de ligner på mora 😉)

Cazandra skrev:

Storesøster har blitt klapset på hånden da hun var liten, det var fordi svigerrinnen gjorde det med sine barn og det visstnok skulle funke for å holde henne unna ting i leiligheten vår. Første ungen og ville liksom gjørde alt rett. Jatta!
Jeg gjorde ikke det èn gang til!

Ikke funket det med hennes barn heller, selv om de ble klapset på hånden og knipset på munnen til de begynte på skolen.:(

Fy søren - knipset på munnen! :koke over:
Takk for at du ikke gjør det med dine. De er nok både gladere og tryggere enn svigerinnens? 🙂

Nei, slå gjør jeg ikke. Vil ikke at ungene skal bli redd meg. Men å ta dem hardt i armen når de nekter å høre har jeg nok gjort ja. Eller tatt dem under armen å gått ut av butikken eller noe sånt. Det er greit. Prøver å passe på hva jeg sier i kampens hete også.

Våre barn har aldri vært i nærheten av å bli slått, knipset eller dasket. Jeg har et temperament som ikke er helt bra, men jeg håper inderlig jeg aldri mister besinnelsen så til de grader at jeg slår.

smilefjes skrev:

Fy søren - knipset på munnen! :koke over:
Takk for at du ikke gjør det med dine. De er nok både gladere og tryggere enn svigerinnens? 🙂

De ble knipset når de spyttet eller sa stygge ord.😡
Ungene er eldre og blir neppe lagt hånd på nå;9,12 og 15. Håper dette er noe de har snakket om. Ser ihvertfall ut som en trygg og harmonisk familie nå, så harmonisk det kan bli med snart 3 tenåringer!;)

Majsa skrev:

Våre barn har aldri vært i nærheten av å bli slått, knipset eller dasket. Jeg har et temperament som ikke er helt bra, men jeg håper inderlig jeg aldri mister besinnelsen så til de grader at jeg slår.

Signerer denne! Innrømmer at jeg har brølt litt i kampens hete, men aldri har jeg eller mannen vært fysiske. Har bært henne inn på rommet en og annen gang, men ikke i hardhent forstand.

Jeg innrømmer at jeg har tatt litt hardt i armene på gutta, men ikke noe mer.

Jeg har slått storesøster en gang, hun ville ikke slutte å slå meg, jeg holdt henne fast, ba henne om å slutte å slå. Sa at: nå setter jeg deg ned og du har ikke lov til å slå. Slår du meg, så slår jeg deg. Hun slo, så jeg slo tilbake. (Jeg var bare så vidt borti henne, men jeg var så lei av at hun slo meg og lillebroren som ikke var så gammel at jeg visste ikke hva annet jeg skulle gjøre.)

Smilefjes sa det veldig bra.

alfaCharlie skrev:

Smilefjes sa det veldig bra.