Hvert fjerde barn i Norge har blitt slått av foreldrene

Jeg har gjort noe sånt som annemede. Det har vært et par ganger når han har slått (han har perioder hvor han slår meg og pappaen mye) at jeg har sagt at det er vondt. Når han slår gang nr 15 og hyler at det ikke er vondt (for meg), så har jeg to ganger gjort det tilbake (ikke hardt) for så å spørre hvordan det føltes. Han er 3.5 år og vet at han ikke skal slå.

Jeg mener egentlig at det var feil av meg. Men han slår oss hver dag og temmelig vondt noen ganger. Så i kampens hete har jeg altså valgt en ny strategi. Han har da holdt opp, ble nok litt satt ut. Jeg må legge til at jeg ikke gjorde det av sinne, pratet hele tiden rolig om at ingen liker å bli slått.

Men er altså ikke stolt av det,.

annemede skrev:

Jeg har slått storesøster en gang, hun ville ikke slutte å slå meg, jeg holdt henne fast, ba henne om å slutte å slå. Sa at: nå setter jeg deg ned og du har ikke lov til å slå. Slår du meg, så slår jeg deg. Hun slo, så jeg slo tilbake. (Jeg var bare så vidt borti henne, men jeg var så lei av at hun slo meg og lillebroren som ikke var så gammel at jeg visste ikke hva annet jeg skulle gjøre.)

Godt å høre. Dette har jeg også nemlig gjort en gang. Jeg følte meg helt grusom etterpå. Hun dæljet løs på meg og broren sin veldig lenge, og så svarte jeg at jeg kom til å slå henne hvis hun ikke sluttet. Jeg var knapt borti henne, men hun hylte som en stukket gris.

I tillegg har jeg dyttet henne. Da knerten var helt liten var hun ram på å slå lillebroren sin mens jeg ammet. Siden jeg var ganske fastlåst i situasjonen holdt jeg henne borte med makt med en arm, mens den andre ble brukt på å amme. Dette har jeg ingen dårlig samvittighet for overhode. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg ellers skulle gjort.

Ikke så veldig overraskende estimat det der. Og mørketallene kjenner man jo ikke. Helt vanlig med korporal disiplinering av barn i andre kulturer og det var vanlig her til lands for ikke mange tiår siden. Utfordringen blir for barneversmyndigheter og politikere å TØRRE å konfrontere problemet og ikke la det skli under det bedagelige, politisk korrekte sløret av å være "kultur". I Oslo-regionen kan det se ut til at det er et slags apartheid innen barnevernet, der etnisk norske barn fanges opp av nettverket, mens innvandrerbarn må leve med korporal avstraffelse fordi det er deres "kultur" Muligens skulle en også tørre å se på sosialiseringen av barn, er det slik at jenter slås mer enn gutter i kulturkretser der vold er utbredt?

Ai, brannfakkel-innlegg dette. Snurr videre!

Brutus_ skrev:

Ikke så veldig overraskende estimat det der. Og mørketallene kjenner man jo ikke. Helt vanlig med korporal disiplinering av barn i andre kulturer og det var vanlig her til lands for ikke mange tiår siden. Utfordringen blir for barneversmyndigheter og politikere å TØRRE å konfrontere problemet og ikke la det skli under det bedagelige, politisk korrekte sløret av å være "kultur". I Oslo-regionen kan det se ut til at det er et slags apartheid innen barnevernet, der etnisk norske barn fanges opp av nettverket, mens innvandrerbarn må leve med korporal avstraffelse fordi det er deres "kultur" Muligens skulle en også tørre å se på sosialiseringen av barn, er det slik at jenter slås mer enn gutter i kulturkretser der vold er utbredt?

Ai, brannfakkel-innlegg dette. Snurr videre!

Ditt??

Egentlig ikke. 😮

Hei.

FarOutFishing skrev:

Ingen av våre unger har blitt slått, knipset eller dasket. Det kommer ikke til å skje heller.

Signerer denne.

Vimsen skrev:

Ditt??

Egentlig ikke. 😮

Hei.

Hei. Ny bruker vet du, så ikke godt å vite 😉

....eller 😮 ?

Tror du kan være trygg, Brutus.:)

Nei. Noen brannfakkel vil jeg vel ikke kalle det innlegget. Jeg tror du har helt rett. Jeg bor på Oslo Øst, og ser jo forholdsvis jevnlig små barn som blir slått litt. Dette skjer utelukkende av folk med en annen etnisk opprinnelse. Jeg tror vel ikke dermed at ingen "norske" barn blir slått, men at dette foregår mer i det skjulte.

På den annen side; de som slår ungene sine mens vi andre ser på. Gjør de verre ting med ungene sine hjemme? Kanskje ikke; de har ikke de samme sperrene på at det er galt å slå små barn, og derfor så gjør de det uten å tenke på hvordan vi som ser det oppfatter situasjonen. Mange andre kulturer har jo en helt annen privatsone enn det vi nordmenn har.

*slettet*

Lucifer skrev:

Nei, slå gjør jeg ikke. Vil ikke at ungene skal bli redd meg. Men å ta dem hardt i armen når de nekter å høre har jeg nok gjort ja. Eller tatt dem under armen å gått ut av butikken eller noe sånt. Det er greit. Prøver å passe på hva jeg sier i kampens hete også.

Signerer

Jeg har ikke klapset, slått eller noe sånt. Men jeg har i handlingens hete grepet henne hardt i armen.

Nei, ikke som jeg vet om. Jeg tror faktisk aldri jeg har tatt Poden hardt i armen en gang. Jeg har blitt en mer tålmodig forelder enn det jeg trodde på forhånd, men så har jeg fått et lite utfordrende pode også da. Hittil.

Triste tall. Dog ikke veldig overraskende, dessverre.

Eldstemann her i huset har et par ganger fått klaps da han var yngre og klikka fullstendig i trassanfall. Jeg var alene om omsorgen, student og uten nettverk og fryktelig sliten i perioder. Dette er noe som fortsatt plager meg veldig, og jeg er fast bestemt på at det ikke er noe jeg har tenkt å gjøre flere ganger.

Dette er ikke overraskende. Jobbet et drøyt halvår i barnevernet og en av oppgavene var registrering av bekymringsmeldinger, jeg ble mildt sagt sjokkert over hvor mye familievold det er.
Ingen av mine barn har blitt slått.

Ingen av barna våre har blitt slått. Eldstemann har fått et dytt i rumpa når han skulle inn på badet e.l. Og har vel tatt for hardt i armen, men det prøver jeg å la være. Vet jo hvor vondt det kan være. 🙁

Nei, ingen av oss har slått barna våre, men jeg har knipset mildt på fingrene av et trassanfall. Dette var før min forumkarriære og noe venninnen min pleide å gjøre med sine barn. Jeg gjorde det ikke igjen.

Jeg nekter å svare "ja" i denne pollen av den grunn altså!

Såvidt jeg vet har ingen av barna våre blitt slått eller dyttet på. Jeg har tatt Tigerungen hardt i armen en gang. Jeg likte det virkelig ikke, og sa unnskyld med en gang. Har ikke gjort det igjen. Jeg har også et grusomt temperament, men har lært meg å bare sperre tankene med en gang jeg blir i nærheten av å bli fristet til å gjøre noe fysisk. I tillegg prøver jeg så godt jeg kan å veie mine ord nøye. I tillegg til at jeg lærer meg mer og mer å ikke irettesette henne foran andre.

Brutus_ skrev:

Muligens skulle en også tørre å se på sosialiseringen av barn, er det slik at jenter slås mer enn gutter i kulturkretser der vold er utbredt?

Jeg vet ikke hvordan det er i andre kulturer, men i norsk, og også europeisk kultur, blir gutter slått mer enn jenter. Nå kommer det litt an på hva man regner som det "å slå", men gutter blir i alle fall oftere utsatt for mer alvorlige fysiske avstraffelser enn jenter.

Irma skrev:

Triste tall. Dog ikke veldig overraskende, dessverre.

Du er ikke overrasket over at hvert fjerde barn i Norge er blitt slått? Jeg må medgi at jeg synes det er høye tall, jeg må si det.

Benzo skrev:

Dette er ikke overraskende. Jobbet et drøyt halvår i barnevernet og en av oppgavene var registrering av bekymringsmeldinger, jeg ble mildt sagt sjokkert over hvor mye familievold det er.

Jeg skjønner at det er tøfft å sitte i en slik jobb, men det gir vel neppe et statistisk bilde av vold i hjemmet? I en slik jobb tror jeg alle må bli overveldet av antall saker. Og klart, en sak er en sak for mye, men jeg tror ikke man får et generelt innblikk i hverdagen i de tusen hjem av en slik jobb.

Lille har ikke blitt utsatt for vold og det kommer ikke til å skje heller så lenge jeg er tilstede og kan forhindre det.
Vold gjør ingenting positivt for noen. Det finnes så uendelig mange andre måter å løse ting på enn ved bruk av vold.
Men, nå skal det sies, hadde noen brukt vold mot Lille, så hadde jeg nok vært tilbøyelig til å gjøre igjen på hennes vegne, men det er en annen diskusjon.

him skrev:

Jeg skjønner at det er tøfft å sitte i en slik jobb, men det gir vel neppe et statistisk bilde av vold i hjemmet? I en slik jobb tror jeg alle må bli overveldet av antall saker. Og klart, en sak er en sak for mye, men jeg tror ikke man får et generelt innblikk i hverdagen i de tusen hjem av en slik jobb.

Skjønner ikke helt hva du mener, men mulig jeg er blond.
Selvfølgelig får man ikke innblikk i alles hjem, men jeg tenker at når så mange saker ved dette barnevernkontoret omhandler vold, så tør jeg ikke tenke på hvor mange hjem det utøves vold i, som ikke er under barnevernet. Jeg tror det er skyhøye mørketall når det kommer til familievold.