Hvert fjerde barn i Norge har blitt slått av foreldrene

Benzo skrev:

Skjønner ikke helt hva du mener, men mulig jeg er blond.

Jeg mente at du sitter i en situasjon hvor folk melder inn problemer, det gir ikke innblikk i hvor mange som har problemer. For å vite det må du også ha kjennskap til alle som ikke har problemer.

Benzo skrev:

Jeg tror det er skyhøye mørketall når det kommer til familievold.

Det vil alltid være mørketall i slike saker. I slike saker vil det også være de som melder inn partneren sin for vold på feil grunnlag. Derfor blir det mye opp til hva man tror. Jeg mener det er viktig at man er åpen for at man faktisk ikke vet de reelle tallene.

Ja, nå trenger jeg mattehjelp. Artikkelen sier at 100.000 barn lever med vold i hjemmet. Nå er vi 4 769 100 mennesker i dette landet (hentet tallet fra ssb, ble kanskje litt vel nøyaktig), er bare 400.000 av de barn? Altså under 10% barn?

Jeg har skjekket selv. Redd Barna sier at 1/4 av befolkningen i Norge per definisjon er barn, dvs under 18 år (Link her).

Det er forskjell på at de har blitt slått og at de lever med vold, kan dermed være noen definisjonsgrenser ute og gå her.

Det fødes ca 60k barn i året, så da skulle det være 60k * antall år de er barn som er antall barn. Setter vi grensen på 18 år, så ender vi med 1080k barn og det blir jo ikke så langt unna fjerdedelen av oss det.

him skrev:

Ja, nå trenger jeg mattehjelp. Artikkelen sier at 100.000 barn lever med vold i hjemmet. Nå er vi 4 769 100 mennesker i dette landet (hentet tallet fra ssb, ble kanskje litt vel nøyaktig), er bare 400.000 av de barn? Altså under 10% barn?

SSB sier:

1. januar 2008 hadde Norge 1 099 300 registrerte bosatte barn.
Barn og unge utgjorde dermed 23 prosent av hele befolkningen ved siste årsskifte.

: også nøyaktig:

Jeg ser at SSB opererer med kategorien "barn og unge", og disse er da 0-17 år. Kan det finnes en offisiell inndeling i hva som er barn og hva som er unge, mon tro?

smilefjes skrev:

Det fødes ca 60k barn i året, så da skulle det være 60k * antall år de er barn som er antall barn. Setter vi grensen på 18 år, så ender vi med 1080k barn og det blir jo ikke så langt unna fjerdedelen av oss det.

Du kom til å gjøre det strålende på jobbintervju til et konsulentbyrå. Eller du er kanskje konsulent allerede?

him skrev:

Jeg vet ikke hvordan det er i andre kulturer, men i norsk, og også europeisk kultur, blir gutter slått mer enn jenter. Nå kommer det litt an på hva man regner som det "å slå", men gutter blir i alle fall oftere utsatt for mer alvorlige fysiske avstraffelser enn jenter.

.

Jeg bare leste i intervju med en indisk jente som lever i skjul fra familien sin, at det er et infløkt kjønns-/aldersbasert statushierki i hver storfamilie, der gutter allerede i ung alder lærer at korporal tukt av kvinner er ok. De ser det og det er akseptert adferd. Mitt inntrykk er at dette temaet er et av de mest tabubelagte i nyere norsk sosialhistorie. Ikke bare for det er kompromitterende for de kulturer dette er utbredt, men ikke minst, uviljen fra norske sosialmyndigheter sin side til å erkjenne at dette faktisk er noe som foregår.

Jeg hverken slår, dasker eller knipser. Det er imot mine prinsipper. Mannen hadde nok ikke like konsekvent oppfatning, men jeg har gitt beskjed om at det ikke er godtatt oppførsel mot barn.

Brutus_ skrev:

Jeg bare leste i intervju med en indisk jente som lever i skjul fra familien sin, at det er et infløkt kjønns-/aldersbasert statushierki i hver storfamilie, der gutter allerede i ung alder lærer at korporal tukt av kvinner er ok.

Ja, enig. Jeg er klar over at i mange andre kulturer er det å være voldelig mot kvinner "bedre" (kulturelt sett) enn å være voldelig mot menn. Dette har med den verdien disse kulturene tillegger kvinner og menn. Grunnen til at menn (og gutter) blir mer slått i vestlig kultur har ikke noe med den verdien de blir tillagt, men at menn skal være "tøffere", "tåle mer" etc

Brutus_ skrev:

Ikke så veldig overraskende estimat det der. Og mørketallene kjenner man jo ikke. Helt vanlig med korporal disiplinering av barn i andre kulturer og det var vanlig her til lands for ikke mange tiår siden. Utfordringen blir for barneversmyndigheter og politikere å TØRRE å konfrontere problemet og ikke la det skli under det bedagelige, politisk korrekte sløret av å være "kultur". I Oslo-regionen kan det se ut til at det er et slags apartheid innen barnevernet, der etnisk norske barn fanges opp av nettverket, mens innvandrerbarn må leve med korporal avstraffelse fordi det er deres "kultur" Muligens skulle en også tørre å se på sosialiseringen av barn, er det slik at jenter slås mer enn gutter i kulturkretser der vold er utbredt?

Ai, brannfakkel-innlegg dette. Snurr videre!

Kanskje er det en brannfakkel av et innlegg, men jeg deler dessverre ditt syn.

Uff, jeg håper virkelig at jeg aldri vil synke så lavt at jeg kan slå barna mine. Men det sagt så er jeg enig med en annen her som sa at hun kunne skjønne at noen har kommet til å gjort det, uten at jeg syns det er noe mer akseptabelt av den grunn. Men det er veldig forskjell på å ha mistet besinnelsen og fiket til et barn en gang enn å daglig denge ungene sin liksom! Igjen, ikke at jeg syns at noen av delene er akseptabelt. Jeg husker å ha blitt fiket til som barn et par ganger, men jeg ville ikke akkurat gått rundt og sagt at jeg levde med vold i hjemmet liksom.

Anne C skrev:

Jeg innrømmer at jeg har tatt litt hardt i armene på gutta, men ikke noe mer.

Ja det har hendt her også, men stort sett så er høy stemme når ho mor smeller.

Store utfordinger latent når norsk barnevernslovgivning skal gjelde mennesker som mangler grunnleggende respekt for den, ligger i kortene at ansatte skal ha baller for ikke å la seg føre av press:

http://www.dagbladet.no/2010/02/16/nyheter/innenriks/etterlyst/10432587/

Nei, heldigvis ikke.

Gammel tråd dette her da.

Hoster opp gammel tråd, Brutus?

Vel kan jeg bli temmelig frustrert noen ganger når begge bestemmer seg for å være umulige samtidig (og gjerne hele dagen og de dagene jeg er mest trøtt), men jeg kunne aldri lagt hånd på dem. Verken klaps, ris, slåing eller noen former for fysisk avstraffing. Gjør man dette én gang mot barnet er det nok til at det alltid vil ha frykt for å få flere slike i lignende situasjoner, og jeg unner ingen å skulle leve med denne frykten hengende over seg

Jeg kan heller aldri forestille meg hvordan noen virkelig tror at fysisk avstraffing er løsningen på et problem. Hadde barna mine sluttet å hyle om jeg hadde klapset dem? Neppe. Hadde de lært å oppføre seg om jeg klapset dem? Rundt meg, ja, av frykt for å få flere klaps, men uten å virkelig skjønne hvorfor de skulle oppføre seg annerledes. Nei, folk som må ty til slike metoder bør heller søke hjelp til å håndtere sinnet sitt på en mer konstruktiv måte. Jeg tviler på at de kan ha det godt med seg selv.

Ups, ser nå at det er gammel tråd (men temaet blir vel ikke uaktuelt med det første så la gå.) Jeg syns forøvrig det er like ille å se voksne som rykker barna hardt i armen, og nærmest haler dem etter armen ut av butikken eller andre steder det måtte finne på å skape seg. Jeg tipper de fleste ikke ser på dette som skadelig, men det kan faktisk gi alvorlige skader i skulderleddet på barna og frarådes på det sterkeste av helsepersonell som jobber med slike skader.

Ja, det har jeg gjort. Klaps på rompa et par ganger hver på de to eldste, en mistet-besinnelsen-ørefik i all offentlighet på minsten. Alt er selvsagt totalt uakseptabelt.

Bauche skrev:

Jeg slår ikke barna mine. Ikke knipser jeg eller dasker dem heller.
- For meg skal man behandle barna sine slik man selv vil bli behandlet. Da utgår all form for fysisk avstraffelse.

Må bare si meg helt enig. Er grusomt at vi voksne tror vi kan heve oss over barn på den måten, kan gi barna våre psykiske problemer og ikke minst sosiale problemer, nei, vi er voksne og har valgt frivillig å sette barn til denne verden, de har ikke noe valg, så la oss gi de en trygg, kjærlig og god fremtid..